Predikerens 10
1 Eiterflugor set illtev og æsing i salven åt salvemakeren; ein grand dårskap veg meir enn visdom, meir enn æra.
Dead flies cause the ointment of the apothecary to send forth a stinking smell: so does a little folly him that is in reputation for wisdom and honor.
2 Vismanns-hug til retta gjeng, og dåre-hug til keiva.
A wise man’s heart is at his right hand; but a fool’s heart at his left.
3 Og kvar helst dåren gjeng, tryt vitet hans, og han segjer frå til kvar og ein at han er ein dåre.
Yes also, when he that is a fool walks by the way, his wisdom fails him, and he says to every one that he is a fool.
4 Um hovdings vreide reiser seg mot deg, so gakk ikkje frå din post! For roleg åtferd hindrar mange synder.
If the spirit of the ruler rise up against you, leave not your place; for yielding pacifies great offenses.
5 Det er ei ulukka som eg hev set under soli liksom eit mistak som kjem frå ein magthavar:
There is an evil which I have seen under the sun, as an error which proceeds from the ruler:
6 Dårskapen er sett i høge sessar, og rikfolk lyt sitja lågt.
Folly is set in great dignity, and the rich sit in low place.
7 Eg hev set trælar på hesteryggen og hovdingar ganga på sin fot som trælar.
I have seen servants on horses, and princes walking as servants on the earth.
8 Den som grev ei grav, kann stupa nedi, og den som riv ein mur, kann ormen stinga.
He that digs a pit shall fall into it; and whoever breaks an hedge, a serpent shall bite him.
9 Den som bryt stein, kann få mein; den som høgg ved, kann koma ut i fåre.
Whoever removes stones shall be hurt therewith; and he that splits wood shall be endangered thereby.
10 Når øksi ikkje bit og han ei slipar eggi, då lyt han bruka dess meir magt. Men visdomen veit å vøla til.
If the iron be blunt, and he do not whet the edge, then must he put to more strength: but wisdom is profitable to direct.
11 Når ormen sting fyrr ein fær mana, hev manaren ingen fyremun.
Surely the serpent will bite without enchantment; and a babbler is no better.
12 Ord av vismanns munn er gudlege, men lipporne på dåren gløyper honom sjølv.
The words of a wise man’s mouth are gracious; but the lips of a fool will swallow up himself.
13 Dei fyrste ordi i hans munn er dårskap, og røda endar reint i arge vitløysa.
The beginning of the words of his mouth is foolishness: and the end of his talk is mischievous madness.
14 Dåren brukar mange ord, endå ingen mann veit kva som henda skal, og kva som etter hans tid henda skal, kven kann segja honom det?
A fool also is full of words: a man cannot tell what shall be; and what shall be after him, who can tell him?
15 Dåren møder seg med maset sitt, han som ikkje ein gong veit å gå til byen.
The labor of the foolish wearies every one of them, because he knows not how to go to the city.
16 Usælt er du land som hev eit barn til konge, og fyrstar som held etarlag um morgonen!
Woe to you, O land, when your king is a child, and your princes eat in the morning!
17 Sælt er du land som hev ein adelboren konge, og fyrstar som held sine mål i rette tid på kara-vis og ei med fyll!
Blessed are you, O land, when your king is the son of nobles, and your princes eat in due season, for strength, and not for drunkenness!
18 Når leta rår, sig bjelkarne ned, og huset lek når henderne heng. -
By much slothfulness the building decays; and through idleness of the hands the house drops through.
19 Til gaman held dei gilde, og vin gjev livet gleda, og pengar greider alt.
A feast is made for laughter, and wine makes merry: but money answers all things.
20 Ikkje ein gong i tankarne må du banna ein konge, og ikkje i ditt sengrom banna ein rikmann. For himmelens fuglar ber ljoden burt, og dei fløygde melder din tala.
Curse not the king, no not in your thought; and curse not the rich in your bedchamber: for a bird of the air shall carry the voice, and that which has wings shall tell the matter.
