Esekiel 26

1 So hende det i det ellevte året, den fyrste dagen i månaden, at Herrens ord kom til meg; han sagde:

Hagi Babilonima kinama ome hutama mani'nona knafina, 11ni kafumofona ese ikana ese knazupa Ra Anumzamo'a amanage huno nasami'ne.

2 Menneskjeson! Av di Tyrus segjer um Jerusalem: «Hå, hå! I sund er folkeporten broten, til meg er han no flutt; eg vert fyllt sidan han er øydelagd, »

Vahe'mofo mofavre Izikieliga, Tairi vahe'mo'za Jerusalemi vahe kumakura amanage hu'za hu'naze, mika kumatmimofo kuma kafamo'a hantagiramigeno, ana kuma kafamo'a anagino ruhagro hu'ne. Ana higeta ana kuma'mo'a haviza higeta, tagra feno vahera se'ta manune hu'za hu'naze.

3 difor, so segjer Herren, Herren: Sjå, eg skal finna deg, Tyrus, og let mange folkeslag koma veltande upp yver deg, likeins som havet kjem veltande med bårorne sine.

E'ina hu'nagu Mikozama Kegavama Hu'nea Ra Anumzamo'a amanage hie, Keho, Nagra Tairi vahe'motma ha' vahe ase'na, rama'a kumatmimpi vahe zamavare'na a'nena hagerimo moriri huno eno ankenarega eme runagrama seaza hu'za, tusi vahekrefamo'za hara eme huramantegahaze.

4 Og dei skal brjota ned murarne kring Tyrus og riva ned tårni, og eg vil sopa dusti av tufterne, og gjera byen til eit snaudt svadberg.

Zamagra Tairi rankuma'mofo have kegina eme tapage nehu'za, mani'nezama kuma'ma kegavama nehaza za'za nozminena tapage hugahaze. Ana nehu'na mopazmia reganope atre vagaresugeno havege fore hugahie.

5 Ein stad til å greida garn på skal det verta der uti havet, for eg hev tala, segjer Herren, Herren. Og det skal verta til herfang åt folki.

Ana hanugeno hageri amu'nompi nozame kuko rutare'za kanarahu kuma megahie. Na'ankure Nagra Mikozama Kegavama Hu'noa Ra Anumzamo'na huankino maka kumate vahe'mo'za arohu eme re'za mika zama'a eneri'za,

6 Og døtterne som er på innlandet, skal verta drepne med sverd. Og dei skal sanna at eg er Herren.

ne'onse kuma'aramima ra mopafima me'nea kumatamina bainati kazinteti ha' vahe'mo'za e'za eme zamazeri haviza hugahaze. Ana hanage'za zamagrama Nagrikura Ra Anumza mani'ne hu'za keza antahi'za hugahaze.

7 For so segjer Herren, Herren: Sjå, eg sender mot Tyrus Nebukadressar, Babel-kongen, frå Norderlandi, kongen yver kongarne, med hestar og med vogner og med hestfolk og med ein her og mykje folk.

Na'ankure Miko'zama Kegavama Hu'nea Ra Anumzamo'a amanage hie, antahio. Nagra noti kazigati Babiloni kini ne' Nebukatnesana ama mopafima mani'naza kini vahe'mokizmi rankini ne'ki'na avre'na a'nenkeno mika hosiramima'ane, karisiramima'ane, hosi agumpima vano nehu'za ha'ma nehaza vahetamine, tusi'a sondia vahetmima'anena zamavareno esige'za hara eme huzmantegahaze.

8 Døtterne dine på innlandet skal han drepa med sverd. Og han skal gjera ein åtaksmur deg og kasta upp ein voll imot deg og reisa upp eit skjoldtak imot deg.

Hagi agra ana mopafima neonse kumatamima me'neana eri haviza hu vagaregahie. Hagi zamagra kumamofo have keginamofona mopa katente'za ita tro hute'za, hanko'zamia eri'za anante mareri'za hara huzmantegahaze.

9 Og murstangaren sin skal han setja mot murarne dine, og tårni dine skal han brotja ned med jarni sine.

Hagi agra sondia vahe'arami huzmantenige'za tusinasi zafa kitagi'za ana kuma have kegina rufrage mafrage nehu'za, aeni kanonteti kuma'ma kegavama nehaza za'za nona ahe tapage hutregahaze.

10 Hans hestar i mengd skal hylja deg i dumba. Gnyen av hestfolk og hjul og vogner fær murarne dine til å dirra, når han fer inn gjenom portarne dine, sameleis som når ein fer inn i herteken by.

Agra rama'a hosi afu'tamimpi maniza hara eme hugahazankino ne-esageno'ma zamagafinti'ma marerisia kugusopafinti kumagunamo'a refite ramantegahie. Hagi karisiramine, hosi afutamimo'zanema, tapage hu'nea kuma have keginafima mareriankna huno'ma kuma kafampima marerinkeno'a, ana keginamo'a momi huno kaza hugahie.

11 Med hovarne sine skal hestarne hans trakka ned alle gatorne dine. Lyden din skal han slå i hel med sverd, og dei sterke stolparne dine skal stupa til jordi.

Hosi afu'aramimofo zamagigomo'a mika kuma kampina rentrako hu'za vano hugahaze. Hagi agra maka vahera bainati kazinteti zamahe vagaresigeno, noma vazisgama hu'naza anumza zafamo'za mopafi ampararu humasegahie.

