5 Mosebok 33
1 Dette er den velsigningi som gudsmannen Moses lyste yver Israels-sønerne fyrr han døydde.
The following is the blessing that Moses the man of God gave to the Israelites before he died.
2 Han kvad: «Herren frå Sinai kom, steig upp for oss ifrå Se’ir, skein ifrå Parans heid, gjekk fram or dei heilage herar, og strålar frå handi hans strøymde.
He said, The Lord came from Mount Sinai and shone on us from Mount Seir; he blazed out from Mount Paran coming with ten thousand of holy ones, holding flaming fire at his right hand.
3 Ja, han elskar ætterne høgt, og vel sine heilage vardar; dei flokkar seg kring hans fot, dei lyder trutt på hans tale.
How much you love the people; you hold all the holy ones in your hand. They sit down at your feet to listen to your words:
4 Moses lærd’ oss ei lov, ein arv for lyden åt Jakob;
the law that Moses delivered to us that belongs to all the Israelites.
5 og Jesjurun kåra ein konung, då hovdingarn’ slo seg i hop, og Israels-ætterne eintest.
The Lord became King in Israel when the people's leaders gathered, when the tribes of Israel assembled.
6 «Lat Ruben liva og aldri døy ut, um mennern’ hans ikkje er mange!»
To Reuben he said, “May he live and not die, but may he only have a few men.”
7 Og um Juda kvad han dette: «Høyr, Herre, ropi frå Juda, og før han heim til sitt folk, som han strider veldeleg fyre; ver imot valdsmenn hans hjelp!»
To Judah he said: “Lord, please hear the cry of Judah and reunite him with his people. Even though he fights for himself, may you help him against his enemies.”
8 Og um Levi kvad han: «Ditt «ljos» og «di sanning» gjev lyden åt den som hev vore deg lydug, han som du røynde i Massa, og rengdest med ved Meriba!
To Levi he said: “Your Thummim were given to Levi and your Urim to those dedicated to God, the ones you tested at Massah and argued with at the waters of Meribah.
9 Dei segjer um far sin og mor si: «Eg hev ikkje sett desse folki; » dei bryr seg ikkje um brødern’ og kjendest ikkje ved borni, men agtar på ordi dine, og gøymer di pakt i sitt hjarta.
Levi said that he didn't pay attention to his father and mother, that he didn't acknowledge his brothers, and that he didn't recognize his children. The Levites did what you said and kept your agreement.
10 Dei lærer Jakob di lov og Israels lyd dine bod, dei legg røykjelse for ditt andlit, og offerfe på ditt altar.
They will teach your regulations to Jacob and your law to Israel. They will place incense before you, and sacrifice whole burnt offerings on your altar.
11 Velsigna, herre, hans velde, hav hugnad i alt hans verk! Brjot ryggen på deim som renn på han, so dei aldri vinn reisa seg meir!»
Lord, please bless what they have, and accept their service for you. Destroy those who attack them; make sure their enemies never rise again.”
12 Um Benjamin kvad han: Hjartebarnet åt Herren hev seg so trygg ei heim han kviler imillom hans herdar; stødt held Gud si hand yver han.»
To Benjamin he said: “May the one the Lord loves be kept safe and secure in the Lord. The Lord always protects him, letting him rest on his shoulders.”
13 Og um Josef kvad han: «Med doggi, dyre himmelgåva, velsignar Herren landet hans, med vatn utor det store djupet, som gøymt innunder jordi ligg.
To Joseph he said: “May the Lord bless his land with the best gifts of heaven—with the dew and water from the depths below;
14 Med alt det beste soli el, med frukti månarne driv fram.
with the best crops ripened by the sun and the best produce of the seasons;
15 Alt godt ifrå dei gamle fjelli, alt hævt frå ævelege haug,
with the finest contributions of the ancient mountains and the best materials of the everlasting hills;
16 alt gjævt og gildt som fyller jordi, hans blida som i klungeren bur, det kome yver Josefs hovud, det kryne kvervelen åt han, som konung er bland sine brøder!
with the best gifts of the land and everything in it, along with the appreciation of the one who was in the burning bush. May these blessings rest on the head of Joseph like a crown for this prince among his brothers.
