< Esekiel 33 >

1 Herrens ord kom til meg; han sagde:
Ra Anumzamo'a amanage huno nasami'ne,
2 Menneskjeson! Tala til landslyden din og seg med deim: Når eg let sverd koma yver eit land, og dei tek utav folket i landet og set honom til vaktmann åt seg,
Vahe'mofo mofavre Izikieliga, vaheka'a amanage hunka zamasamio, Nagrama ha' vahe'ma huzmantenuge'za, ha'ma eme huramante'nageta ha' vahe'ma esigeno'ma avuma anteno kegava huno mani'neno, kezama atino huramasami vahera mago ama mopafi vahepinti hu hamprintenkeno mani'neno,
3 og han ser sverdet koma yver landet og blæs i luren og varar folket,
negesigeno ha' vahe'ma esageno kesuno'a, ha' vahe neanki kva hiho huno ufe reno vahera huzmasamino.
4 og einkvan høyrer ljomen av luren, men ikkje let seg vara, og sverdet kjem og tek honom burt, då skal blodet hans vera på hans eige hovud;
Hagi ufema resigeno'ma nentahino'ma zofe'zafema nehuno mani'nenigeno, ha' vahe'moma eme ahesageno frisiana agri korankumimo'a mago vahetera eovugosianki, agra'a erigahie.
5 ljomen av luren høyrde han, men let seg ikkje vara, blodet hans skal kome yver honom sjølv; for hadde han late seg vara, so hadde han berga livet.
Agra ufema regeno nentahino'a koro freno agura vazigaragi, neginagi huno mani'negeno eme ahe'nazankino, mago vahe'mo'a agri korankumira e'origahie.
6 Men um vaktmannen ser sverdet koma og ikkje blæs i luren, og folket ikkje vert vara, og sverdet kjem og tek burt einkvan av deim, då er han burtteken for si misgjerning, men blodet hans vil eg krevja av handi åt vaktmannen.
Hianagi avuma anteno ha' vaheku'ma kegavama hu'nea ne'mo'ma kesigeno, ha' vahe'ma esigeno'ma ufema reno koro kema vahe'ma ozamasami'ma mani'nenigeno, ha' vahe'mo'za e'za mago'mofoma eme ahesageno frisiana, e'i ana nera kefo avu'ava'ma nehia nona'a frigahianagi, agri korankumira avuma ante'noma ha' vahe'ma esigu'ma kvama hu'nea ne'mo erigahie.
7 Og, du menneskjeson! Til vaktmann hev eg sett deg åt Israels-lyden. Når du då høyrer eit ord frå min munn, so skal du vara deim åt frå meg.
E'ina hu'negu vahe'mofo mofavre Izikieliga, ha' vahe'ma esigu Israeli vahete kegava huo hu'na hu hamprigante'noe. E'igu Nagrama hanuankea erinka korokea zamasamigahane.
8 Um eg då segjer med den ugudlege: «Du ugudlege, du skal døy, » og du ikkje talar og varar den ugudlege for hans åtferd, då skal han, den ugudlege, døy for si misgjerning, men blodet hans vil eg krevja av di hand.
Hagi kefo avu'ava'ma nehia vaheku'ma Nagrama hu'na, tamage kagra frigahane hu'nama hanugenkama, ana nanekema erinka ome osamisankeno ana ne'mo'ma havi avu'avazama atreno agu'a rukrahe'ma osaniana, agra kumi'ma hu'nea zantera frigahie. Hianagi agri korankumimo'a kagrite evugahie.
9 Men um du hev vara den ugudlege for hans åtferd, at han måtte venda um frå henne, men han vender ikkje um frå si åtferd, då skal han døy for si misgjerning, men du hev berga di sjæl.
Hianagi kefo avu'ava'ma nehia vahe'ma ana nanekema erinka ome asamisankeno nentahino, havi avu'avazama atreno agua rukrahema osaniana, agra kumima hu'nea zantera frigahie. Hianagi kagra'a kaguvazigahane.
