< Kolossenserne 3 >

1 Er de då uppreiste med Kristus, so søk det som er der uppe, der Kristus sit ved Guds høgre hand!
ARI, ma komail ian Krijtuj iajadar, en rapaki me pali poa kan, waja Krijtuj kotikot ia ni pali maun en Kot.
2 Hav hug til det som er der uppe, ikkje til det som er på jordi!
Inon ion me mi pali poa a kaidin me mi nin jappa.
3 For de er daude, og dykkar liv er løynt med Kristus i Gud.
Pwe komail melar, o maur omail rirlon Krijtuj ren Kot.
4 Når Kristus, vårt liv, vert openberra, då skal de og verta openberra med honom i herlegdom.
Krijtuj, iei maur atail, lao pwarado, kitail pan pil ian i pwarado ni linan o.
5 So døyd då dykkar jordiske lemer: Utukt, ureinskap, ovhug, vond lyst og havesykje, som er avgudsdyrking!
Komail ari kamela kokon omail, me mi jappa: Nenek, jamin, tiak jued, inon jued, norok kapwa, pwe iei kaudok jued.
6 for desse ting kjem Guds vreide yver dei vantruande;
Pweki mepukan onion en Kot kin lel on jeri jopeik kan.
7 millom deim ferdast de og fordom, den tid de livde i desse ting;
Me komail pil kekeideki maj o, anjaun omail akmemaurki.
8 men no skal de og leggja deim alle av: Vreide, illska, vondskap, spotting, skamleg tale av dykkar munn.
A metet komail pwilikidier meakaroj: Makar, linaranar, katantat, lalaue, kajoi kajaut nan au omail;
9 Ljug ikkje mot kvarandre, de som hev klædt av dykk det gamle menneskje med dei gjerningar det gjer,
Ender likam nan pun omail, pwe komail pwilikidier aramaj marin ianaki a wiawia kan,
10 og iklædt dykk det nye, som vert uppnya til kunnskap etter sin skapars bilæte;
Ap aleer me kap, me wilikapadan lolekon duen mom en me kaujedar i.
11 her er ikkje grækar og jøde, umskjering og fyrehud, barbar, skyte, træl, fri mann, men Kristus er alt og i alle.
Wajan jota men Krik, jota Juj, jota jirkomjaij, pil jota jojirkomjaij, jota men liki, jota Jite, jota ladu o jota me maioda men, a Krijtuj eta me kotikot ni karoj.
12 Klæd dykk då, som er Guds utvalde, heilage og kjære i hjarteleg miskunn, godleik, audmykt, spaklynde, langmod,
Pwil po omail duen en Kot a pilidar akan, me jaraui o kompok, limpok en nan monion, o kadek, o karakarak, o opampap, o kanonama,
13 so de toler kvarandre og tilgjev kvarandre, um nokon hev kjæremål imot nokon! som Kristus tilgav dykk, soleis de og!
Apwali amen amen, o mak pena, ma amen kainjenjuedi amen, duen Krijtuj kotin mak on komail er, iduen komail.
14 Men attåt alt dette klæd dykk i kjærleiken, som er bandet um fullkomenskapen!
O moneki limpok, me ora pena kamau pokon.
15 Og Kristi fred råde i dykkar hjarto, den som de vart kalla til i ein likam, og ver takksame!
O popol en Krijtuj en kaunda nan monion omail, me komail pil paeker pena ni war ta ieu, o komail danke.
16 Lat Kristi ord bu rikleg hjå dykk, so de lærer og påminner kvarandre i all visdom med salmar og lovsongar og åndelege visor, og syng yndeleg i dykkar hjarto for Gud.
Komail nantion dodokiki majan en Krijtuj nan pun omail ni lolekon karoj; padapadaki o panapanaui komail pena, ki pjalm, o kaul en kapin, o kaul nenin, o kakaul on Kot nan monion omail ki mak.
17 Og alt som de gjer i ord eller gjerning, gjer det alt i Herren Jesu namn, med takk til Gud Fader ved honom!
O karoj, me komail kin wia ni lokaia, o wiawia kan, en wiada ni mar en Kaun Iejuj, o danke Kot o Jam pweki i.
18 De konor, ver mennerne dykkar undergjevne, so som det sømer seg i Herren!
Komail li akan udi on omail warok kan ni Kaun o, duen me kon on.
19 De menner, elska konorne dykkar og ver ikkje beiske imot deim!
Komail ol akan, pok on omail warok kan o der makar pa’rail.
20 De born, lyd foreldri dykkar i alle ting! for det er Herren til hugnad.
Komail jeri kan, peiki on me wia komail da ni meakaroj, pwe i me kon on Kaun o.
21 De feder, arga ikkje dykkar born, so dei ikkje skal missa modet!
Komail jam akan, der kamakar mal noumail jeri kan, pwe ren der jan komail la.
22 De tenarar, ver lyduge i alle ting mot herrarne dykkar etter kjøtet, ikkje med augnetenesta, liksom dei som strævar etter å tekkjast menneskje, men i hjartans einfelde, med di de ottast Herren!
Komail ladu kan, peiki on omail jaumaj ni uduk ni meakaroj kaidin ni dodok mon aramaj, pwen konekon ren aramaj, a ni impimpai en monion o, o lan Kaun o.
23 Det de gjer, gjer det av hjarta, so som for Herren og ikkje for menneskje,
O karoj, me komail wiada en lolin on wiada, dueta on Kaun o a kaidin on aramaj akan.
24 då de veit at de skal få arven til løn av Herren. Ten Herren Kristus!
Ap aja, me komail pan ale katin en jojo ren Kaun o, pwe komail kin papa Kaun Krijtuj.
25 Men den som gjer urett, skal få den urett att som han gjorde, og det vert ikkje gjort skil på folk.
A me wia japun, pan pein pukoki japun me a wiadar pwe Kot jota kin lipilipil aramaj amen.

< Kolossenserne 3 >