Amos 5

1 Høyr dette ordet som eg syng yver dykk, ein syrgjesong yver Israels hus:

Hear you this word which I take up against you, even a lamentation, O house of Israel.

2 «Ho falli er, ris aldri upp meir, den møy Israel; slengd til jord i sit eige land. Ingen reiser ho upp.»

The virgin of Israel is fallen; she shall no more rise: she is forsaken on her land; there is none to raise her up.

3 For so segjer Herren, Herren: Ein by sender tusund ut, fær hundrad att, sender ho hundrad ut, fær tie att til Israels hus.

For thus says the Lord GOD; The city that went out by a thousand shall leave an hundred, and that which went forth by an hundred shall leave ten, to the house of Israel.

4 For so segjer Herren til Israels hus: Søk meg, so skal de liva!

For thus says the LORD to the house of Israel, Seek you me, and you shall live:

5 Men aldri de søkje til Betel, til Gilgal aldri kom, og gakk ikkje til Be’erseba! For Gilgal burt skal førast, og Betel vert upp i tjon.

But seek not Bethel, nor enter into Gilgal, and pass not to Beersheba: for Gilgal shall surely go into captivity, and Bethel shall come to nothing.

6 Søk Herren, so skal de liva! Elles kjem han som eld yver Josefs hus; det brenn, og ingen sløkkjer for Betel.

Seek the LORD, and you shall live; lest he break out like fire in the house of Joseph, and devour it, and there be none to quench it in Bethel.

7 De som vender retten til malurt, og kastar rettferd til jord!

You who turn judgment to wormwood, and leave off righteousness in the earth,

8 Han som skapte Sjustjerna og Orion, og gjer kolmyrkret til morgon, gjer dagen til svarte natt, han som kallar på vatnet i havet og auser det ut yver jordi - Herren er hans namn.

Seek him that makes the seven stars and Orion, and turns the shadow of death into the morning, and makes the day dark with night: that calls for the waters of the sea, and pours them out on the face of the earth: The LORD is his name:

9 Han øyder dei sterke med sitt ljon, han øyder borgi den faste!

That strengthens the spoiled against the strong, so that the spoiled shall come against the fortress.

10 Dei hatar den som refser for retten, styggjest ved den som talar sanning.

They hate him that rebukes in the gate, and they abhor him that speaks uprightly.

11 Difor, då småfolk de trakkar ned og kornleiga driv av deim ut - vel hev de hogt stein og bygt hus, men de skal ikkje sjølv der bu. De hev fagre vinhagar stelt, men de skal ikkje drikka deira vin.

For as much therefore as your treading is on the poor, and you take from him burdens of wheat: you have built houses of hewn stone, but you shall not dwell in them; you have planted pleasant vineyards, but you shall not drink wine of them.

12 For eg veit um synderne dykkar so mange og misgjerder utan tal; de trykkjer den skuldlause, tek imot mutor, ein arming for retten de svik.

For I know your manifold transgressions and your mighty sins: they afflict the just, they take a bribe, and they turn aside the poor in the gate from their right.

13 Difor tegjer den kloke i denne tid, for ei vond tid er det.

Therefore the prudent shall keep silence in that time; for it is an evil time.

14 Legg vinn på godt og ikkje på vondt, so de kann liva. Då vera med dykk Herren, allhers Gud, som de hev sagt.

Seek good, and not evil, that you may live: and so the LORD, the God of hosts, shall be with you, as you have spoken.

15 Hata vondt og elska godt, haldt retten uppe på tinget! Kann henda Herren, allhers Gud, då er nådig mot Josefs leivning.

Hate the evil, and love the good, and establish judgment in the gate: it may be that the LORD God of hosts will be gracious to the remnant of Joseph.

16 Difor, so segjer Herren, allhers Gud, Herren: Det er liksong på alle torg, og på alle gator dei ropar: «Ai, ai!» Bonden dei bed til gravøl, og til liksong deim som kann kveda.

Therefore the LORD, the God of hosts, the LORD, says thus; Wailing shall be in all streets; and they shall say in all the highways, Alas! alas! and they shall call the farmer to mourning, and such as are skillful of lamentation to wailing.

17 Frå kvar vinhage liksongar stig; for eg vil millom dykk ganga, segjer Herren.

And in all vineyards shall be wailing: for I will pass through you, says the LORD.

18 Ai dykk som trår etter Herrens dag! Kva er han for dykk, Herrens dag? Han er myrker og ikkje ljos.

Woe to you that desire the day of the LORD! to what end is it for you? the day of the LORD is darkness, and not light.

19 Som når du undan ei løva spring og møter ein bjørn, du kjem heim og styd handi mot veggen, og so bit deg ein orm.

As if a man did flee from a lion, and a bear met him; or went into the house, and leaned his hand on the wall, and a serpent bit him.

20 Ja, ja, myrker er Herrens dag og ikkje ljos, dimleitt, han hev ingen glans.

Shall not the day of the LORD be darkness, and not light? even very dark, and no brightness in it?

21 Eg hatar og vanvyrder dykkar høgtider, eg hev ingen hugnad i dykkar stemnor,

I hate, I despise your feast days, and I will not smell in your solemn assemblies.

22 ja, um de meg brennoffer gjev og grjonoffer, det hugar ikkje meg. Eg gjev ikkje på gjødkalve-offer gaum.

Though you offer me burnt offerings and your meat offerings, I will not accept them: neither will I regard the peace offerings of your fat beasts.

23 Lat meg vera i fred for din buldrande song, ditt harpespel lyder eg’kje på.

Take you away from me the noise of your songs; for I will not hear the melody of your viols.

24 Men lat rett velta fram som vatn, og rettferd som rennande bekk!

But let judgment run down as waters, and righteousness as a mighty stream.

25 Bar De slagtoffer, grjonoffer til meg dei fyrti åri i øydemarki, du Israels hus?

Have you offered to me sacrifices and offerings in the wilderness forty years, O house of Israel?

26 Og bar det då Sukkot, dykkar konge, og Kijun, dykkar bilæte, dykkar gudestjerna, som de hadde gjort dykk?

But you have borne the tabernacle of your Moloch and Chiun your images, the star of your god, which you made to yourselves.

27 Eg vil føra dykk av burtanfor Damaskus, segjer han som heiter Herren, allhers Gud.

Therefore will I cause you to go into captivity beyond Damascus, says the LORD, whose name is The God of hosts.