10 Og du, menneskjeson! Seg til Israels-lyden: So segjer det: «Våre brot og våre synder tyngjer på oss, og for deim talmast me reint burt; kor kann me då liva?»
Hagi kagra vahe'mofo mofavre Izikieliga amanage hunka Israeli vahera zamasamio, tamagra amanage nehaze, tagrama huna hazenke zamo'ene kumi'mo'ene refiterantegeta haviza huta mani'none. Hagi inankna huta tagura vazigahune? huta nehaze.
11 Seg med deim: So sant som eg liver, segjer Herren, Herren, eg hev ikkje hugnad i det at den ugudlege døyr, men i det at den ugudlege vender um frå si åtferd og liver. Vend um, vend um frå dei vonde vegarne dykkar! For kvi vil de døy, du Israels-lyd?
Hagi amanage hunka zamasamio, Nagra kefo avu'ava'ma nehia vahe'ma nefrige'na musena nosue. Hianagi kefo avu'ava'ma nehia vahe'mo'ma agu'ama rukrahe huno mani'zanku nave'nesie. Hagi kagu'a rukrahe huo, kagu'a rukrahe huo. Nahanigeta Israeli vahe'mota kumi avu'ava zampina mani'neta frigahaze?
12 Og du, menneskjeson! Seg med ditt folks born: Rettferdig manns rettferd skal ikkje frelsa honom på hans misgjerds-dag, og ugudleg manns gudløysa skal ikkje fella honom den dagen han vender um frå si gudløysa, og ein rettferdig skal ikkje kunna liva ved si rettferd den dagen han syndar.
Hagi vahe'mofo mofavre Izikieliga zamasmio, mago fatgo avu'ava'ma nehania ne'mo'ma kumi'ma haniana, ko'ma hu'nea fatgo avu'ava'amo'a agura ovazigahie. Hagi mago kefo avu'ava'ma nehania ne'mo'ma, agu'a rukrahe huno fatgo avu'ava haniana, ko'ma hu'nea kefo avu'ava'amo'a azeri havizana osugosie.
13 Når eg segjer med den rettferdige at han skal liva, men han lit på si rettferd og gjer urett, då skal alle hans rettferdige verk verta gløymde, og for sin urett som han gjorde, skal han døy.
Hagi fatgo avu'ava'ma nehania vaheku'ma hu'na, kagra ofrinka amne manigahane hu'na hunte'nenua ne'mo'ma, fatgo avu'ava zama'are'ma amentintima nehuno, kumi'ma haniana magore hu'na fatgo avu'ava'ma hu'nea zankura antahiomigosuanki, ana kumi avu'ava'ma hu'nea nona'a frigahie.
14 Og når eg segjer til den ugudlege: «Du skal døy, » og han vender um frå si synd og gjer rett og rettferd,
Hagi kefo avu'ava'ma nehia vaheku'ma frigahane hu'nama huntesua vahe'mo'ma, ana kumi avu'avazama atreno agua'ama rukrahe huno fatgo avu'avazama nehuno,
15 so han, den gudlause, gjev pant attende, kjem att med rana gods, ferdast i livsens bod, so han ikkje gjer urett, då skal han liva, han skal ikkje døy.
negami'na erisue huno huvempa nehuno vahe'mofo zama eri'nesia zana eme nemino, musufama eri'nesia zana venafo ome nemino, vahe'mo'ma kasefa'ma huno mani kasege amage'ma antesia vahe'mo'a, agra ofri knare huno manigahie.
16 Alle synderne som han hev gjort, skal vera gløymde. Rett og rettferd hev han gjort, liva skal han.
Ana hanige'na kumi'ma hu'nea kumi avu'ava'agura mago'enena nagesa ontahigosue. Hagi agra fatgo avu'ava hu'neankino, tamage huno ofrigahianki amne kasefa huno manigahie.
