Esekiel 19
1 Og du, set i med ein syrgjesong um Israels fyrstar
Moreover take you up a lamentation for the princes of Israel,
2 og seg: «Kvar er mor di? Ei løvemor. Millom løvor ho låg, i ungløve-lag sine ungar ho ol.
And say, What is your mother? A lioness: she lay down among lions, she nourished her whelps among young lions.
3 Og ho tamde upp ungen den eine, han vart ungløva, han, og han lærde å riva til seg ran; menner han åt.
And she brought up one of her whelps: it became a young lion, and it learned to catch the prey; it devoured men.
4 Og folkeslag høyrde um honom; han vart fanga i deira grav, og med naseringar på vart han førd til Egypt.
The nations also heard of him; he was taken in their pit, and they brought him with chains to the land of Egypt.
5 Og ho såg det - for ho stunda -: Hennar von var spilt. So tok ho ein til av sine ungar, honom sette ho til løva å vera.
Now when she saw that she had waited, and her hope was lost, then she took another of her whelps, and made him a young lion.
6 Og han sveiv ikring millom løvor, ei ungløva sjølv. Og han lærde å røva til seg ran; menner åt han.
And he went up and down among the lions, he became a young lion, and learned to catch the prey, and devoured men.
7 Og han skjemde enkjorne deira, og han lagde deira byar øyde. Og landet med alt som var i det tok fæla av buringi hans.
And he knew their desolate palaces, and he laid waste their cities; and the land was desolate, and the fullness thereof, by the noise of his roaring.
8 Då gjekk dei imot honom, folki frå fylki rundt ikring, og breidde sitt garn yver honom. Han vart fanga i deira grav.
Then the nations set against him on every side from the provinces, and spread their net over him: he was taken in their pit.
9 Og dei sette honom i bur, med naseringar på, og førde honom til kongen i Babel. So sette dei honom i tjukkmura borger, for at ein aldri meir skulde høyra hans røyst burtpå Israelsfjelli.
And they put him in ward in chains, and brought him to the king of Babylon: they brought him into holds, that his voice should no more be heard on the mountains of Israel.
10 Medan du fekk vera i ro, var di mor som eit vintre, planta attmed vatn, rikt på frukt og på greiner av alt det vatnet det hadde.
Your mother is like a vine in your blood, planted by the waters: she was fruitful and full of branches by reason of many waters.
11 Og det fekk sterke greiner til hovdingestavar, og høgt voks det upp millom skyer, og det var audsynt for si høgd og for rankorne mange.
And she had strong rods for the scepters of them that bore rule, and her stature was exalted among the thick branches, and she appeared in her height with the multitude of her branches.
12 Då vart det rive upp i harm og kasta på jordi, og austanvinden forturka frukti. Greinerne dei sterke vart rivne av og torna, elden øydde deim ut.
But she was plucked up in fury, she was cast down to the ground, and the east wind dried up her fruit: her strong rods were broken and withered; the fire consumed them.
13 Og no er det planta i audni, i eit land so turt og tyrst.
And now she is planted in the wilderness, in a dry and thirsty ground.
14 Og eld gjekk ut frå den kvistute grein, han øydde frukti. Og det hev ikkje meir nokor sterk grein til hovdingstav.» - Ein syrgjesong er det, og til ein syrgjesong vart det.
And fire is gone out of a rod of her branches, which has devoured her fruit, so that she has no strong rod to be a scepter to rule. This is a lamentation, and shall be for a lamentation.
