1 Mosebok 17

1 Då Abram var ni og nitti år gamall, synte Herren seg for honom, og sagde til honom: «Eg er Gud den Allvelduge. Far du fram for mi åsyn, og haldt deg ulastande,

And when Abram was ninety years old and nine, the LORD appeared to Abram, and said unto him, I [am] the Almighty God; walk before me, and be thou perfect.

2 so eg kann fremja mi pakt med deg og auka ætti di endelaust.»

And I will make my covenant between me and thee, and will multiply thee exceedingly.

3 Då kasta Abram seg å gruve, og Gud tala med honom, og sagde:

And Abram fell on his face: and God talked with him, saying,

4 «Sjå, eg er i pakt med deg, og du skal verta far åt ein fjølde med tjoder.

As for me, behold, my covenant [is] with thee, and thou shalt be a father of many nations.

5 Dei skal ikkje lenger kalla deg Abram, men du skal heita Abraham: til far åt ei mengd med folkeslag vil eg gjera deg.

Neither shall thy name any more be called Abram, but thy name shall be Abraham; for a father of many nations have I made thee.

6 Og eg vil lata deg veksa og aukast, so du vert til mange tjoder, kongar skal ættast frå deg.

And I will make thee exceeding fruitful, and I will make nations of thee, and kings shall come out of thee.

7 Og eg vil stadfesta mi pakt med deg og med ætti di etter deg, frå alder til alder, ei æveleg pakt, og vera din Gud og Gud åt ætti di etter deg.

And I will establish my covenant between me and thee and thy seed after thee in their generations for an everlasting covenant, to be a God unto thee, and to thy seed after thee.

8 Og eg vil gjeva deg og ætti di etter deg det landet som du held til i, heile Kana’ans-landet, til eiga i all æva, og eg vil vera deira Gud.»

And I will give unto thee, and to thy seed after thee, the land wherein thou art a stranger, all the land of Canaan, for an everlasting possession; and I will be their God.

9 Og Gud sagde til Abraham: «Og du skal halda pakti mi, både du og ætti di etter deg, frå alder til alder!

And God said unto Abraham, Thou shalt keep my covenant therefore, thou, and thy seed after thee in their generations.

10 Dette er pakti, som de skal halda, millom meg og dykk og ætti di etter deg: Alt karfolk hjå dykk skal umskjerast!

This [is] my covenant, which ye shall keep, between me and you and thy seed after thee; Every man child among you shall be circumcised.

11 De skal skjera av holdet på huva dykkar: det skal vera merket på pakti millom meg og dykk.

And ye shall circumcise the flesh of your foreskin; and it shall be a token of the covenant betwixt me and you.

12 Kvart sveinbarn hjå dykk skal umskjerast, fyrst det er åtte dagar gamall, alder etter alder, både dei som er fødde i huset, og dei som er kjøpte for pengar: alle dei som er frå framande land, og ikkje er av di ætt.

And he that is eight days old shall be circumcised among you, every man child in your generations, he that is born in the house, or bought with money of any stranger, which [is] not of thy seed.

13 Umskjerast skal både dei som er fødde i huset ditt, og dei som er kjøpte for pengarne dine! So skal pakti mi te seg på holdet dykkar, ei æveleg pakt!

He that is born in thy house, and he that is bought with thy money, must needs be circumcised: and my covenant shall be in your flesh for an everlasting covenant.

14 Men den som ikkje er umskoren, den som huveholdet ikkje er avskore på, den mannen skal verta utrudd or folket sitt; han hev brote mi pakt!»

And the uncircumcised man child whose flesh of his foreskin is not circumcised, that soul shall be cut off from his people; he hath broken my covenant.

15 Og Gud sagde til Abraham: «Saraj, kona di, skal du ikkje lenger kalla Saraj: Sara skal ho heita.

And God said unto Abraham, As for Sarai thy wife, thou shalt not call her name Sarai, but Sarah [shall] her name [be].

16 Og eg vil velsigna henne og gjeva deg ein son med henne og; velsigna vil eg henne, og ho skal verta til mange tjoder; kongar yver store rike skal ættast frå henne.»

And I will bless her, and give thee a son also of her: yea, I will bless her, and she shall be [a mother] of nations; kings of people shall be of her.

17 Då kasta Abraham seg å gruve, og log. Og han sagde med seg sjølv: «Kann ein mann som er hundrad år gamall, få barn? Og Sara, som er nitti år, kann ho verta mor?»

Then Abraham fell upon his face, and laughed, and said in his heart, Shall [a child] be born unto him that is an hundred years old? and shall Sarah, that is ninety years old, bear?

18 Og Abraham sagde til Gud: «Gjev Ismael måtte få liva og tekkjast deg!»

And Abraham said unto God, O that Ishmael might live before thee!

19 Då sagde Gud: «Som eg hev sagt: Sara, kona di, skal eiga ein son, og du skal kalla honom Isak, og eg vil stadfesta pakti mi med honom, ei æveleg pakt, med hans ætt etter honom!

And God said, Sarah thy wife shall bear thee a son indeed; and thou shalt call his name Isaac: and I will establish my covenant with him for an everlasting covenant, [and] with his seed after him.

20 Og um Ismael, so hev eg og høyrt bøni di: Sjå, eg vil velsigna honom og lata honom veksa og aukast alt meir og meir. Tolv hovdingar skal han verta far til, og eg vil gjera honom til eit stort folk.

And as for Ishmael, I have heard thee: Behold, I have blessed him, and will make him fruitful, and will multiply him exceedingly; twelve princes shall he beget, and I will make him a great nation.

21 Men pakti mi vil eg stadfesta med Isak, som Sara skal eiga eit anna år dette bil.»

But my covenant will I establish with Isaac, which Sarah shall bear unto thee at this set time in the next year.

22 So sagde han ikkje meir til honom då. Og Gud for upp att frå Abraham.

And he left off talking with him, and God went up from Abraham.

23 Og same dagen tok Abraham son sin, Ismael, og alle som var fødde i huset hans, og alle som var kjøpte for pengarne hans, alt karfolket i huset hans Abraham, og skar av holdet på huva deira, som Gud hadde sagt med honom.

And Abraham took Ishmael his son, and all that were born in his house, and all that were bought with his money, every male among the men of Abraham’s house; and circumcised the flesh of their foreskin in the selfsame day, as God had said unto him.

24 Abraham var ni og nitti år gamall, då huveholdet vart avskore på honom.

And Abraham [was] ninety years old and nine, when he was circumcised in the flesh of his foreskin.

25 Og Ismael, son hans, var trettan år gamall, då huveholdet vart avskore på honom.

And Ishmael his son [was] thirteen years old, when he was circumcised in the flesh of his foreskin.

26 Denne same dagen vart dei umskorne, både Abraham og Ismael, son hans.

In the selfsame day was Abraham circumcised, and Ishmael his son.

27 Og alle karar i huset hans, både dei som var fødde i huset, og dei framande, som var kjøpte for pengar, dei vart umskorne med honom.

And all the men of his house, born in the house, and bought with money of the stranger, were circumcised with him.