17 Mitt folks born segjer: «Herrens åtferd er ikkje rett, » endå at det er deira eigi åtferd som ikkje er rett.
Hianagi Izikieliga vaheka'amo'za hu'za, Ra Anumzamo'a fatgo avu'avara nosie hu'za nehaze. Hianagi fatgo avu'ava'ma osu vahera zamagra Israeli vahe mani'naze.
18 Når ein rettferdig vender um frå si rettferd og gjer urett, so skal han døy for det.
Hagi fatgo avu'ava'ma nehania vahe'mo'ma atreno kefo avu'ava'ma haniana, agra ana kefo avu'ava'ma hania zantera frigahie.
19 Og når den gudlause vender um frå si gudløyse og gjer rett og rettferd, so skal han få liva for det.
Hagi kefo avu'ava'ma nehania vahe'mo'ma ana kefo avu'avazama atreno agu'ama rukrahe huno knare huno fatgo avu'ava'ma haniana, agra ana fatgo avu'ava'ma hu'nea zantera ofri amne manigahie.
20 Endå segjer de: «Herrens åtferd er ikkje rett.» Eg vil døma dykk kvar etter si åtferd, du Israels-lyd.
Hanki tamagra Israeli vahe'mota huta, Ra Anumzamo'a fatgo avu'avara nosie huta hu'nazanki'na, Nagra mago mago vahe'mota tamavu tamavara refko hu'na ketere hugahue.
21 So hende det i det tolvte året etter me var burtførde, den femte dagen i den tiande månaden, at dei undanslopne frå Jerusalem kom til meg og sagde: «Byen er teken.»
Hagi Babilonima kinama ome hutama mani'nonkeno, 12fuma hia kafumofona 10ni ikantera 5fu knazupa, Jerusalemiti mago ne'mo'a freno Babiloni ehanatino, Jerusalemi rankumara ha' vahe'mo'za eme eri haviza hazage'na koro frena oe huno eme hu'ne.
22 Men Herrens hand var komi yver meg um kvelden, fyrr dei undanslopne kom; og han let upp munnen min innan dei kom til meg um morgonen. So var då munnen min upplaten, og eg var ikkje mållaus meir.
Hagi anama koro freno esia nera oki egahianki nehuno, kinaga Ra Anumzamofo hankavemo'a nagrite eno, nagira eri knare huno nagerura nami'neankina ana ne'ma nanterama esige'na agefuna atupa hu'nea vahe knara osu'na, amne agranena keaga hugara hu'noe.
23 Og Herrens ord kom til meg; han sagde:
Hagi Ra Anumzamo'a amanage huno nasami'ne,
24 Menneskjeson! Dei som bur millom desse røysarne i Israelslandet, dei segjer: «Abraham var berre ein, og han fekk landet til eiga, men me er mange, oss er landet gjeve til eiga.»
Vahe'mofo mofavre Izikieliga, Israeli mopafima haviza hu'nea ranra kumatmimpima nemani'za vahe'mo'za amanage hu'za nevaze, Abrahamu'a magoke ne' mani'neanagi Anumzamo Israeli mopa amigeno erisantihareno mani'neane. Hianagi menina tagra rama'a vahe mani'nonankino, tamagerfa huno ama mopa Anumzamo'a tagri tami'ne hu'za nehaze.
25 Seg difor med deim: So segjer Herren, Herren: De et kjøtet med blodet i og retter augo dykkar etter dei ufysne avgudarne dykkar, og renner ut blod - og de skulde eiga landet!
E'ina hu'negu amanage hunka zamasamio, Ra Anumzana Agra Anumzamo'a amanage hie, Tamagra korama me'nea ame'a neneta, zamazanteti'ma kaza osu havi anumza'ma tro'ma hunte'naza zana monora hunenteta, vahe'ma zamahe nefriza vahe'mota, ama mopa tagri mopa me'ne huta nehazo?
