Galaterne 1
1 Paulus, apostel, ikkje av menneskje og ikkje ved noko menneskje, men ved Jesus Kristus og Gud Fader, som vekte honom upp frå dei daude,
Paul, an Apostle, not from men and not through man, but through Jesus Christ, and God the Father, who raised him from the dead,
2 og alle brørne som er hjå meg - til kyrkjelydarne i Galatia:
and all the brothers who are with me: to the churches of Galatia.
3 Nåde vere med dykk og fred frå Gud Fader og vår Herre Jesus Kristus,
Grace and peace to you from God the Father, and from our Lord Jesus Christ,
4 som gav seg sjølv for våre synder, so han kunde fria oss ut or den noverande vonde verdi etter vår Gud og Faders vilje; (aiōn g165)
who gave himself on behalf of our sins, so that he might deliver us from this present wicked age, according to the will of God our Father. (aiōn g165)
6 Eg undrast på at de so snøgt vender dykk frå honom som kalla dykk ved Kristi nåde, til eit anna evangelium,
I wonder that you have been so quickly transferred, from him who called you into the grace of Christ, over to another gospel.
7 endå det ikkje finst noko anna, det er berre sume som forviller dykk og vil forvenda Kristi evangelium.
For there is no other, except that there are some persons who disturb you and who want to overturn the Gospel of Christ.
8 Men um so me eller ein engel frå himmelen forkynner dykk eit anna evangelium enn det som me hev forkynt dykk, han vere bannstøytt!
But if anyone, even we ourselves or an Angel from Heaven, were to preach to you a gospel other than the one that we have preached to you, let him be anathema.
9 Som me hev sagt fyrr, so segjer eg no på nytt: Um nokon forkynner dykk eit anna evangelium enn det som de tok imot, han vere bannstøytt!
Just as we have said before, so now I say again: If anyone has preached a gospel to you, other than that which you have received, let him be anathema.
10 Talar eg no menneskje eller Gud til viljes, eller søkjer eg å gjera menneskje til lags? Vilde eg enno gjera menneskje til lags, var eg ikkje Kristi tenar.
For am I now persuading men, or God? Or, am I seeking to please men? If I still were pleasing men, then I would not be a servant of Christ.
11 Eg kunngjer dykk, brør, at det evangelium som eg hev forkynt, er ikkje menneskjeverk;
For I would have you understand, brothers, that the Gospel which has been preached by me is not according to man.
12 for ikkje eg heller fekk det eller lærde det av noko menneskje, men ved Jesu Kristi openberring.
And I did not receive it from man, nor did I learn it, except through the revelation of Jesus Christ.
13 For de hev høyrt mi framferd fyrr, medan eg var jøde, at eg forfylgde Guds kyrkja ovleg hardt og tynte henne;
For you have heard of my former behavior within Judaism: that, beyond measure, I persecuted the Church of God and fought against Her.
14 og i jødedomen gjekk eg lenger enn mange av jamaldringarne mine i mitt folk, med di eg var endå meir ihuga for mine fedre-lærdomar.
And I advanced in Judaism beyond many of my equals among my own kind, having proven to be more abundant in zeal toward the traditions of my fathers.
15 Men då det tektest honom som valde meg ut alt frå mors liv og kalla meg ved sin nåde,
But, when it pleased him who, from my mother’s womb, had set me apart, and who has called me by his grace,
16 å openberra sin Son i meg, at eg skulde forkynna evangeliet um honom millom heidningarne, då samrådde eg meg ikkje med kjøt og blod
to reveal his Son within me, so that I might evangelize him among the Gentiles, I did not next seek the consent of flesh and blood.
17 og drog ikkje heller upp til Jerusalem til deim som var apostlar fyre meg; men eg for straks burt til Arabia og vende um att til Damaskus.
Neither did I go to Jerusalem, to those who were Apostles before me. Instead, I went into Arabia, and next I returned to Damascus.
18 Sidan, tri år etter, for eg upp til Jerusalem og vilde verta kjend med Kefas, og hjå honom vart eg verande femtan dagar.
And then, after three years, I went to Jerusalem to see Peter; and I stayed with him for fifteen days.
19 Men nokon annan av apostlarne såg eg ikkje, utan Jakob, Herrens bror.
But I saw none of the other Apostles, except James, the brother of the Lord.
20 Det som eg skriv til dykk - sjå, Gud veit at eg ikkje lyg det.
Now what I am writing to you: behold, before God, I am not lying.
21 So kom eg til bygderne i Syria og Kilikia.
Next, I went into the regions of Syria and Cilicia.
22 Men av åsyn var eg ukjend for dei kristne kyrkjelydarne i Judæa.
But I was unknown by face to the churches of Judea, which were in Christ.
23 Dei hadde berre høyrt gjete: «Han som fyrr forfylgde oss, han forkynner no den trui som han fyrr øydde ut.»
For they had only heard that: “He, who formerly persecuted us, now evangelizes the faith which he once fought.”
24 Og dei lova Gud for meg.
And they glorified God in me.