17 Ovgild er hans frumborne ukse! hans horn er som uruksehorn; med deim stangar han alle folki til verdsens ytste endemark. Det er Efraims store herar, det er Manasses sterke hop.»
He is as majestic as a firstborn bull; his horns are like those of a wild ox. He will use them to gore the nations, driving them to the ends of the earth. The horns represent the ten thousands of Ephraim, and the thousands of Manasseh.”
18 Og um Sebulon kvad han: «Gled deg, Sebulon, i di utferd, og du Issakar, i ditt tjeld!
To Zebulun he said: “Celebrate, Zebulun, in your travels and Issachar, in your tents.
19 Til fjellet bed dei folki koma - rettuge forner ber dei fram; for utor sjøen syg dei rikdom og skattar gøymd’ i havsens sand.
They will summon the peoples to a mountain; will offer the appropriate sacrifices there. They will enjoy the rich produce of the seas and from trading on the seashores.”
20 Og um Gad kvad han: «Lova vere han som gav Gad romt land! Der ligg han og lurer som løva og riv sund herdar og hovud.
To Gad he said: “Blessed is he who makes Gad's territory larger! Gad is like a lion lying in wait, ready to rip off an arm or a head.
21 Han såg seg ut fyrste luten, etla åt den som var førar, so for han fram fyre folket, og saman med Israels-sønern’ gjord’ han alt det Herren sa fyre, alt det som var rett i Guds augo.»
He chose the best land for himself, for he was allocated a ruler's share. He met with the people's leaders; he did what the Lord said was right, following the Lord's regulations for Israel.”
22 Og um Dan kvad han: «Dan er ein løveunge lik som ifrå Basan byksar fram.»
To Dan he said: “Dan is a young lion that leaps out of Bashan.”
23 Og um Naftali kvad han: «Naftali, metta med nåde og nørd med Herrens velsigning, søk landet ditt sud med sjøen!»
To Naphtali he said: “Naphtali is really favored, full of the Lord's blessing. He shall take over the land to the west and south.”
24 Og um Asser kvad han: «Sælaste sonen vert Asser, bestebarn bland sine brøder; i olje fær han duppa foten.
To Asher he said: “May Asher be blessed more than all the other sons; may he be favored above his brothers and bathe his feet in olive oil.
25 Av kopar og jarn er ditt lås, og di kvild so lang som ditt liv!»
May the bolts of your gate be strong as iron and bronze, and may you be strong all your life.”
26 Det finst ingen som Gud, Jesjurun! Han fer deg til hjelp yver himmelen og ek i si allmagt på skyerne.
There is no one like the God of Israel, who rides across the heavens to come to help you; who rides the clouds in majesty.
27 Ei borg er den eld’-gamle Gud; hit ned når hans evige arm. Dine uvener driv han burt, og segjer åt deg: «Øyd ut!»
The eternal God is your home, and he holds you up with his everlasting arms. He drives out the enemy ahead of you, and gives the order, “Destroy him!”
28 So bur då Israel trygt, og Jakobs-ætti åleine, i eit land fullt av druvor og korn, og doggi dryp frå hans himmel!
As a result Israel lives in peace; Jacob has no trouble in a country of grain and new wine, where the heavens drip with dew.
29 Å, Israel, kor du er sæl! Kven er vel som du? - eit folk som hev Herren til frelsar, din verjande skjold og ditt velduge sverd! Sjå, fiendarne smeikjer for deg, med du yver høgderne deira skrid fram!»
How blessed you are, Israel! Is there anyone like you, a people saved by the Lord? He is the shield that protects you, the sword that gives you confidence. Your enemies will tremble before you, and you shall tread them underfoot.
