1 Mosebok 42
1 Då Jakob høyrde at det var korn i Egyptarland, sagde han med sønerne sine: «Kvi sit de og stirer på kvarandre?
Agora Jacob viu que havia grãos no Egito, e Jacob disse a seus filhos: “Por que vocês olham um para o outro?
2 Eg hev fenge spurt, » sagde han, «at dei hev korn i Egyptarland. Far no der ned og kjøp korn åt oss, so me kann halda livet og ikkje døy burt!»
Ele disse: “Eis que eu ouvi dizer que há grãos no Egito. Vá até lá, e compre para nós de lá, para que possamos viver, e não morrer”.
3 Og brørne hans Josef tok nedigjenom, ti i talet, og vilde kjøpa korn i Egyptarland.
Os dez irmãos de Joseph desceram para comprar grãos do Egito.
4 Men Benjamin, rettebror åt Josef, sende Jakob ikkje av stad med brørne hans; han var rædd det kunde henda honom ei ulukka.
Mas Jacob não enviou Benjamin, irmão de Joseph, com seus irmãos; pois ele disse: “Para que não lhe aconteça mal”.
5 So kom då Israels-sønerne og vilde kjøpa korn, millom alle dei andre som kom; for det var uår i Kana’ans-land.
Os filhos de Israel vieram comprar entre aqueles que vieram, pois a fome estava na terra de Canaã.
6 Men Josef var den som rådde i landet. Han var det som selde korn til all landslyden. Og brørne hans Josef kom og lagde seg å gruve for honom.
José era o governador sobre a terra. Foi ele quem vendeu para todo o povo da terra. Os irmãos de José vieram, e se curvaram diante dele com o rosto voltado para a terra.
7 Då Josef såg brørne sine, kjende han deim att, men lest ikkje ved vera; han tala strengt til deim og spurde: «Kvar er de frå?» «Frå Kana’ans-land, » sagde dei. «Me kjem og vil kjøpa grjon.»
Joseph viu seus irmãos e os reconheceu, mas agiu como um estranho para eles, e falou grosseiramente com eles. Ele disse a eles: “De onde vocês vieram?”. Eles disseram: “Da terra de Canaã, para comprar comida”.
8 Josef kjende att brørne sine, men dei kjende ikkje honom.
Joseph reconheceu seus irmãos, mas eles não o reconheceram.
9 Og Josef laut minnast det som han hadde drøymt um deim, og sagde med deim: «De er njosnarar, de kjem og vil sjå kvar landet er lettast å taka.»
Joseph lembrou-se dos sonhos que sonhou com eles, e disse-lhes: “Vocês são espiões! Vocês vieram para ver a nudez da terra”.
10 «Nei, gode herre, » sagde dei; «tenarane dine vil berre kjøpa grjon.
Eles lhe disseram: “Não, meu senhor, mas seus servos vieram para comprar comida.
11 Me er alle søner åt ein mann. Me er ærlege folk: tenarane dine hev aldri vore njosnarar.»
Somos todos filhos de um só homem; somos homens honestos. Seus servos não são espiões”.
12 «Jau, » sagde han, «de kjem og vil sjå kvar landet er lettast å taka.»
Ele lhes disse: “Não, mas vocês vieram para ver a nudez da terra”!
13 Då sagde dei: «Tenarane dine er tolv brør og søner åt ein mann i Kana’ans-landet. Og den yngste av oss er no heime hjå far vår, men ein er ikkje til lenger.»
Eles disseram: “Nós, seus servos, somos doze irmãos, filhos de um só homem na terra de Canaã; e eis que o mais novo está hoje com nosso pai, e um não está mais”.
14 Då sagde Josef med deim: «Det er som eg hev sagt: De er njosnarar.
Joseph disse-lhes: “É como eu lhes disse, dizendo: 'Vocês são espiões'!