12 Og dei skal rana din rikdom og gjera dine varor til herfang og brjota ned dine murar, og dine hugnadlege hus skal dei riva ned. Og steinarne dine og treverket ditt og dusti etter deg skal dei kasta beint på sjøen.

Ana vahe'mo'za maka fenonka'a eri vaganere'za, keonke zama tro hunka zagoma e'nerina zantaminena maka eri vaganere'za, tamavesima nentaza nontamina eri haviza nehu'za, havene zafaramine, kugusopanena eri hantagu hu'za hagerimpi atregahaze.

13 Og ljoden av songarane dine let eg tagna, og ljomen av cithrarne dine skal ein aldri meir høyra.

Hagi hapuema nehaza zavenama nehenka zagame'ma hunka musema nehana zana eri atresugeno, vahe'mo'za zavenama nehanke'zama nentahiza zana hu'za zavena krafagea ru'enena ontahigahaze.

14 Og eg vil gjera deg til ei bert svadberg, ein stad til å greida garni på skal du verta; du skal aldri verta uppatt-bygd. For eg, Herren, hev tala, segjer Herren, Herren.

Hagi kagrira hageri amu'nompi have kazeri tro ha'nena, nozame'ma nehaza vahe'mo'za kukoma knarama hu kumasenka manigahane. Na'ankure Nagra Ra Anumzamo'na huankinka ete rankumaka'a eriso'ea osugosane huno Mikozama Kegavama Hu'nea Ra Anumzamo'a hu'ne.

15 So segjer Herren, Herren med Tyrus: Skal ikkje havstrenderne bivra for omen av ditt fall, når gjenomstungne styn, når dei drep og myrder midt inni deg?

Amanage huno Mikozama Kegavama Hu'nea Ra Anumzamo'a Tairi vahe'motagura hie, Kagrama traka'ma hana agasasane, ahe kuzafa'ma antesia vahe'mo'zama kragi'ma ranaza zane, bainati kazinteti'ma zamahesia zamofo agasasama ra hagerinkenama me'nea mopafi vahe'mo'za antahisu'za zmahirahiku nehu'za koro hugahaze.

16 Då skal dei stiga ned av sine høgsæte alle fyrstarne på havet, og dei skal leggja av seg kåporne sine og taka av seg sine rosesauma klæde. I skjelte skal dei klæda seg, på jordi skal dei sitja og skjelva kvar augneblink og ræddast yver lagnaden deg.

E'ina hanigeno hageri anke'na nemaniza ugagota kva vahe'mo'za kini tra zamiretira erami'za kini fetori zamia nezafi'za, avonkre avankre kukenazimia hatetregahaze. Zamagra mopare mani'neza maka kna zamahirahikura nehu'za, kezmia omanenige'za antri hu'za nava'nava hugahaze.

17 Og dei skal setja i med ein syrgjesong og segja til deg: «Korleis er du lagd i øyde, du som sjømanna bustad, byen den fræge, som hadde magti på havet, både du og dine ibuarar, som skaut skjelk i bringa på alle som budde der?

Zamagra amanage hu'za zavi zagamera hu'za zavira ategantegahaze. Kagimo'ma haruharuma higenka marerisa ranku'mamoka, nahigenka havizana hane. Kagra hagerina kegava hunenka, maka zago fenontera kegava hankeno tava'onka'are'ma mani'naza vahe'mo'za zamahirahiku hu'naze. Hianagi ventekamo'a menina haviza hu'ne.

18 No skjelv dei, øyarne, den dagen du fell, og utøyarne i havet tek fæla av di endelykt.»

Hagi menina Tairi kuma'mo'a haviza nehigeno, ra hagerinkena mani'naza vahe'mo'za nege'za zmahirahiku nehazageno, hageri amunompima mani'naza vahe'mo'za traka'ma hana zankura tusi zamagogogu nehaze.

19 For so segjer Herren, Herren: Når eg gjer deg til ein øydestad, lik byar der ingen bur, når eg sender dragsudi uppetter deg og let storhavet gøyma deg,

Hagi Mikozama Kegava Hu'nea Anumzana Ra Anumzamo'a amanage hie, ruga'a kumamo'zama hu'nazankna hu'na, Tairi kumara Nagra eri haviza hu atrenugeno mago'zana omanegahie. Hagerimo'ma aheno refiteankna hu'na ha' vahera huzmantesuge'za eme kahe vagaresageno ka'ma koka fore hugahie.

20 då støyper eg deg ned med deim som i gravi fer ned, til folket frå fordom, og let deg bu i nedheimen, i audner frå æva, med deim som fer ned i gravi, so ingen skal bu i deg; men eg vil gjeva pryda i landet åt dei livande.

Nagra hugante'nugenka korapama fri vahe kumapima umani'naza vahetamine umanigahane. Havizama hu'nea kumapima maniaza hunka hugante'nugenka, fri vahe kumapina umanigahane. Ana hanugenka kasefa'ma hu'za mani'naza vahe'mokizmi mopafina ete omegahane.

21 Til ei skræma vil eg gjera deg, og so er du upp i inkje, og ein skal leita etter deg, men ikkje finna deg i all æva, segjer Herren, Herren.

Hagi tamazeri havizantfa hanena, kefoza huta frisageno tamagimo'a ome fanane hugahie. Ana hanageno vahe'mo'za tamagrikura eme hakregahazanagi, eme tamage'za eri forera osugahaze huno Mikozama Kegavama Hu'nea Ra Anumzamo'a hu'ne.