< Hebreerne 2 >

1 Difor skal me so mykje meir agta på det me hev høyrt, so me ikkje skal driva undan.
Puleino lusutu tuviekhe mbulongolo ukhulutilila khugala ugutuga pulikhe, ukhuta putulekhe ukhulengiwa khutale nago
2 For dersom det ord som var tala ved englar, stod fast, og kvar misgjerd og ulydnad mot det fekk si rettferdige løn,
Ulwakhuva yiegave uvujumbwe uvuvaunchoviwe na vasuhwa vwa yielweli, pukhila vunangi nuvugalukhi vukyupilila uluvungu iwene.
3 kor skal då me sleppa undan, um me ikkje vyrder so stor ei frelsa? den som fyrst vart forkynt ved Herren og er komi vitnefast til oss ved deim som høyrde honom,
Putukavaga ndakhiikhi ukhwipokha uvupokhi uvuvaha noluvu? — uvupokhi vuwa pavutanchi wa nchoviwe Nutwa nukhuvonekha khulyufwe nakhuvala uvuvapulikhe.
4 med di Gud vitna med både ved teikn og under og ymse kraftverk og tildeiling av den Heilage Ande etter sin vilje.
U Nguluve voope avuvonisye khufihwani, nifidego, na mumbombo imbaha inchilipapingi, nakhuvuvonole wa mepo umbalanche inchuanchigavile ukhu kongana nuvunogwe wa mwene yuywa.
5 For det var ikkje under englar, han lagde den komande verdi som me talar um.
U Nguluve sakhiviekhe eikhilunga ikhikoncha, eikhyutukhukhinchovelela inongwa ncha kyeene, pasi pa vasuhwa.
6 Men ein hev vitna ein stad og sagt: «Kva er eit menneskje, at du kjem det i hug, eller ein menneskjeson, at du ser til honom?
Puleino umunu nongi atuvuliele aponu nongi vuita, “Umunu vie veeni, pu ave vakhu kumbukha? Pamo mwana va munu, nekhe undolelee?
7 du gjorde honom lite lægre enn englarne; med herlegdom og æra krynte du honom og sette honom yver dei verk dine hender gjorde;
Upelile umunu ukhuva ideebe ukhulutilila avasuhwa; ufwulinche uluding'olielo lwa wudwaadwa nu lwimikho. (Nchingahincha: amamenyu aga. “Umbikhile pakyanya pa mbombo nchakho, gasimuli mbusimbe uwukhatale.)
8 alle ting lagde du under hans føter.» For då han lagde alle ting under honom, so tok han ingen ting undan som ikkje er honom underlagd; men no ser me endå ikkje at alle ting er honom underlagde.
Uviekhile khila khinu pasi pamalunde gakho.” puleino uNguluve aveikhile khila khinu pasi pa munu. Sakhile khile khinu kyukyooni khikyo khisikhuli pasi pa mwene. Puleino ulu lieno satwilola tukhaale khila khinu khingave pasi pamwene.
9 Men den som var gjord lite lægre enn englarne, Jesus, honom ser me, av di han leid dauden, krynt med herlegdom og æra, so han ved Guds nåde skulde smaka dauden for alle.
Paninie niyo, twilola umwene uviapeliwe mukhasekhe pasi ukhulutiliela avasuhwa— uYesu, uvi, savule yavunkuvilwa wamwene nuvufwe wa mwene, afwalei nchiwe uludinglulielo lwa wudwadwanu khwi mikhiwa. Pu leino nduhungu lwa Nguluve uYesu avonji nche uvufwe wa mwene, savuli ya munu uvie avenchaga.
10 For det sømde seg honom som alt er til for, og som alt er til ved, då han førde mange born til herlegdom, ved lidingar å fullenda frelse-hovdingen deira.
Lwale lunoomu ukhuta uNguluve, ulwakhuva khila khinu pukhile savuli ya mwene nukhugendela mumweene, aanogile ukhwincha na vaana vavingi mbudwaaada nukhuva anogile ukhupela eindongonchi mumbupokhi vwavo vadulufu mumbo nkuvilwa wa mwene.
11 For både den som helgar, og dei som vert helga, er alle av ein; difor skjemmest han ikkje ved å kalla deim brør,
Ulwakhuva vuvavieli ula uviveikha ulwimikho navala uvuviveikhiwa ulwimikho, vooni vihuma mukhivumbukhu khimo, uNguluve ulwakhuv khu eili ula uvikhuvaveikha ulwimikho khwa Nguluve sifwa isoni ukhuta valukolwe.
12 når han segjer: «Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, eg vil lovsyngja deg midt i lyden; »
Iita, “Yanikhuvavula eilitaw lyakho khuva lukololwango, yanikhwimba ukhuta uve ukhuhuma igati mundulundamano.”
13 og atter: «Eg vil setja mi tru til honom; » og atter: «Sjå, her er eg og dei born Gud hev gjeve meg.»
Hange iita, “Yanikhwide ekha mumwene.'” Na khange, “'Lola apa punile na vaana uvu uNguluve amele.”
14 Då no borni hev kjøt og blod saman, so vart han og på dilik måte samhavande deri, for at han ved dauden skulde gjera den til inkjes som hadde daudens velde, det er djevelen,
Pulieno ulwakhuva avaana va Nguluve vooni vikyupilila umbili nu kisa, vuvuwa na yu Yesu aupilile ifinu filafila, ukhuta ukhugendela mbufwe akave ukhufweeyula ula uvyalienuvu vaha wa vufwe, uvi uyu vindugu.
15 og fria ut alle deim som av rædsla for dauden var i trældom all si livstid.
Eiyi yale ewo ukhuta avaveikhe mbulegeefu vala vooni uvu ukhugenela mbudwanchi wavufwe vataamage imilamile gyavo gyooni mutwa.
16 For englar han tek seg då vel ikkje av, men Abrahams ætt tek han seg av.
Mbwayielweli savasuhwa uvuikhuvatanga. Puleino ikhuvalanga avanki vumbukhu khya Abrahamu.
17 Difor laut han verta brørne sine lik i alle ting, so han kunde verta ein miskunnsam og trufast øvsteprest for Gud til å gjera soning for synderne åt folket.
Puleino yale lusutu umweene ave ndavalukololwe vamwene munjila nchooni, Ukhuta pu ave intekhenchi umbaha unyakhisa hange igoloofu khuvaanu va Nguluve, nu khuta ave na makha gakhuhumya ulusyiekhilo lwa mbivi ncha vaanu.
18 For av di han sjølv hev lide og vore freista, so kann han koma deim til hjelp som vert freista.
Ulwakhuva uYiesu yuywa nkuvilwe nukhugeliwa alienamakha gakhuvalanga vala avaviseliwa.

< Hebreerne 2 >