< Hebreerne 3 >

1 Difor, heilage brør, som er luthavande i eit himmelsk kall! sjå på den apostel og øvsteprest som me kjennest ved, Jesus,
Por esta razón, hermanos santos, llamados por Dios para tener una parte en el cielo, piensen en Jesús, el representante y sumo sacerdote de nuestra fe;
2 han som var tru mot den som gjorde honom dertil, liksom og Moses var i heile hans hus!
El que fue fiel a Dios, que le dio su lugar, como lo hizo Moisés en toda su casa.
3 For denne er halden so mykje større æra verd enn Moses, som den som hev bygt huset, hev større æra enn huset sjølv.
Y era correcto que este hombre tuviera más honor que Moisés, así como el que construye una casa tiene más honor que la casa.
4 Kvart hus er det einkvan som byggjer, men den som hev bygt alt, det er Gud.
Porque cada casa tiene un constructor; pero el constructor de todas las cosas es Dios.
5 Og Moses var vel tru i heile hans hus som ein tenar til å vitna um det som skulde verta tala,
Y ciertamente Moisés guardó la fe como siervo en toda su casa, y como testigo de lo que se iba a decir más tarde;
6 men Kristus stend som son yver huset hans; og hans hus er me, so framt me held vårt frimod og den voni me rosar oss av, fast alt til enden.
Pero Cristo como un hijo, sobre esta casa de Dios que somos nosotros, si mantenemos nuestros corazones fijos en la esperanza alegre y cierta hasta el final.
7 Difor, som den Heilage Ande segjer: «I dag, um de høyrer hans røyst,
Y así, como dice el Espíritu Santo: Hoy, si permites que su voz venga a tus oídos,
8 so forherd ikkje dykkar hjarto som på argingsstaden på freistingsdagen i øydemarki,
No seas duro de corazón, como cuando me hiciste enojar, en el día de la prueba en el desierto,
9 der federne dykkar freista meg; dei prøvde meg, endå dei såg mine gjerningar i fyrti år.
Cuando tus padres me pusieron a prueba, y vieron mis obras durante cuarenta años.
10 Difor harmast eg på denne ætti og sagde: «Dei fer alltid vilt i hjarta; » men dei kjende ikkje mine vegar,
Y causaron que me enojara con esta generación, y dije: En todo momento están extraviados en sus corazones, y no han querido conocer mis caminos;
11 so eg svor i min vreide: «Sanneleg, dei skal ikkje koma inn til mi kvila!»»
Y enojado, hice un juramento, diciendo: No pueden venir a mi reposo.
12 Sjå til, brør, at det ikkje i nokon av dykk skal vera eit vondt, vantruande hjarta, so han fell frå den livande Gud!
Hermanos míos, tengan cuidado de que no haya en ninguno de ustedes, por casualidad, un corazón malvado sin fe, apartándose del Dios viviente:
13 Men påminn kvarandre kvar dag, so lenge som det heiter: «i dag», so ikkje nokon av dykk skal verta forherd ved dåring av syndi!
Pero den consuelo unos a otros todos los días mientras permanezca el día de hoy; para que ninguno de ustedes se endurezca por el engaño del pecado;
14 For me hev fenge lut med Kristus, so framt me held vår fyrste fulle vissa fast til enden.
Porque si guardamos la fe que teníamos al principio, aun hasta el fin, tenemos parte con Cristo;
15 Når det vert sagt: «I dag, um de høyrer hans røyst, so forherd ikkje dykkar hjarto som på argingsstaden, »
Como se dice: Hoy, si permites que su voz llegue a tus oídos, no seas duro de corazón, como cuando lo hiciste enojar.
16 kven var då dei som høyrde og arga honom? Var det ikkje alle dei som gjekk ut or Egyptarland ved Moses?
¿Quiénes lo provocaron después de haber oído su voz? ¿No fueron todos los que salieron de Egipto con Moisés?
17 Men kven var det han harmast på i fyrti år? var det ikkje på deim som hadde synda, so deira kroppar fall i øydemarki?
¿Y con quién estuvo enojado durante cuarenta años? ¿No fue con los que hicieron el mal, que murieron en el desierto?
18 Og kven var det han svor um, at dei ikkje skulde koma inn til hans kvila, utan um deim som var vantruande?
¿Y a quiénes juró que no vendrían al lugar de reposo? ¿No fue a los que fueron en contra de sus órdenes?
19 So ser me då at dei ikkje kunde koma inn for vantru skuld.
Entonces vemos que no pudieron entrar porque no creyeron.

< Hebreerne 3 >