2 Mosebok 12
1 Og Herren tala so til Moses og Aron, medan dei var i Egyptarlandet:
And he said Yahweh to Moses and to Aaron in [the] land of Egypt saying.
2 «Denne månaden skal vera nyårsmånaden dykkar: den fyrste månaden i året skal han vera for dykk.
The month this for you [will be the] beginning of months [will be] first it for you of [the] months of the year.
3 Tala no de til heile Israels-lyden og seg: «Den tiande dagen i denne månaden skal kvar husbonde taka seg ut eit lamb til huset sitt.
Speak to all [the] congregation of Israel saying on the ten of the month this so they may take for themselves everyone a lamb for a household of fathers a lamb for the household.
4 Men er lyden hans for liten til å eta upp eitt lamb, so skal han og næmaste grannen taka seg ut eit i hop, etter som dei hev folk til: de skal’kje rekna fleire folk på kvart lamb enn at alle fær metta seg.
And if it will be [too] small the household for being for a lamb and he will take he and neighbor his near to house his by [the] number of people each one to [the] mouth of food his you will estimate on the lamb.
5 Eit lytelaust verlamb lyt det vera, og årsgamalt; i staden for eit lamb kann de og taka eit kid.
A lamb unblemished male a son of a year it will be for you one of the lambs and one of the goats you will take.
6 De skal taka det i vare til den fjortande dagen i denne månaden; då skal heile Israels-lyden slagta det soleglads bil.
And it will be for you for safekeeping until [the] four-teen day of the month this and they will slaughter it all [the] assembly of [the] congregation of Israel between the two evenings.
7 So skal dei taka noko av blodet og strjuka på både dørskierne og dørkollen på dei husi som dei et i.
And they will take some of the blood and they will put [it] on [the] two the doorposts and on the lintels on the houses which they will eat it in them.
8 Og kjøtet skal dei eta same natti; dei skal steikja det på elden, og eta det med søtt brød og bitre urter attåt.
And they will eat the meat in the night this roasted of fire and unleavened bread with bitter herbs they will eat it.
9 De må ikkje eta det rått, og ikkje sjoda det i vatn, men steikja det yver elden, med hovud og føter og innmat.
May not you eat any of it raw and boiled being boiled in water that except roasted of fire head its with legs its and with entrails its.
10 Heller ikkje skal de leiva noko av det til morgons; er det noko att um morgonen, so skal de brenna det upp.
And not you will leave over any of it until morning and what is left over of it until morning with fire you will burn.
11 Soleis skal de vera budde, når de et det: med beltet kring livet, med skorne på føterne, med stav i handi; og de skal eta det i hast; det er påskehelgi åt Herren.
And thus you will eat it loins your girded sandals your on feet your and staff your in hand your and you will eat it in haste [is] a passover it to Yahweh.
12 For den same natti vil eg fara igjenom Egyptarlandet, og slå i hel alt som frumbore er i Egyptarland, både folk og fe; og alle egyptargudarne vil eg døma og refsa, eg, Herren.
And I will pass in [the] land of Egypt in the night this and I will strike every firstborn in [the] land of Egypt from humankind and unto livestock and on all [the] gods of Egypt I will do acts of judgment I [am] Yahweh.
13 Og blodet på dei husi som de er i, skal vera til eit merke for meg, når eg ser blodet, skal eg fara framum dykk, og de skal’kje verta fyre noko vondt, når eg slær i hel folk i Egyptarland.
And it will become the blood for you a sign on the houses where you [are] there and I will see the blood and I will pass over over you and not it will be among you a plague for destruction when strike I in [the] land of Egypt.
14 Og sidan skal denne dagen vera ein minnedag for dykk: då skal de halda helg og høgtid for Herren; ei æveleg lov skal det vera for dykk og etterkomarane dykkar å halda heilag den dagen.
And it will become the day this for you a memorial and you will celebrate a festival it a festival of Yahweh to generations your a statute of perpetuity you will celebrate as a festival it.
15 Sju dagar skal de eta søtt brød; straks den fyrste dagen skal de hava surdeigen burt or husi dykkar; for kvar den mann som et surbrød millom den fyrste og sjuande dagen, han skal rydjast ut or Israel.
Seven days unleavened bread you will eat surely on the day first you will remove leaven from houses your for - any [one who] eats leaven and he will be cut off the person that from Israel from [the] day first until [the] day seventh.
16 Den fyrste dagen skal de halda ei heilag samling, og den sjuande dagen ei heilag samling. Dei dagarne skal de ikkje hava noko arbeid fyre dykk; berre den maten som kvar mann treng, skal de laga til og elles ingen ting gjera.
And [will be] on the day first a convocation of holiness and on the day seventh a convocation of holiness it will be to you any work not it will be done on them only [that] which it will be eaten by every person it to only it it will be done by you.
