< Galaterne 1 >

1 Paulus, apostel, ikkje av menneskje og ikkje ved noko menneskje, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som vekte honom upp frå dei daude,
Ane ne Paulo ne mtume. Anesendi mtumwa afume whabhantu wala ashilile wabhantu, lelo ashilile wa Yesu Kristu no Ngolobhe oBaba yavyose seyafume wabhafwe.
2 og alle brørne som er hjå meg - til kyrkjelydarne i Galatia:
Pandwemonaholo bhontinani engandishi amakanisa aga Galatia.
3 Nåde vere med dykk og fred frå Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
Owene obhenamwe nolutengano waufumile whaNgolobhe oBaba wetu no Gosi oYesu Kilisti,
4 som gav seg sjølv for våre synder, so han kunde fria oss ut or den noverande vonde verdi etter vår Gud og Faders vilje; (aiōn g165)
yawifumizye yayo afwatane nolugano lwangolobhe wetu no Baba. (aiōn g165)
5 honom vere æra i all æve! Amen. (aiōn g165)
Whamwene hubhe otuntumu owawilawila. (aiōn g165)
6 Eg undrast på at de so snøgt vender dykk frå honom som kalla dykk ved Kristi nåde, til eit anna evangelium,
Eswiga aje mgaluhana nanaliwizielyenje eswiga aje mgaluhana hutaliwanomwene. Yabhakwiziizye huwewe wa Yesu.
7 endå det ikkje finst noko anna, det er berre sume som forviller dykk og vil forvenda Kristi evangelium.
Nalimoizuilyenje lelobhaliabhantu bhabhanankanya amwe mayemba agalulanyeizulya Kristu.
8 Men um so me eller ein engel frå himmelen forkynner dykk eit anna evangelium enn det som me hev forkynt dykk, han vere bannstøytt!
Hata nkashele tete olweuje ohalao zelu, afumemwanya abhalombelele hulimweizu shenje nashilya tibhalombeleye hulimwe.
9 Som me hev sagt fyrr, so segjer eg no på nytt: Um nokon forkynner dykk eit anna evangelium enn det som de tok imot, han vere bannstøytt!
Nashisatianjile awandile neshifyanga nautele nkasheleumntu abhalombelele, hulimweizu lyalilishenje, “nashila mwaliovweze oyo na ayejewe.”
10 Talar eg no menneskje eller Gud til viljes, eller søkjer eg å gjera menneskje til lags? Vilde eg enno gjera menneskje til lags, var eg ikkje Kristi tenar.
Eshi ehwawa osimishizyo owabhantu olwenje wa Ngolobhe? Ehwanzaje embasongwezye abhantu? Nkashele iwendelela abhasungwezye abhantu? Anesendi mtumwa wa Kristu.
11 Eg kunngjer dykk, brør, at det evangelium som eg hev forkynt, er ikkje menneskjeverk;
Bhaholo ewanzaje mmanye aje izulyehabhalombeleye selyafumile nabhantu.
12 for ikkje eg heller fekk det eller lærde det av noko menneskje, men ved Jesu Kristi openberring.
Sihapetefume whamntu wala sehafundizizye badala yakwe. Ehali langouwa Yesu Kristu wane.
13 For de hev høyrt mi framferd fyrr, medan eg var jøde, at eg forfylgde Guds kyrkja ovleg hardt og tynte henne;
Mwovwe ajeolwizyolwane olwahunyuma Olwahunyuma olwedinieya Kiyahudi, shehali panga amayemba hukhali ikanisa lya Ngolobhe sana ashileeshipimo na nyangamizye.
14 og i jødedomen gjekk eg lenger enn mange av jamaldringarne mine i mitt folk, med di eg var endå meir ihuga for mine fedre-lærdomar.
Ehendeleye hudini Eyekiyahudi sana aholobhane abhinji abhayahudi ehalinebidii sana notupango otwababa bhane.
15 Men då det tektest honom som valde meg ut alt frå mors liv og kalla meg ved sin nåde,
Lelo Ongolobhe asungwelwe ansalule ane. Afumemvwanda mwamaye. Ankwizizye ane ashilile huwene hwakwe
16 å openberra sin Son i meg, at eg skulde forkynna evangeliet um honom millom heidningarne, då samrådde eg meg ikkje med kjøt og blod
ahubhonesezye omwana mhati mwaline, aje ehulombelela omwene mwabhantu bhashele sebhahuputa. Nantelesehanzile owajenshe owebele ni danda
17 og drog ikkje heller upp til Jerusalem til deim som var apostlar fyre meg; men eg for straks burt til Arabia og vende um att til Damaskus.
sehazubhile abhale huYerusalemu wabhala bhabhali watumwa kabuyaline. Saseleomwene ehabhalile Uarabuni pamande ehawhuyile hudemesiki.
18 Sidan, tri år etter, for eg upp til Jerusalem og vilde verta kjend med Kefas, og hjå honom vart eg verande femtan dagar.
Pesho humahagatatu ehazubhile abhale hu Yerusalemu ahujendele oKefa, nakhalanawo nakhalananawo. Ensiku kumi natano.
19 Men nokon annan av apostlarne såg eg ikkje, utan Jakob, Herrens bror.
Lelosehalolile otumwa abhamwabho ila O Yakobo oholo wakwe no Gosi.
20 Det som eg skriv til dykk - sjå, Gud veit at eg ikkje lyg det.
Enya hwitagalila elya Ngolobhe sekhopelahwalilalye hwandiha hulimwe.
21 So kom eg til bygderne i Syria og Kilikia.
Nantele ehabhalile humikowa aga Shamu nahu Kilikia.
22 Men av åsyn var eg ukjend for dei kristne kyrkjelydarne i Judæa.
Sehabhonehaga humaso aga hwikanisa ilya Uyahudi gala galaga Kristu,
23 Dei hadde berre høyrt gjete: «Han som fyrr forfylgde oss, han forkynner no den trui som han fyrr øydde ut.»
lelohalibhahovwa wewe aje yatiyenvaga eshi alombelea olweteho yanankanyaga.”
24 Og dei lova Gud for meg.
Bhahusombezya Ongolobhe awande huline

< Galaterne 1 >