2 Mosebok 1
1 No skal de få høyra namni på Israels-sønerne som kom til Egyptarland; med Jakob kom dei, kvar med sin huslyd:
And these [are] the names of the sons of Israel who are coming into Egypt with Jacob; a man and his household have they come;
2 Ruben og Simeon og Levi og Juda,
Reuben, Simeon, Levi, and Judah,
3 Issakar og Sebulon og Benjamin,
Issachar, Zebulun, and Benjamin,
4 Dan, Naftali, Gad og Asser.
Dan, and Naphtali, Gad, and Asher.
5 Med alle i hop var det sytti mann som var ætta frå Jakob; Josef han var no alt i Egyptarland.
And all the persons coming out of the thigh of Jacob are seventy persons; as to Joseph, he was in Egypt.
6 Og Josef døydde, og alle brørne hans, og heile den ætti.
And Joseph dieth, and all his brethren, and all that generation;
7 Men Israels-folket muna og voks og auka og vart uhorveleg mannsterke, so dei fyllte heile landet.
and the sons of Israel have been fruitful, and they teem, and multiply, and are very very mighty, and the land is filled with them.
8 Då kom det ein ny konge i Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
And there riseth a new king over Egypt, who hath not known Joseph,
9 Og han sagde med folki sine: «Sjå, Israels-lyden er større og sterkare enn me.
and he saith unto his people, 'Lo, the people of the sons of Israel [is] more numerous and mighty than we;
10 Lat oss no fara klokt fram, so dei ikkje skal aukast so mykje! For kjem det ufred, so kunde dei gjerne slå seg i hop med uvenerne våre, og strida mot oss, og fara or landet!»
give help! let us act wisely concerning it, lest it multiply, and it hath come to pass, when war happeneth, that it hath been joined, even it, unto those hating us, and hath fought against us, and hath gone out up of the land.'
11 So sette dei futar yver deim, som skulde plåga deim med tungarbeid, og dei laut byggja tvo byar med varehus for Farao; det var Pitom og Ramses.
And they set over it princes of tribute, so as to afflict it with their burdens, and it buildeth store-cities for Pharaoh, Pithom and Raamses;
12 Men di meir dei plåga deim, di meir auka dei, og di meir breidde dei seg ut, og egyptarane tok til å fæla for Israels-folket.
and as they afflict it, so it multiplieth, and so it breaketh forth, and they are vexed because of the sons of Israel;
13 Soleis nøydde dei no Israels-folket til å træla for seg,
and the Egyptians cause the sons of Israel to serve with rigour,
14 og gjorde livet surt for deim med hardt arbeid i leirtaki og tiglverki og med allslags jordarbeid: alt arbeidet dei vilde ha gjort, det truga dei deim til å gjera.
and make their lives bitter in hard service, in clay, and in brick, and in every [kind] of service in the field; all their service in which they have served [is] with rigour.
15 Og kongen i Egyptarland sagde til dei hebraiske ljosmøderne - den eine av dei heitte Sifra og den andre Pua -:
And the king of Egypt speaketh to the midwives, the Hebrewesses, (of whom the name of the one [is] Shiphrah, and the name of the second Puah),
16 «Kvar gong de hjelper ei hebraisk barnsengkona, » sagde han, «so skal de sjå i fødestolen: Er det son ho hev fenge, so drep honom! er det dotter, so må ho liva.»
and saith, 'When ye cause the Hebrew women to bear, and have looked on the children; if it [is] a son — then ye have put him to death; and if it [is] a daughter — then she hath lived.'
17 Men ljosmøderne hadde age for Gud, og gjorde ikkje som kongen i Egyptarland sagde, men let småsveinarne liva.
And the midwives fear God, and have not done as the king of Egypt hath spoken unto them, and keep the lads alive;
18 Då kalla kongen ljosmøderne fyre seg, og sagde med deim: «Kvi gjer de dette og let sveinborni liva?»
and the king of Egypt calleth for the midwives, and saith to them, 'Wherefore have ye done this thing, and keep the lads alive?'
19 «Dei hebraiske konorne er ikkje som dei egyptiske, » svara ljosmøderne; «dei er sterkare; innan ljosmori kjem, hev dei fenge barnet.»
And the midwives say unto Pharaoh, 'Because the Hebrew women [are] not as the Egyptian women, for they [are] lively; before the midwife cometh in unto them — they have borne!'
20 Då gjorde Gud vel imot ljosmøderne; og folket auka, og vart ovleg mangment.
And God doth good to the midwives, and the people multiply, and are very mighty;
21 Og for di ljosmøderne hadde age for Gud, so gav han deim ætt og avkjøme.
and it cometh to pass, because the midwives have feared God, that He maketh for them households;
22 Men Farao sende bod utyver til heile folket sitt og sagde: «Kvar son som kjem til verdi, skal de kasta i elvi; berre døtterne skal de lata liva!»
and Pharaoh layeth a charge on all his people, saying, 'Every son who is born — into the River ye do cast him, and every daughter ye do keep alive.'
