< Galaterne 1 >

1 Paulus, apostel, ikkje av menneskje og ikkje ved noko menneskje, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som vekte honom upp frå dei daude,
Paul, apôtre, non de la part des hommes, ni par un homme, mais par Jésus-Christ, et Dieu le Père, qui l'a ressuscité des morts;
2 og alle brørne som er hjå meg - til kyrkjelydarne i Galatia:
Et tous les frères qui sont avec moi, aux Églises de Galatie.
3 Nåde vere med dykk og fred frå Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
La grâce et la paix vous soient données de la part de Dieu le Père, et de notre Seigneur Jésus-Christ,
4 som gav seg sjølv for våre synder, so han kunde fria oss ut or den noverande vonde verdi etter vår Gud og Faders vilje; (aiōn g165)
Qui s'est donné lui-même pour nos péchés, afin de nous retirer de ce siècle corrompu, selon la volonté de Dieu notre Père, (aiōn g165)
5 honom vere æra i all æve! Amen. (aiōn g165)
Auquel soit gloire aux siècles des siècles! Amen. (aiōn g165)
6 Eg undrast på at de so snøgt vender dykk frå honom som kalla dykk ved Kristi nåde, til eit anna evangelium,
Je m'étonne que vous abandonniez si promptement celui qui vous avait appelés à la grâce de Christ, pour passer à un autre évangile;
7 endå det ikkje finst noko anna, det er berre sume som forviller dykk og vil forvenda Kristi evangelium.
Non qu'il y en ait un autre, mais il y a des gens qui vous troublent, et qui veulent pervertir l'Évangile de Christ.
8 Men um so me eller ein engel frå himmelen forkynner dykk eit anna evangelium enn det som me hev forkynt dykk, han vere bannstøytt!
Mais quand nous-mêmes, ou un ange du ciel vous annoncerait un évangile différent de celui que nous vous avons annoncé, qu'il soit anathème!
9 Som me hev sagt fyrr, so segjer eg no på nytt: Um nokon forkynner dykk eit anna evangelium enn det som de tok imot, han vere bannstøytt!
Comme nous l'avons déjà dit, je le dis encore maintenant: Si quelqu'un vous annonce un évangile différent de celui que vous avez reçu, qu'il soit anathème!
10 Talar eg no menneskje eller Gud til viljes, eller søkjer eg å gjera menneskje til lags? Vilde eg enno gjera menneskje til lags, var eg ikkje Kristi tenar.
Car, est-ce les hommes que je prêche, ou Dieu? ou est-ce que je cherche à plaire aux hommes? Si je plaisais aux hommes, je ne serais pas un serviteur de Christ.
11 Eg kunngjer dykk, brør, at det evangelium som eg hev forkynt, er ikkje menneskjeverk;
Je vous le déclare donc, frères: l'Évangile que j'ai annoncé n'est pas de l'homme;
12 for ikkje eg heller fekk det eller lærde det av noko menneskje, men ved Jesu Kristi openberring.
Car je ne l'ai ni reçu ni appris d'un homme, mais par une révélation de Jésus-Christ.
13 For de hev høyrt mi framferd fyrr, medan eg var jøde, at eg forfylgde Guds kyrkja ovleg hardt og tynte henne;
Vous avez, en effet, entendu dire quelle était autrefois ma conduite dans le judaïsme; comment je persécutais à outrance l'Église de Dieu, et la ravageais;
14 og i jødedomen gjekk eg lenger enn mange av jamaldringarne mine i mitt folk, med di eg var endå meir ihuga for mine fedre-lærdomar.
Et comment j'étais plus avancé dans le judaïsme que beaucoup de ceux de mon âge dans ma nation, étant le plus ardent zélateur des traditions de mes pères.
15 Men då det tektest honom som valde meg ut alt frå mors liv og kalla meg ved sin nåde,
Mais quand il plut à Dieu, qui m'avait choisi dès le sein de ma mère, et qui m'a appelé par sa grâce,
16 å openberra sin Son i meg, at eg skulde forkynna evangeliet um honom millom heidningarne, då samrådde eg meg ikkje med kjøt og blod
De me révéler intérieurement son Fils, afin que je l'annonçasse parmi les Gentils; aussitôt, je ne consultai ni la chair ni le sang,
17 og drog ikkje heller upp til Jerusalem til deim som var apostlar fyre meg; men eg for straks burt til Arabia og vende um att til Damaskus.
Et je ne montai point à Jérusalem vers ceux qui étaient apôtres avant moi; mais je m'en allai en Arabie, et je revins encore à Damas.
18 Sidan, tri år etter, for eg upp til Jerusalem og vilde verta kjend med Kefas, og hjå honom vart eg verande femtan dagar.
Ensuite, trois ans après, je montai à Jérusalem, pour y visiter Pierre; et je demeurai chez lui quinze jours;
19 Men nokon annan av apostlarne såg eg ikkje, utan Jakob, Herrens bror.
Mais je ne vis aucun des autres apôtres, sinon Jacques, le frère du Seigneur.
20 Det som eg skriv til dykk - sjå, Gud veit at eg ikkje lyg det.
Or, dans les choses que je vous écris, voici, devant Dieu, je ne mens point.
21 So kom eg til bygderne i Syria og Kilikia.
J'allai ensuite dans les pays de Syrie et de Cilicie;
22 Men av åsyn var eg ukjend for dei kristne kyrkjelydarne i Judæa.
Mais j'étais inconnu de visage aux Églises de Judée qui sont en Christ.
23 Dei hadde berre høyrt gjete: «Han som fyrr forfylgde oss, han forkynner no den trui som han fyrr øydde ut.»
Elles avaient seulement entendu dire: Celui qui autrefois nous persécutait, annonce maintenant la foi, que jadis il ravageait.
24 Og dei lova Gud for meg.
Et elles glorifiaient Dieu à cause de moi.

< Galaterne 1 >