Apostlenes-gjerninge 8
1 Og Saulus samtykte i at dei drap honom. Men den dagen tok det til ei stor forfylgjing mot kyrkjelyden i Jerusalem, og dei vart spreidde ut yver Judæalandet og Samarialandet, alle so nær som apostlarne.
Saul was consenting to his death. A great persecution arose against the assembly which was in Jerusalem in that day. They were all scattered abroad throughout the regions of Judea and Samaria, except for the apostles.
2 Men nokre gudlege menner jorda Stefanus, og dei gret og jamra sårt etter honom.
Devout men buried Stephen and lamented greatly over him.
3 Men Saulus herja kyrkjelyden og gjekk inn i hus etter hus og drog fram menner og kvinnor og yvergav deim til fangehus.
But Saul ravaged the assembly, entering into every house and dragged both men and women off to prison.
4 Men dei som var spreidde utyver, gjekk ikring og bar ut evangelie-ordet.
Therefore those who were scattered abroad went around preaching the word.
5 Filip kom då ned til ein by i Samaria og forkynte Kristus for deim.
Philip went down to the city of Samaria and proclaimed to them the Christ.
6 Og folket gav samlyndt gaum etter det som vart sagt av Filip, med di dei høyrde og såg dei teikni som han gjorde.
The multitudes listened with one accord to the things that were spoken by Philip when they heard and saw the signs which he did.
7 For or mange som hadde ureine ånder, for dei ut ropande med høg røyst, og mange lame og vanføre vart lækte.
For unclean spirits came out of many of those who had them. They came out, crying with a loud voice. Many who had been paralyzed and lame were healed.
8 Og det vart stor gleda i den byen.
There was great joy in that city.
9 Men det var ein mann med namnet Simon, som fyrr hadde fare med trolldom i byen og fjetra folket i Samaria, med di han sagde seg vera noko stort.
But there was a certain man, Simon by name, who used to practice sorcery in the city and amazed the people of Samaria, making himself out to be some great one,
10 Og alle heldt seg til honom, både små og store, og sagde: «Han er Guds kraft som heiter stor.»
to whom they all listened, from the least to the greatest, saying, “This man is that great power of God.”
11 Men dei heldt seg til honom, av di han i lang tid hadde fjetra deim med trollkunster.
They listened to him because for a long time he had amazed them with his sorceries.
12 Men då dei no trudde Filip, som forkynte evangeliet um Guds rike og Jesu Kristi namn, so let dei seg døypa både menner og kvinnor.
But when they believed Philip preaching good news concerning God’s Kingdom and the name of Jesus Christ, they were baptized, both men and women.
13 Og Simon tok ved trui han og, og då han var døypt, heldt han seg til Filip, og då han såg dei teikn og store kraftige gjerningar som vart gjorde, vart han mest frå seg av undring.
Simon himself also believed. Being baptized, he continued with Philip. Seeing signs and great miracles occurring, he was amazed.
14 Då apostlarne i Jerusalem fekk høyra at Samaria hadde teke imot Guds ord, sende dei til deim Peter og Johannes;
Now when the apostles who were at Jerusalem heard that Samaria had received the word of God, they sent Peter and John to them,
15 dei kom ned og bad for deim, at dei måtte få den Heilage Ande;
who, when they had come down, prayed for them, that they might receive the Holy Spirit;
16 for endå var han ikkje fallen på nokon av deim, men dei var berre døypte til Herren Jesu namn.
for as yet he had fallen on none of them. They had only been baptized in the name of Christ Jesus.
17 Då lagde dei henderne på deim, og dei fekk den Heilage Ande.
Then they laid their hands on them, and they received the Holy Spirit.
18 Men då Simon såg at den Heilage Ande vart gjeven ved handpåleggjing av apostlarne, kom han til deim med pengar og sagde:
Now when Simon saw that the Holy Spirit was given through the laying on of the apostles’ hands, he offered them money,
19 «Gjev meg og denne magt, at den som eg legg henderne på, må få den Heilage Ande!»
saying, “Give me also this power, that whomever I lay my hands on may receive the Holy Spirit.”
