Hebreerne 11
1 Men tru er full vissa um det som ein vonar, yvertyding um ting som ein ikkje ser.
Fayth is a sure confidence of thynges which are hoped for and a certayntie of thynges which are not sene.
2 For på grunn av henne fekk dei gamle godt vitnemål.
By it ye elders were well reported of.
3 Ved tru skynar me at verdi er fullførd ved Guds ord, so det som vert set, ikkje vart til av det synlege. (aiōn g165)
Thorow fayth we vnderstonde that the worlde was ordeyned by the worde of god: and that thynges which are sene were made of thynges which are not sene. (aiōn g165)
4 Ved tru bar Abel fram for Gud eit betre offer enn Kain; ved henne fekk han det vitnemål at han var rettferdig, med di Gud vitna um gåvorne hans, og ved henne talar han enno, etter han er daud.
By fayth Abell offered vnto god a more plenteous sacrifice then Cayn: by which he obteyned witnes that he was righteous god testifyinge of his gyftes: by which also he beynge deed yet speaketh.
5 Ved tru vart Enok burtrykt, so han ikkje skulde sjå dauden, «og han vart ikkje funnen, av di Gud hadde rykt honom burt.» For fyrr han vart burtrykt, fekk han det vitnemål at han tektest Gud;
By fayth was Enoch traslated yt he shuld not se deeth: nether was he founde: for God had taken him awaye. Before he was taken awaye he was reported of that he had pleased God:
6 men utan tru er det umogelegt å tekkjast Gud; for den som vil koma til Gud, må tru at han er til, og at han løner deim som søkjer honom.
but with out fayth it is vnpossible to please him. For he that commeth to God must beleve that God is and that he is a rewarder of them that seke him.
7 Ved tru var det Noah, då Gud varsla honom um det som ein ikkje såg endå, med heilag otte bygde ei ark til frelsa for sitt hus; ved henne fordømde han verdi og vart erving til den rettferd som er av tru.
By fayth Noe honored God after that he was warned of thinges which were not sene and prepared the arcke to the savinge of his houssholde thorowe the which arcke he condempned the worlde and became heyre of the rightewesnes which commeth by fayth.
8 Ved tru var Abraham lydug då han vart kalla, so han gjekk til den staden han skulde få til arv; og han tok ut, endå han ikkje visste kvar han skulde koma.
By fayth Abraha whe he was called obeyed to goo out into a place which he shuld afterwarde receave to inheritaunce and he wet out not knowynge whether he shuld goo.
9 Ved tru busette han seg som utlending i det landet som var honom lova, liksom i eit framandt land, og budde i tjeld saman med Isak og Jakob, som var medervingar til den same lovnaden;
By fayth he removed into the londe yt was promysed him as into a straunge countre and dwelt in tabernacles: and so dyd Isaac and Iacob heyres with him of the same promes.
10 for han venta på byen med dei faste grunnvollarne, som Gud er byggmeister og skapar til.
For he loked for a citie havinge a foundacio whose bylder and maker is God.
11 Ved tru fekk og Sara kraft til å grunnleggja ei ætt, og det trass i alderen sin, for ho heldt honom for trufast som hadde lova det.
Thorow fayth Sara also receaved stregth to be with chylde and was delivered of a chylde when she was past age because she iudged him faythfull which had promysed.
12 Difor vart det og av ein, og det ein utlivd, avla so mange som stjernorne på himmelen og som sanden på havsens strand, som ingen kann telja.
And therfore spronge therof one (and of one which was as good as deed) so many in multitude as the starres of ye skye and as the sond of the see shore which is innumerable.
13 I tru døydde alle desse, utan dei hadde nått det som var lova; men dei såg det langt burte, og helsa det og sanna at dei var framande og utlendingar på jordi.
And they all dyed in fayth and receaved not the promyses: but sawe them a farre of and beleved them and saluted them: and confessed that they were straungers and pilgrems on the erthe.
14 For dei som segjer slikt, dei syner at dei søkjer eit fedreland.
They that saye soche thinges declare that they seke a coutre.
15 Og dersom dei hadde tenkt på det som dei kom ifrå, so hadde dei havt tid til å fara dit att;
Also yf they had bene myndfull of that countre from whence they came oute they had leasure to have returned agayne.
16 men no stundar dei etter eit betre, det er eit himmelsk; difor skjemmest ikkje Gud ved deim, ved å kallast deira Gud; for han hev bygt ein by ferdig åt deim.
But now they desyre a better that is to saye a hevenlye. Wherfore God is not ashamed of them even to be called their God: for he hath prepared for them a citie.
17 Ved tru ofra Abraham Isak, då han vart freista, ja, sin einborne ofra han som hadde fenge lovnaderne,
In fayth Abraham offered vp Isaac whe he was tempted and he offered him beinge his only begotten sonne which had receaved the promyses
18 han som det var sagt til: «Etter Isak skal ætti di heita.»
of who it was sayde in Isaac shall thy seed be called:
19 For han tenkte at Gud var megtig endå til å vekkja upp ifrå dei daude, og han fekk honom liksom att derifrå.
for he cosidered that God was able to rayse vp agayne fro deeth. Wherfore receaved he him for an ensample.