26 De lit på dykkar sverd, de fer med skjemdarverk, og skjemmer konorne åt kvarandre - og de skulde eiga landet?
Tamagra hateti rehatri huta vahe'zana nehanareta, tava'ontamirema nemaniza vahe'mokizmi a'nanema renehanaraza vahe'mota ama mopa erisanti haregahune huta nehazo?
27 So skal du segja med deim: So segjer Herren, Herren: So sant som eg liver, skal dei som bur millom røysarne falla for sverd, og den som er på marki, gjev eg til mat åt udyri, og dei som held på knausar og i hellerar, skal døy av sott.
Hagi amanage hunka zamasamio, Ra Anumzana Agra Anumzamo'a amanage hie, Nagra kasefa hu'na mani'noa Anumzamo'na huankino, tamage huno Israeli mopafima havizama hu'nea kumatmimpima nemaniza vahera bainati kazinteti zamahe frigahaze. Hagi kumamofo megi'ama vanoma hanaza vahera, afi zagagafamo'za zamahe'za nesanageno, hankave vihufine havegampinema frakiza manisaza vahera krimo zamahe frigahie.
28 Og eg vil leggja landet i audn og øyde, og det skal vera ute med ovmodet og magti hjå det, og Israels heidar skal liggja i øyda, so ingen ferdast der.
Hagi ana mopa eri haviza hanenke'za Israeli vahe'moma zamavufaga rama nehaza zamo'a omanenigeno, agonaramimo'a hagege huno magozana omnenkeno anampina vahera vanoa osugahie.
29 Og dei skal sanna at eg er Herren, når eg legg landet i audn og øyde for alle deira skjemdarverk, som dei hev gjort.
Hagi e'ina'ma hu'na ana mopama eri haviza hanugeno maka zamo'ma havizama hanige'za Nagrikura Ra Anumza mani'ne hu'za ke'za antahi'za hugahaze.
30 Og du, menneskjeson! Ditt folks born talar seg imillom um deg frammed veggjerne og i husdørerne, og segjer med kvarandre, den eine med den andre: «Kom, lat oss høyra kva for eit ord det er som no gjeng ut frå Herren!»
Hagi vahe'mofo mofavre Izikieliga, vaheka'amo'za kuma kegina tavaonte'ma atruma huge, nonkafa zamire atruma huge'ma hazafina kagrikura amanage hu'za zamagra zamagra mani'zafina nehaze, enketa Ra Anumzamo'ma kasampa vahe'ama asamigenoma nehia naneke ome antahisune hu'za nehaze.
31 Og dei kjem åt deg, nett som eit heilt folk kjem, og set seg framfor di åsyn og læst vera mitt folk og lyder på ordi dine; men dei gjer ikkje etter deim. For det munnen deira likar, det gjer dei, og etter vinning fer deira hjarte.
Hagi zamagra kentahi vahe tro hu'za kagritega ne-eza, Nagri vahekna hu'za kavuga emani'za kema hanankea nentahizanagi, ana nanekea ovaririgahaze. Na'ankure zamagraguke'ma antahizamo zamagu'afina avite'neankiza, vahe'ma zamazeri savri'ma hu'za zagoma eri'za feno vahe'ma mani'zankuke nentahize.
32 Og sjå, du er som eit elskhugskvæde åt deim, som ein songar med vænt mål og ljuvlegt spel. Og dei lyder på ordi dine, men gjer ikkje etter deim.
Hagi kagrama hana nanekemo'a zamagrama antahi'zana, ogenunu agenunuma hu zagame'ma hentofa zamanke'ma ante'za zavenama ahe so'ema nehu'za nehazankna hu'ne. Na'ankure kema hanankea antahi'nazanagi, ana nanekea ontahi'za novaririze.
33 Men når det kjem - og koma skal det - då skal dei sanna at ein profet hev vore millom deim.
Hagi tamagerfa huno ama ana nanekemo'a nena raga regahiankino, ana zamo'ma efore'ma hanige'za negesu'za, kasnampa nera kora tagrane mani'neane hu'za ke'za antahi'za hugahaze.

< Esekiel 33 >