17 De skal høgtida søtebrødhelgi; for då førde eg herarne dykkar ut or Egyptarlandet. Difor skal de høgtida denne dagen; det skal vera ei æveleg lov for dykk og etterkomarane dykkar.
And you will keep the unleavened bread for on [the] substance of the day this I brought out hosts your from [the] land of Egypt and you will keep the day this to generations your a statute of perpetuity.
18 Frå fjortandedags kvelden i den fyrste månaden til ein og tjugandedags kvelden i same månaden skal de eta brød som det ikkje er surt i.
In the first [month] on [the] four-teen day of the month in the evening you will eat unleavened bread until [the] day one and twenty of the month in the evening.
19 I sju dagar må det ikkje finnast surdeig i husi dykkar: kvar den mann som et surbrød, skal rydjast ut or Israels-lyden, anten han er framand eller fødd og alen i landet.
Seven days leaven not it will be found in houses your for - any [one who] eats a thing leavened and he will be cut off the person that from [the] congregation of Israel in the sojourner and in [the] native-born of the land.
20 De må ikkje smaka den minste grand som er syrt; i alle hus skal de eta usyrt brød!»»
Any thing leavened not you will eat in all dwelling places your you will eat unleavened bread.
21 Då kalla Moses i hop alle dei øvste i Israel, og sagde med deim: «No lyt de av og finna dykk lamb åt husi dykkar, og slagta deim til påskeoffer.
And he summoned Moses all [the] elders of Israel and he said to them draw and take for yourselves sheep to clans your and slaughter the passover.
22 Og so skal de taka ein myntekvost og duppa i blodet som er i troget, og strjuka noko av det blodet på dørkollen og båe dørskierne. Og ingen av dykk må ganga ut or husdøri si fyre morgon.
And you will take a bunch of hyssop and you will dip [it] in the blood which [is] in the basin and you will make touch the lintels and [the] two the doorposts some of the blood which [is] in the basin and you not you will go out anyone from [the] door of house his until morning.
23 For Herren vil fara igjenom landet og heimsøkja egyptarane; og når han ser blodet på dørkollen og på dørskierne, då skal han fara framum døri og ikkje lata tynarengelen sleppa inn i husi dykkar og drepa.
And he will pass through Yahweh to strike Egypt and he will see the blood on the lintels and on [the] two the doorposts and he will pass over Yahweh over the doorway and not he will permit the destroyer to come into houses your to strike [you].
24 So skal de då halda dykk etter dette bodet; det skal vera ei lov for deg og borni dine i all æva.
And you will keep the word this to a decree for yourself and for children your until perpetuity.
25 Når de so kjem til det landet Herren vil gjeva dykk, som han hev lova, då skal de halda uppe denne helgeseden.
And it will be that you will come into the land which he will give Yahweh to you just as he said and you will keep the service this.
26 Og når borni dykkar spør: «Kva er dette for ein helgesed de brukar?»
And it will be that they will say to you children your what? [is] the service this to you.
27 då skal de svara: «Det er påskeoffer til Herren, som for utum husi åt Israels-folket i Egyptarland: då han heimsøkte egyptarane, sparde han våre hus.»» Då lagde folket seg på kne og bad.
And you will say [is] a sacrifice of passover it to Yahweh who he passed over over [the] houses of [the] people of Israel in Egypt when struck he Egypt and houses our he delivered and it bowed low the people and they bowed down.
28 Og Israels-mennerne gjekk av og gjorde dette; som Herren hadde sagt til Moses og Aron, so gjorde dei.
And they went and they did [the] people of Israel just as he had commanded Yahweh Moses and Aaron so they did.
29 So hende det i midnattsstundi at Herren slo i hel alt som frumbore var i Egyptarlandet, frå den frumborne sonen åt Farao, som sat i høgsetet sitt, til den frumborne sonen åt fangen, som sat i myrkestova, og alle frumsungarne i buskapen.
And it was - in [the] middle of the night and Yahweh he struck every firstborn in [the] land of Egypt from [the] firstborn of Pharaoh who sat on throne his unto [the] firstborn of the prisoner who [was] in [the] house of the cistern and every firstborn of livestock.
30 Då for Farao upp um natti, han og alle mennerne hans og alle egyptarane, og det vart eit øgjeleg skrik i Egyptarland; for det fanst ikkje eit hus som det ikkje var lik i.
And he arose Pharaoh night he and all servants his and all Egypt and it was a cry great in Egypt for there not [was] a house where there not there [was] a dead [person].
31 Og Farao sende bod etter Moses og Aron midt på natti og sagde: «Nøyt dykk og far ut or riket mitt, både de og Israels-folket, og gakk av og haldt høgtid for Herren, som de hev tala um!
And he summoned Moses and Aaron night and he said arise go out from among people my both you as well as [the] people of Israel and go serve Yahweh as said you.
32 Tak med dykk alt bufeet dykkar, både smått og stort, so som de hev sagt, og far burt, og bed godt for meg og!»
Both flock[s] your as well as herd[s] your take just as you said and go and you will bless also me.
