Amos 8
1 Soleis let Herren, Herren meg sjå: Der stod ei korg med mogi frukt.
Thus has the Lord GOD showed to me: and behold a basket of summer fruit.
2 Og han sagde: «Kva er det du ser, Amos?» Eg svara: «Ei korg med mogi frukt.» Og Herren sagde: «Haust-moge er mitt folk Israel. Eg vil’kje bera yver med det meir.
And he said, Amos, what see you? And I said, A basket of summer fruit. Then said the LORD to me, The end is come on my people of Israel; I will not again pass by them any more.
3 Og slotts-songarn’ yling vert på dagen den, » segjer Herren, Herren. Lik er i mengd kvar ein stad stilt slengde av.
And the songs of the temple shall be howlings in that day, says the Lord GOD: there shall be many dead bodies in every place; they shall cast them forth with silence.
4 Høyr dette, de som snikjer etter fatigmann, de som tynar småfolk i landet,
Hear this, O you that swallow up the needy, even to make the poor of the land to fail,
5 De som segjer: «Når er nymåne-helgi slutt, so me kann få kornet vårt selja, og sabbaten, so me inn i kornburet slepp og kann minka vårt mål og auka vår pris og driva fusk med vegti,
Saying, When will the new moon be gone, that we may sell corn? and the sabbath, that we may set forth wheat, making the ephah small, and the shekel great, and falsifying the balances by deceit?
6 Og armingen kjøpa for gull og stakaren for eit par skor, og so lata deim lettkornet få?»
That we may buy the poor for silver, and the needy for a pair of shoes; yes, and sell the refuse of the wheat?
7 Ved Jakobs byrgskap Herren svor: Aldri skal alt dykkar verk verta gløymt.
The LORD has sworn by the excellency of Jacob, Surely I will never forget any of their works.
8 Skulde’kje for slikt då skjelva jordi og heile mannheimen syrgja, og reint gå i flaum som Nilen, stiga og falla som Egyptarelvi?
Shall not the land tremble for this, and every one mourn that dwells therein? and it shall rise up wholly as a flood; and it shall be cast out and drowned, as by the flood of Egypt.
9 Og det hender på dagen den, segjer Herren, Herren, ved høgstdags bil let eg sol gå ned, og jordi skal myrkna på ljosan dag.
And it shall come to pass in that day, says the Lord GOD, that I will cause the sun to go down at noon, and I will darken the earth in the clear day:
10 Dykkar helgar eg vendar til sorg, alle visor til syrgjesongar. Og sekk eg sveipar um kvar ei lend, gjer fleinskallut kvar ein haus, veld sorg som for einaste barn, gjer enden til ein uheils dag.
And I will turn your feasts into mourning, and all your songs into lamentation; and I will bring up sackcloth on all loins, and baldness on every head; and I will make it as the mourning of an only son, and the end thereof as a bitter day.
11 Sjå, dagar det koma skal, segjer Herren, Herren, då eg sender hunger i landet, ikkje hunger etter brød, ikkje torste etter vatn, men etter å høyra Herrens ord.
Behold, the days come, says the Lord GOD, that I will send a famine in the land, not a famine of bread, nor a thirst for water, but of hearing the words of the LORD:
12 Og dei fer ifrå hav til hav, og dei sviv ifrå nord til aust, og dei leitar etter Herrens ord, men dei finn det ikkje.
And they shall wander from sea to sea, and from the north even to the east, they shall run to and fro to seek the word of the LORD, and shall not find it.
13 På den dagen skal fagre møyar og unge menn av torsten tynast,
In that day shall the fair virgins and young men faint for thirst.
14 Dei som sver ved Samarias synd, og som segjer: «So sant din Gud liver, Dan, og so sant Be’ersebas vis liver.» Dei sig ned og ris aldri upp meir.
They that swear by the sin of Samaria, and say, Your god, O Dan, lives; and, The manner of Beersheba lives; even they shall fall, and never rise up again.