15 Men no vil eg røyna dykk: So visst som Farao liver, de slepp ikkje herifrå, fyrr yngste bror dykkar kjem hit.
Por isso vocês serão testados. Pela vida do faraó, vocês não sairão daqui, a menos que seu irmão mais novo venha aqui.
16 Ein av dykk skal fara i vegen og henta bror dykkar, og dei andre vil eg halda fengsla, so det kann røynast um det er sant, det de segjer; og er det ikkje det, so er de njosnarar, so visst som Farao liver!»
Enviem um de vocês, e deixem-no pegar seu irmão, e ficarão presos, para que suas palavras possam ser testadas, quer haja verdade em vocês, quer pela vida do Faraó, certamente vocês são espiões”.
17 So heldt han deim alle saman fengsla i tri dagar.
Ele os pôs todos juntos sob custódia por três dias.
18 Og tridje dagen sagde Josef med deim: «Gjer no som eg segjer, so skal de få liva! Eg hev age for Gud!
Joseph disse a eles no terceiro dia: “Façam isso, e vivam, pois temo a Deus”.
19 Er de ærlege folk, so skal ein av dykk brør vera att i fangehuset, men de andre kann fara i vegen og hava med dykk korn til livberging for deim som heime er.
Se vocês são homens honestos, então deixem um de seus irmãos ser amarrado em sua prisão; mas vocês vão, carreguem grãos para a fome de suas casas.
20 Og den yngste bror dykkar skal de koma hit til meg med, so ordi dykkar kann sannast, og de ikkje skal missa livet.» Og dei so gjorde.
Traga seu irmão mais novo até mim; assim suas palavras serão verificadas, e você não morrerá”. Eles o fizeram.
21 Og dei sagde seg imillom: «Å ja, ja, kor vel me er verde dette, for det me gjorde mot bror vår! Me såg kor hjarterædd han var, då han bad so vænt for seg, og endå høyrde me ikkje på honom. Difor er me no komne i slik naud.»
Disseram um ao outro: “Certamente somos culpados em relação ao nosso irmão, pois vimos a aflição de sua alma, quando ele nos implorou, e não quisemos escutar. Portanto, esta angústia chegou até nós”.
22 Då tok Ruben til ords og sagde: «Var det ikkje det eg sagde dykk, at de ikkje skulde fara so stygt med guten? Men de vilde ikkje høyra. Og sjå, no kjem hemnen for blodet hans!»
Reuben respondeu-lhes, dizendo: “Eu não lhes disse, dizendo: 'Não pequem contra a criança', e vocês não quiseram ouvir? Portanto, também, eis que seu sangue é necessário”.
23 Men dei visste ikkje at Josef skyna det; for han bruka tolk, når han tala med deim.
Eles não sabiam que José os entendia, pois havia um intérprete entre eles.
24 Og han snudde seg frå deim og gret. So kom han innåt deim att, og tala til deim, og han tok Simeon ifrå deim, og batt honom, so dei såg på det.
Ele se afastou deles, e chorou. Depois voltou para eles, falou com eles, tirou Simeão do meio deles e o amarrou diante dos olhos deles.
25 Sidan sagde Josef frå, at dei skulde fylla sekkjerne deira med korn og leggja pengarne åt kvar av deim att i sekken hans, og gjeva deim nista med på vegen. Og so vart gjort.
Então Joseph deu ordem para encher seus sacos com grãos, e para restaurar o dinheiro de cada homem em seu saco, e para dar-lhes comida para o caminho. Assim foi feito com eles.
26 So klyvja dei kornet på asni sine, og for sin veg.
Eles carregaram seus burros com seus grãos e partiram de lá.
27 Men då ein av deim løyste upp klyvi si og vilde gjeva asnet for på kvilestaden, fekk han sjå pengarne sine: dei låg ovanpå i sekken hans.
Quando um deles abriu seu saco para dar comida ao burro no local de hospedagem, ele viu seu dinheiro. Eis que ele estava na boca de seu saco.