33 Og egyptarane anna på Israels-folket at dei skulde hava seg fort utor landet. «Elles døyr me alle saman!» sagde dei.
And it urged Egypt on the people to hurry to send away them from the land for they said all of us [are] about to die.
34 So tok Israels-folket deigen sin, fyrr han vart syrt: dei sveipte deigtrogi inn i kjolarne, og bar deim på ryggen.
And it carried off the people dough its before it was leavened kneading troughs their [were] bound up in clothes their on shoulder their.
35 Og dei gjorde som Moses sagde, og bad egyptarane um sylv og gull og helgeklæde.
And [the] people of Israel they did according to [the] word of Moses and they asked from Egypt articles of silver and articles of gold and clothes.
36 Og Herren hadde laga det so at egyptarane vilde Israels-folket vel, so dei var gode å beda. Soleis tok dei herfang av egyptarane.
And Yahweh he gave [the] favor of the people in [the] eyes of Egypt and they granted [the] request them and they plundered Egypt.
37 So tok då Israels-folket ut frå Ramses, og lagde vegen til Sukkot; dei var på lag seks hundrad tusund gangføre mann, umfram kvende og born.
And they set out [the] people of Israel from Rameses Succoth towards [were] about six hundred thousand foot soldier[s] the men apart from little one[s].
38 Og ein stor hop med framande fylgde og med deim, og mykje bufe, både smått og stort, ei ovstor drift.
And also a mixed company numerous it went up with them and flock[s] and herd[s] livestock numerous very.
39 Av deigen dei hadde med seg frå Egyptarland, baka dei hellekakor; for han var ikkje syrt, etter di dei vart jaga ut or Egyptarland og ikkje torde drygja der lenger; og ikkje hadde dei butt seg til med ferdakost heller.
And they baked the dough which they had brought out from Egypt bread cakes unleavened bread for not it was leavened for they had been driven out from Egypt and not they had been able to delay and also provision[s] not they had made for themselves.
40 Den tidi som Israels-folket hadde havt bustaden sin i Egyptarland, var fire hundrad og tretti år.
And [the] dwelling of [the] people of Israel which they dwelt in Egypt [was] thirty year[s] and four hundred year[s].
41 Då dei fire hundrad og tretti åri var på dagen utlidne, då tok alle Herrens herar ut frå Egyptarland.
And it was from [the] end of thirty year[s] and four hundred year[s] and it was on [the] substance of the day this they went out all [the] hosts of Yahweh from [the] land of Egypt.
42 Den natti var ei vokenatt for Herren, då han fylgde deim ut or Egyptarlandet; den same natti skal alle Israels-borni halda voka for Herren, ætt etter ætt.
[was] a night of Vigil it for Yahweh to bring out them from [the] land of Egypt it the night this for Yahweh vigil for all [the] people of Israel to generations their.
43 Og Herren sagde til Moses og Aron: «So er fyresegni um påskelambet: Ingen framand må eta av det.
And he said Yahweh to Moses and Aaron this [is] [the] statute of the passover any son of foreignness not he will eat in it.
44 Hev nokon ein tenestdreng som er kjøpt for pengar, so skal du fyrst umskjera honom; sidan kann han eta av det.
And every slave of anyone [the] purchase of silver and you will circumcise him then he will eat in it.
45 Ingen busete eller leigekar må eta av det.
A resident alien and a hired laborer not he will eat in it.
46 I eitt hus skal det eta av det; du må ikkje hava noko av kjøtet ut or huset, og ikkje brjota noko bein i det.
In a house one it will be eaten not you will bring out from the house any of the meat [the] outside towards and a bone not you will break in it.
47 So skal heile Israels-lyden gjera.
All [the] congregation of Israel they will do it.
48 Og når ein framand held til hjå dykk, og vil halda påskehøgtid for Herren, då skal alle karfolki hans umskjerast, so kann han få vera med og halda høgtid, og då skal han vera jamgod med deim som er fødde og alne i landet; men ein som ikkje er umskoren, må aldri eta av det.
And if he will sojourn with you a sojourner and he will observe a passover to Yahweh he will be circumcised of him every male and then he will draw near to observe it and he will be like [the] native-born of the land and any uncircumcised [man] not he will eat in it.
49 Det skal gjelda same lovi for deim som er fødde og alne i landet og for dei framande som held til hjå dykk.»
Law one it will be[long] to the native-born and to the sojourner who sojourns in midst of you.
50 Og alt Israels-folket gjorde dette; som Herren hadde sagt til Moses og Aron, so gjorde dei.
And they did all [the] people of Israel just as he had commanded Yahweh Moses and Aaron so they did.
51 Soleis gjekk det til den dagen då Herren fylgde Israels-folket ut or Egyptarland, fylking etter fylking.
And it was on [the] substance of the day this he brought out Yahweh [the] people of Israel from [the] land of Egypt on hosts their.
