1 Mosebok 41
1 So hende det ei tvo års tid etter, at Farao drøymde han stod nedmed elvi.
And it came to pass at the end of two full years, that Pharaoh dreamed: and, behold, he stood by the river.
2 Og sjå, upp or elvi kom det sju kyr, væne å sjå til og holduge, og dei gjekk og beitte i storren.
And, behold, there came up out of the river seven well favored cows and fat; and they fed in a meadow.
3 Og etter deim kom det sju andre kyr upp or elvi, stygge å sjå til og turrvorne, og dei stod på elvbakken, hjå dei fyrste kyrne.
And, behold, seven other cows came up after them out of the river, ill favored and skinney; and stood by the other cows on the brink of the river.
4 Og dei stygge og turrvorne kyrne åt upp dei sju væne og holduge kyrne. Då vakna Farao.
And the ill favored and skinney cows did eat up the seven well favored and fat cows. So Pharaoh awoke.
5 So sovna han att, og hadde ein draum til. Han tykte han såg sju aks som skaut upp på eitt strå, og var tjukke og væne.
And he slept and dreamed the second time: and, behold, seven ears of corn came up on one stalk, rank and good.
6 Og etter deim rann det upp sju aks som var tome og svidne av austanvinden.
And, behold, seven thin ears and blasted with the east wind sprung up after them.
7 Og dei tome aksi gløypte dei sju tjukke og fulle aksi. Då vakna Farao, og skyna at han hadde drøymt.
And the seven thin ears devoured the seven rank and full ears. And Pharaoh awoke, and, behold, it was a dream.
8 Men um morgonen hadde han slik uro i seg. So sende han bod og kalla til seg alle runemeistrar i Egyptarland, og alle dei vise menner der var. Og Farao fortalde deim draumarne sine; men det var ingen som kunde tyda deim for honom.
And it came to pass in the morning that his spirit was troubled; and he sent and called for all the magicians of Egypt, and all the wise men thereof: and Pharaoh told them his dream; but there was none that could interpret them to Pharaoh.
9 Då tala skjenkjarmeisteren til Farao og sagde: «Mine eigne synder lyt eg minna um i dag:
Then spoke the chief butler to Pharaoh, saying, I do remember my faults this day:
10 Farao vart ein gong harm på tenarane sine, og sette meg fast hjå hovdingen yver livvakti, både meg og bakarmeisteren.
Pharaoh was wroth with his servants, and put me in ward in the captain of the guard’s house, both me and the chief baker:
11 Då hadde me kvar sin draum same natti, eg og han, og draumarne våre hadde kvar si meining.
And we dreamed a dream in one night, I and he; we dreamed each man according to the interpretation of his dream.
12 Og det var ein hebraisk gut med oss der; han var tenar hjå hovdingen yver livvakti. Honom fortalde me det, og han tydde draumarne for oss; etter som kvar av oss hadde drøymt til, tydde han deim.
And there was there with us a young man, an Hebrew, servant to the captain of the guard; and we told him, and he interpreted to us our dreams; to each man according to his dream he did interpret.
13 Og so som han spådde oss, so gjekk det: eg vart sett inn att i romet mitt, og hin vart hengd.»
And it came to pass, as he interpreted to us, so it was; me he restored to my office, and him he hanged.
14 So sende Farao bod etter Josef. Då skunda dei seg og slepte honom ut or fengslet; og han raka seg og bytte klæde, og so gjekk han fram for Farao.
Then Pharaoh sent and called Joseph, and they brought him hastily out of the dungeon: and he shaved himself, and changed his raiment, and came in to Pharaoh.
15 Og Farao sagde til Josef: «Eg hev havt ein draum, og det er ingen som er god til å tyda honom. Men eg hev høyrt sagt um deg, at berre du høyrer ein draum, so tyder du honom med same.»
And Pharaoh said to Joseph, I have dreamed a dream, and there is none that can interpret it: and I have heard say of you, that you can understand a dream to interpret it.
16 Og Josef svara Farao og sagde: «Eg råder ikkje for det. Gud vil visst gjeva eit svar som spår lukke for Farao.»
And Joseph answered Pharaoh, saying, It is not in me: God shall give Pharaoh an answer of peace.
17 So sagde Farao til Josef: «Eg drøymde eg stod på elvbakken.
And Pharaoh said to Joseph, In my dream, behold, I stood on the bank of the river:
18 Og sjå, upp or elvi det sju kyr, feite på hold og væne på skapnad, og dei beitte i storren.
And, behold, there came up out of the river seven cows, fat and well favored; and they fed in a meadow:
19 Og etter deim kom det upp sju andre kyr, skrinne og ovleg stygge på skapnad og turre på hold; eg hev aldri set so ljote kyr i heile Egyptarlandet.