28 Og han sagde med brørne sine: «Pengarne mine hev kome att! Sjå, her ligg dei i sekken min.» Då vart dei reint ille ved; dei såg på kvarandre og skalv, og sagde: «Kva er det Gud hev gjort mot oss her?»
Ele disse a seus irmãos: “Meu dinheiro foi restaurado! Eis que está no meu saco”! Seus corações falharam, e eles se viraram tremendo uns para os outros, dizendo: “O que é isto que Deus nos fez?
29 So kom dei heim til Jakob, far sin, i Kana’ans-landet, og dei fortalde honom alt det som hadde hendt deim, og sagde:
Eles vieram a Jacó, seu pai, à terra de Canaã, e lhe contaram tudo o que lhes havia acontecido, dizendo:
30 «Mannen som råder der i landet, tala strengt til oss, og tok oss for folk som vilde njosna ut landet.
“O homem, o senhor da terra, falou grosso modo conosco, e nos tomou por espiões do país.
31 Då sagde me med honom: «Me er ærlege folk; me hev aldri vore njosnarar.
Nós lhe dissemos: “Somos homens honestos”. Não somos espiões”.
32 Me er tolv brør, alle sønerne åt far vår. Ein av oss er ikkje til lenger, og den yngste er endå heime hjå far vår i Kana’ans-landet.»
Somos doze irmãos, filhos de nosso pai; um não é mais, e o mais jovem está hoje com nosso pai na terra de Canaã”.
33 Og mannen som råder der i landet, sagde med oss: «Dette vil eg hava til merke på at de er ærlege folk: Ein av dykk brør skal vera att hjå meg, og de andre kann taka med dykk det de treng til livberging for deim som heime er, og fara i vegen,
O homem, o senhor da terra, nos disse: 'Com isto saberei que vocês são homens honestos: deixem um de seus irmãos comigo, e levem grãos para a fome de suas casas, e sigam seu caminho'.
34 og so lyt de koma til meg att med yngste bror dykkar, so eg fær sjå at de ikkje er njosnarar, men ærlege folk. Då skal de få att bror dykkar, og de kann fara fritt kringum i landet.»»
Traga seu irmão mais novo até mim. Então saberei que vocês não são espiões, mas que são homens honestos”. Portanto, eu vos entregarei vosso irmão, e negociareis na terra”.
35 Då dei so tømde sekkjerne sine, då fann kvar sitt pengeknyte i sekken sin; dei såg det både dei og far deira, at det var deira eigne pengeknyte, og vart fælne.
Quando esvaziaram seus sacos, eis que o pacote de dinheiro de cada homem estava em seu saco. Quando eles e seu pai viram seus maços de dinheiro, ficaram com medo.
36 Og Jakob, far deira, sagde med deim: «De gjer meg reint barnlaus; Josef er burte, og Simeon er burte, og no vil de taka Benjamin og ifrå meg; det kjem yver meg, alt dette.»
Jacob, o pai deles, disse a eles: “Vocês me enlutaram de meus filhos! José não é mais, Simeão não é mais, e você quer levar Benjamin embora. Todas estas coisas estão contra mim”.
37 Då sagde Ruben med far sin: «Båe sønerne mine kann du drepa, kjem eg ikkje heim til deg att med honom! Gjev honom berre i mine hender! Eg skal hava honom heim att til deg.»
Reuben falou com seu pai, dizendo: “Matem meus dois filhos, se eu não o levar até vocês. Confie-o aos meus cuidados, e eu o trarei até você novamente”.
38 Men han svara: «Son min skal ikkje fara med dykk der ned. For bror hans er burte, og han er att åleine, og hender det honom nokor ulukka på den vegen de ferdast etter, so kjem de til å senda dei grå håri mine med sorg ned i nåheimen.» (Sheol h7585)
Ele disse: “Meu filho não descerá com você, pois seu irmão está morto, e só resta ele”. Se lhe acontecer algum mal pelo caminho em que você for, então derrubará meus cabelos grisalhos com tristeza para o Sheol”. (Sheol h7585)
