< Predikerens 10 >

1 Eiterflugor set illtev og æsing i salven åt salvemakeren; ein grand dårskap veg meir enn visdom, meir enn æra.
Dead flies make the oil of the perfumer loathsome and corrupt; thus doth a little folly weigh down wisdom and honor.
2 Vismanns-hug til retta gjeng, og dåre-hug til keiva.
A wise man's mind is at his right hand; but a fool's mind is at his left.
3 Og kvar helst dåren gjeng, tryt vitet hans, og han segjer frå til kvar og ein at han er ein dåre.
Yea, even when the fool walketh in the way, his understanding faileth him, and he saith to every one that he is a fool.
4 Um hovdings vreide reiser seg mot deg, so gakk ikkje frå din post! For roleg åtferd hindrar mange synder.
If the anger of a ruler rise up against thee, leave not thy place! for gentleness pacifieth great offences.
5 Det er ei ulukka som eg hev set under soli liksom eit mistak som kjem frå ein magthavar:
There is an evil which I have seen under the sun; an error which proceedeth from a ruler.
6 Dårskapen er sett i høge sessar, og rikfolk lyt sitja lågt.
Folly is set in many high stations, and the noble sit in a low place.
7 Eg hev set trælar på hesteryggen og hovdingar ganga på sin fot som trælar.
I have seen servants upon horses, and princes walking as servants on foot.
8 Den som grev ei grav, kann stupa nedi, og den som riv ein mur, kann ormen stinga.
He that diggeth a pit shall fall into it; and whoso breaketh down a wall, a serpent shall bite him.
9 Den som bryt stein, kann få mein; den som høgg ved, kann koma ut i fåre.
Whoso removeth stones shall be hurt therewith, and he that cleaveth wood shall be endangered thereby.
10 Når øksi ikkje bit og han ei slipar eggi, då lyt han bruka dess meir magt. Men visdomen veit å vøla til.
If the iron be blunt, and one do not whet the edge, then must he put forth more strength; but an advantage for giving success hath wisdom.
11 Når ormen sting fyrr ein fær mana, hev manaren ingen fyremun.
If a serpent bite before he is charmed, then there is no advantage to the charmer.
12 Ord av vismanns munn er gudlege, men lipporne på dåren gløyper honom sjølv.
The words of a wise man's mouth are gracious; but the lips of a fool are his destruction.
13 Dei fyrste ordi i hans munn er dårskap, og røda endar reint i arge vitløysa.
The beginning of the words of his mouth is folly, and the end of his talk is mischievous madness.
14 Dåren brukar mange ord, endå ingen mann veit kva som henda skal, og kva som etter hans tid henda skal, kven kann segja honom det?
A fool also multiplieth words, though no man knoweth what shall be; and who can tell him what shall be after him?
15 Dåren møder seg med maset sitt, han som ikkje ein gong veit å gå til byen.
The labor of the foolish man wearieth him, because he knoweth not how to go to the city.
16 Usælt er du land som hev eit barn til konge, og fyrstar som held etarlag um morgonen!
Woe to thee, O land, when thy king is a child, and thy princes feast in the morning!
17 Sælt er du land som hev ein adelboren konge, og fyrstar som held sine mål i rette tid på kara-vis og ei med fyll!
Happy thou, O land, when thy king is a noble, and thy princes eat in due season, for strength, and not for drunkenness!
18 Når leta rår, sig bjelkarne ned, og huset lek når henderne heng. -
By much slothfulness the building decayeth; and by the slackness of the hands the house leaketh.
19 Til gaman held dei gilde, og vin gjev livet gleda, og pengar greider alt.
A feast is made for laughter, and wine makes merry; but money answereth all things.
20 Ikkje ein gong i tankarne må du banna ein konge, og ikkje i ditt sengrom banna ein rikmann. For himmelens fuglar ber ljoden burt, og dei fløygde melder din tala.
Curse not the king; no, not in thy thought; and curse not the rich in thy bed-chamber! for a bird of the air shall carry the voice; and that which hath wings shall tell the matter.

< Predikerens 10 >