20 Ved tru velsigna Isak Jakob og Esau med syn på det som skulde koma.
In fayth Isaac blessed Iacob and Esau concerninge thinges to come.
21 Ved tru velsigna Jakob døyande kvar ein av Josefs søner og tilbad, bøygd yver knappen på staven sin.
By fayth Iacob when he was a dyinge blessed both the sonnes of Ioseph and bowed him selfe towarde the toppe of his cepter.
22 Ved tru tala Josef på sitt siste um at Israels born skulde ganga ut, og gav påbod um beini sine.
By fayth Ioseph when he dyed remebred the departinge of the chyldren of Israel and gave commaundement of his bones.
23 Ved tru vart Moses, då han var fødd, gøymd av foreldri sine i tri månader, av di dei såg at det var so vænt eit barn, og dei var ikkje rædde for kongens bod.
By fayth Moses when he was borne was hid thre monethes of his father and mother be cause they sawe he was a proper chylde: nether feared they the kynges commaundemet.
24 Ved tru vilde Moses, då han vart stor, ikkje kallast dotterson til Farao,
By fayth Moses when he was great refused to be called ye sonne of Pharaos doughter
25 og valde heller å lida vondt saman med Guds folk, enn å hava ei stuttvarug njoting av syndi,
and chose rather to suffre adversitie wt the people of God then to enioye the pleasurs of synne for a ceason
26 då han heldt Kristi vanære for større rikdom enn Egyptarlands skattar; for han såg fram til løni.
and estemed the rebuke of Christ greater ryches then the treasure of Egypt. For he had a respect vnto ye rewarde.
27 Ved tru forlet han Egyptarland, urædd for kongens vreide; for han heldt ut som um han såg den usynlege.
By fayth he forsoke Egypt and feared not the fearcenes of the kynge. For he endured even as he had sene him which is invisible.
28 Ved tru heldt han påsken med utrenning av blodet, so tynaren ikkje skulde røra deira fyrstefødde.
Thorow fayth he ordeyned the ester lambe and the effusion of bloud lest he that destroyed the fyrst borne shuld touche them.
29 Ved tru gjekk dei gjenom Raudehavet liksom yver turt land; men då egyptarane freista på det same, drukna dei.
By fayth they passed thorow the reed see as by drye londe which when the Egypcians had assayed to do they were drouned.
30 Ved tru fall Jerikos murar, då dei hadde gjenge kring deim i sju dagar.
By fayth the walles of Ierico fell doune after they were copased about seven dayes.
31 Ved tru slapp skjøkja Rahab å ganga under med dei vantruande, då ho hadde teke imot spæjarane med fred.
By fayth ye harlot Raab perisshed not with the vnbelevers whe she had receaved the spyes to lodgynge peaseably.
32 Og kvi talar eg meir? Tidi vilde verta meg for stutt, um eg skulde fortelja um Gideon og Barak og Samson og Jefta, um David og Samuel og profetarne,
And what shall I more saye ye tyme wold be to short for me to tell of Gedeo of Barach and of Samson and of Iephthae: also of David and Samuel and of the Prophetes:
33 som ved tru sigra yver kongerike, heldt uppe rettferd, vann lovnader, tepte gapet på løvor,
which thorowe fayth subdued kyngdomes wrought righteousnes obteyned the promyses stopped the mouthes of lyons
34 sløkte elds magt, slapp undan sverds egg, vart sterke att etter sjukdom, vart velduge i strid, fekk fiendeherar til å vika.
queched the violence of fyre escaped the edge of the swearde of weake were made stroge waxed valient in fight turned to flyght the armyes of the alientes.
35 Kvinnor fekk sine daude att med di dei stod upp; andre vart utspana til pinsla med di dei ikkje vilde taka imot utløysing, so dei kunde vinna ei herlegare uppstoda;
And the wemen receaved their deed raysed to lyfe agayne. Other were racked and wolde not be delyvered that they myght receave a better resurreccion.
36 andre fekk røyna spotting og hudflengjing, ja endå til band og fengsel.
Other tasted of mockynges and scourginginges morover of bondes and presonmet:
37 Dei vart steina, gjenomsaga, freista, dei vart drepne med sverd, dei flakka ikring i sauskinn og geitskinn, leid naud og trengsla og hard medferd -
were stoned were hewen a sunder were tepted were slayne with sweardes walked vppe and doune in shepes skynnes in gotes skynnes in nede tribulacio and vexacio
38 dei som verdi ikkje var verd, drivande um i øydemarker og fjell og holor og jordklufter.
which ye worlde was not worthy of: they wadred in wildernes in moutaynes in dennes and caves of the erth.
39 Og endå alle desse fekk vitnemål for si tru, nådde dei ikkje lovnaden,
And these all thorow fayth obtayned good reporte and receaved not the promes
40 etter di Gud fyreåt hadde set ut noko betre for oss, so dei ikkje skulde verta fullkomne utan oss.
God provydinge a better thinge for vs that they with out vs shuld not be made parfecte.
