Hebreerne 2

1 Difor skal me so mykje meir agta på det me hev høyrt, so me ikkje skal driva undan.

For this reason we should give heed more abundantly to the things [we have] heard, lest in any way we should slip away.

2 For dersom det ord som var tala ved englar, stod fast, og kvar misgjerd og ulydnad mot det fekk si rettferdige løn,

For if the word which was spoken by angels was firm, and every transgression and disobedience received just retribution,

3 kor skal då me sleppa undan, um me ikkje vyrder so stor ei frelsa? den som fyrst vart forkynt ved Herren og er komi vitnefast til oss ved deim som høyrde honom,

how shall we escape if we have been negligent of so great salvation, which, having had its commencement in being spoken [of] by the Lord, has been confirmed to us by those who have heard;

4 med di Gud vitna med både ved teikn og under og ymse kraftverk og tildeiling av den Heilage Ande etter sin vilje.

God bearing, besides, witness with [them] to [it], both by signs and wonders, and various acts of power, and distributions of [the] Holy Spirit, according to his will?

5 For det var ikkje under englar, han lagde den komande verdi som me talar um.

For he has not subjected to angels the habitable world which is to come, of which we speak;

6 Men ein hev vitna ein stad og sagt: «Kva er eit menneskje, at du kjem det i hug, eller ein menneskjeson, at du ser til honom?

but one has testified somewhere, saying, What is man, that thou rememberest him, or son of man that thou visitest him?

7 du gjorde honom lite lægre enn englarne; med herlegdom og æra krynte du honom og sette honom yver dei verk dine hender gjorde;

Thou hast made him some little inferior to the angels; thou hast crowned him with glory and honour, [and hast set him over the works of thy hands; ]

8 alle ting lagde du under hans føter.» For då han lagde alle ting under honom, so tok han ingen ting undan som ikkje er honom underlagd; men no ser me endå ikkje at alle ting er honom underlagde.

thou hast subjected all things under his feet. For in subjecting all things to him, he has left nothing unsubject to him. But now we see not yet all things subjected to him,

9 Men den som var gjord lite lægre enn englarne, Jesus, honom ser me, av di han leid dauden, krynt med herlegdom og æra, so han ved Guds nåde skulde smaka dauden for alle.

but we see Jesus, who [was] made some little inferior to angels on account of the suffering of death, crowned with glory and honour; so that by the grace of God he should taste death for every thing.

10 For det sømde seg honom som alt er til for, og som alt er til ved, då han førde mange born til herlegdom, ved lidingar å fullenda frelse-hovdingen deira.

For it became him, for whom [are] all things, and by whom [are] all things, in bringing many sons to glory, to make perfect the leader of their salvation through sufferings.

11 For både den som helgar, og dei som vert helga, er alle av ein; difor skjemmest han ikkje ved å kalla deim brør,

For both he that sanctifies and those sanctified [are] all of one; for which cause he is not ashamed to call them brethren,

12 når han segjer: «Eg vil forkynna ditt namn for mine brør, eg vil lovsyngja deg midt i lyden; »

saying, I will declare thy name to my brethren; in [the] midst of [the] assembly will I sing thy praises.

13 og atter: «Eg vil setja mi tru til honom; » og atter: «Sjå, her er eg og dei born Gud hev gjeve meg.»

And again, I will trust in him. And again, Behold, I and the children which God has given me.

14 Då no borni hev kjøt og blod saman, so vart han og på dilik måte samhavande deri, for at han ved dauden skulde gjera den til inkjes som hadde daudens velde, det er djevelen,

Since therefore the children partake of blood and flesh, he also, in like manner, took part in the same, that through death he might annul him who has the might of death, that is, the devil;

15 og fria ut alle deim som av rædsla for dauden var i trældom all si livstid.

and might set free all those who through fear of death through the whole of their life were subject to bondage.

16 For englar han tek seg då vel ikkje av, men Abrahams ætt tek han seg av.

For he does not indeed take hold of angels [by the hand], but he takes hold of the seed of Abraham.

17 Difor laut han verta brørne sine lik i alle ting, so han kunde verta ein miskunnsam og trufast øvsteprest for Gud til å gjera soning for synderne åt folket.

Wherefore it behoved him in all things to be made like to [his] brethren, that he might be a merciful and faithful high priest in things relating to God, to make propitiation for the sins of the people;

18 For av di han sjølv hev lide og vore freista, so kann han koma deim til hjelp som vert freista.

for, in that himself has suffered, being tempted, he is able to help those that are being tempted.