And, behold, seven other cows came up after them, poor and very ill favored and skinney, such as I never saw in all the land of Egypt for badness:
20 Og dei skrinne og stygge kyrne åt upp dei sju fyrste, holduge kyrne.
And the lean and the ill favored cows did eat up the first seven fat cows:
21 Dei sokk i skrovet deira; men det synte ikkje at dei hadde fenge deim i seg; dei var stygge å sjå til, som dei hadde vore. Då vakna eg.
And when they had eaten them up, it could not be known that they had eaten them; but they were still ill favored, as at the beginning. So I awoke.
22 Sidan drøymde eg at eg såg sju aks som skaut upp på eitt strå, og var fulle og væne.
And I saw in my dream, and, behold, seven ears came up in one stalk, full and good:
23 Og etter deim rann det upp sju aks som var turre og tome og svidne av austanvinden.
And, behold, seven ears, withered, thin, and blasted with the east wind, sprung up after them:
24 Og dei tome aksi gløypte dei sju gode aksi. Eg sagde det med runemeistrarne, men ingen kunde greida det for meg.»
And the thin ears devoured the seven good ears: and I told this to the magicians; but there was none that could declare it to me.
25 Då sagde Josef med Farao: «Alt det Farao hev drøymt, er ein draum. Det Gud vil gjera, hev han gjort kunnigt for Farao.
And Joseph said to Pharaoh, The dream of Pharaoh is one: God has showed Pharaoh what he is about to do.
26 Dei sju væne kyrne, det er sju år, og dei sju gode aksi, det er og sju år; det er ein og same draumen.
The seven good cows are seven years; and the seven good ears are seven years: the dream is one.
27 Og dei sju skrinne og stygge kyrne, som kom upp etterpå hine, det er sju år, og dei sju aksi som var tome og svidne av austanvinden; det er sju uår, som skal koma.
And the seven thin and ill favored cows that came up after them are seven years; and the seven empty ears blasted with the east wind shall be seven years of famine.
28 Det er som eg sagde med Farao: Det Gud vil gjera, det hev han synt Farao.
This is the thing which I have spoken to Pharaoh: What God is about to do he shows to Pharaoh.
29 Sjå, no kjem det sju år med ovnøgd og rikdom i heile Egyptarlandet.
Behold, there come seven years of great plenty throughout all the land of Egypt:
30 Men etter deim skal det koma sju uår, so all ovnøgdi vert gløymd i Egyptarland, og uåri skal arma ut landet.
And there shall arise after them seven years of famine; and all the plenty shall be forgotten in the land of Egypt; and the famine shall consume the land;
31 Og ingen skal minnast ovnøgdi som var i landet, for den naudi som kjem etterpå; for den vert ovleg hard.
And the plenty shall not be known in the land by reason of that famine following; for it shall be very grievous.
32 Og det at draumen kom fyre Farao tvo vendor, det kjem seg av di at Gud er fastrådd på dette, og at han vil gjera det snart.
And for that the dream was doubled to Pharaoh twice; it is because the thing is established by God, and God will shortly bring it to pass.
33 No skulde Farao sjå seg ut ein vitug og vis mann, og setja honom yver Egyptarlandet.
Now therefore let Pharaoh look out a man discreet and wise, and set him over the land of Egypt.
34 Det skulde Farao gjera, og so skulde han setja inn futar utyver landet, som skal krevja inn femte luten av grøda i Egyptarland i dei sju ovnøgdaråri.
Let Pharaoh do this, and let him appoint officers over the land, and take up the fifth part of the land of Egypt in the seven plenteous years.
35 Og dei skal samla alle slag mat i desse gode åri som kjem, og dunga upp matkorn i byarne, og taka vare på det for Farao.
And let them gather all the food of those good years that come, and lay up corn under the hand of Pharaoh, and let them keep food in the cities.
36 Og maten skal vera til ei berging for landet i dei sju uåri som kjem i Egyptarland, so landet ikkje skal øydast av svolt.»
And that food shall be for store to the land against the seven years of famine, which shall be in the land of Egypt; that the land perish not through the famine.
37 Dei ordi tykte dei godt um, både Farao og alle mennerne hans.
And the thing was good in the eyes of Pharaoh, and in the eyes of all his servants.
38 Og Farao sagde med mennerne sine: «Skal tru me finn maken til honom? - ein mann som er full av Guds ande!»
And Pharaoh said to his servants, Can we find such a one as this is, a man in whom the Spirit of God is?
39 So sagde Farao med Josef: «Etter di Gud hev late deg vita alt dette, so er ingen so vitug og vis som du.
And Pharaoh said to Joseph, For as much as God has showed you all this, there is none so discreet and wise as you are:
40 Du skal standa fyre huset mitt, og etter ditt ord skal heile folket mitt retta seg. Berre kongsstolen vil eg hava framum deg.
You shall be over my house, and according to your word shall all my people be ruled: only in the throne will I be greater than you.
41 Sjå, eg set deg yver heile Egyptarlandet, » sagde Farao med Josef.
And Pharaoh said to Joseph, See, I have set you over all the land of Egypt.
42 Og Farao tok seglringen av handi si og sette på handi hans Josef, og klædde honom i kvite linklæde, og hengde eit gullekkje kring halsen hans.
And Pharaoh took off his ring from his hand, and put it on Joseph’s hand, and arrayed him in clothing of fine linen, and put a gold chain about his neck;
43 Og han let honom køyra i den vogni som var næst etter hans eigi vogn, og dei ropa framfyre honom: «Abrek!» Og han sette honom yver heile Egyptarlandet.
And he made him to ride in the second chariot which he had; and they cried before him, Bow the knee: and he made him ruler over all the land of Egypt.
44 Og Farao sagde med Josef: «Eg er Farao! Ingen skal røyva hand eller fot i heile Egyptarlandet, utan at du vil det.»
And Pharaoh said to Joseph, I am Pharaoh, and without you shall no man lift up his hand or foot in all the land of Egypt.
45 Og Farao kalla Josef Safnat-Paneah, og gav honom Asnat til kona; ho var dotter åt Potifera, presten i On. So tok Josef til å ferdast kring i Egyptarland.
And Pharaoh called Joseph’s name Zaphnathpaaneah; and he gave him to wife Asenath the daughter of Potipherah priest of On. And Joseph went out over all the land of Egypt.
46 Josef var tretti år gamall, då han stod framfor Farao, kongen i Egyptarland. Og Josef bad vel liva med Farao, og for heile Egyptarlandet igjenom.
And Joseph was thirty years old when he stood before Pharaoh king of Egypt. And Joseph went out from the presence of Pharaoh, and went throughout all the land of Egypt.
47 Og jordi bar inn i haugevis i dei sju ovåri.
And in the seven plenteous years the earth brought forth by handfuls.
48 Og han samla allslags grøda av sju årsavlingar, som dei fekk i Egyptarland, og lagde upp mat i byarne. I kvar by lagde han upp grøda av åkrarne som låg ikring.
And he gathered up all the food of the seven years, which were in the land of Egypt, and laid up the food in the cities: the food of the field, which was round about every city, laid he up in the same.
49 Og Josef hauga upp korn som havsens sand, uhorveleg mykje, til dei heldt upp å telja; for det var ikkje tal på.
And Joseph gathered corn as the sand of the sea, very much, until he left numbering; for it was without number.
50 Fyrr det fyrste uåret kom, fekk Josef tvo søner med Asnat, dotter åt Potifera, presten i On.
And to Joseph were born two sons before the years of famine came, which Asenath the daughter of Potipherah priest of On bore to him.
51 Og Josef kalla den fyrste Manasse - «av di, » sagde han, «Gud let meg gløyma all mi møda og heile mi ætt.»
And Joseph called the name of the firstborn Manasseh: For God, said he, has made me forget all my toil, and all my father’s house.
52 Og den andre kalla han Efraim - «av di, » sagde han, «Gud let meg veksa i det landet som eg leid vondt i.»
And the name of the second called he Ephraim: For God has caused me to be fruitful in the land of my affliction.
53 So leid dei til endes dei sju åri då det var slik ovnøgd i Egyptarlandet,
And the seven years of plenty, that was in the land of Egypt, were ended.
54 og dei sju uåri tok til å koma, som Josef hadde sagt; då vart det naud og svolt i alle land, men i heile Egyptarlandet, der var brød.
And the seven years of dearth began to come, according as Joseph had said: and the dearth was in all lands; but in all the land of Egypt there was bread.
55 Og heile Egyptarland svalt, og folket ropa til Farao etter brød. Då sagde Farao med alle egyptarane: «Gakk til Josef! Det han segjer til dykk, skal de gjera!»
And when all the land of Egypt was famished, the people cried to Pharaoh for bread: and Pharaoh said to all the Egyptians, Go to Joseph; what he says to you, do.
56 Og naudi breidde seg yver heile jordi. Men Josef let upp alle kornbuderne og selde til egyptarane; for naudi var hard i Egyptarlandet.
And the famine was over all the face of the earth: and Joseph opened all the storehouses, and sold to the Egyptians; and the famine waxed sore in the land of Egypt.
57 Og frå heile verdi kom dei til Egyptarland og vilde kjøpa korn hjå Josef; for naudi var stor all verdi yver.
And all countries came into Egypt to Joseph for to buy corn; because that the famine was so sore in all lands.