20 Men Peter sagde til honom: «Forbanna vere sylvet ditt saman med deg sjølv, for di du tenkte å kjøpa Guds gåva for pengar!
But Peter said to him, “May your silver perish with you, because you thought you could obtain the gift of God with money!
21 Du hev ikkje deil eller lut i dette ordet; for hjarta ditt er ikkje rett for Gud.
You have neither part nor lot in this matter, for your heart isn’t right before God.
22 Vend difor um frå denne vondskapen din, og bed til Gud, um den tanken i hjarta ditt kunde verta deg forlaten!
Repent therefore of this, your wickedness, and ask God if perhaps the thought of your heart may be forgiven you.
23 For eg ser at du ligg i illskaps gall og urettferds band.»
For I see that you are in the poison of bitterness and in the bondage of iniquity.”
24 Då svara Simon: «Bed de for meg til Herren, at ikkje noko må koma yver meg av det som de hev sagt!»
Simon answered, “Pray for me to the Lord, that none of the things which you have spoken happen to me.”
25 Då dei so hadde vitna og tala Herrens ord, vende dei um att til Jerusalem, og dei forkynte evangeliet i mange samaritanbyar.
They therefore, when they had testified and spoken the word of the Lord, returned to Jerusalem, and preached the Good News to many villages of the Samaritans.
26 Men ein Herrens engel tala til Filip og sagde: «Statt upp og gakk mot sud på den vegen som gjeng ned frå Jerusalem til Gaza!» Det er ein øydeveg.
Then an angel of the Lord spoke to Philip, saying, “Arise, and go toward the south to the way that goes down from Jerusalem to Gaza. This is a desert.”
27 Og han stod upp og gjekk; og sjå, der var ein mann frå Ætiopia, ein hirdmann, ein megtig herre hjå dronning Kandake i Ætiopia, ein som var sett yver heile skatten hennar; han var komen til Jerusalem for å tilbeda,
He arose and went; and behold, there was a man of Ethiopia, a eunuch of great authority under Candace, queen of the Ethiopians, who was over all her treasure, who had come to Jerusalem to worship.
28 og han var no på heimvegen og sat på vogni si og las profeten Jesaja.
He was returning and sitting in his chariot, and was reading the prophet Isaiah.
29 Men Anden sagde til Filip: «Gakk burtåt og haldt deg ved denne vogni!»
The Spirit said to Philip, “Go near, and join yourself to this chariot.”
30 Men Filip sprang til og høyrde at han las profeten Jesaja, og han sagde: «Skynar du det du les?»
Philip ran to him, and heard him reading Isaiah the prophet, and said, “Do you understand what you are reading?”
31 Men han sagde: «Korleis skulde eg kunna det, utan at nokon rettleider meg?» Og han bad Filip stiga upp og setja seg hjå honom.
He said, “How can I, unless someone explains it to me?” He begged Philip to come up and sit with him.
32 Men det stykket av skrifti som han las, var dette: «Som ein sau vart han førd til slagting, og liksom eit lamb som er tagalt for den som klypper det, soleis let han ikkje upp sin munn.
Now the passage of the Scripture which he was reading was this, “He was led as a sheep to the slaughter. As a lamb before his shearer is silent, so he doesn’t open his mouth.
33 I hans fornedring vart domen yver honom burtteken, og kven kann fortelja um hans ætt? for hans liv vert teke burt frå jordi.»
In his humiliation, his judgment was taken away. Who will declare His generation? For his life is taken from the earth.”
34 Men hirdmannen tok til ords og sagde til Filip: «Eg bed deg: kven segjer profeten dette um? um seg sjølv eller um nokon annan?»
The eunuch answered Philip, “Who is the prophet talking about? About himself, or about someone else?”
35 Men Filip let upp munnen og gjekk ut ifrå dette skriftordet og forkynte honom evangeliet um Jesus.
Philip opened his mouth, and beginning from this Scripture, preached to him about Jesus.
36 Og som dei for frametter vegen, kom dei til ein stad der det var vatn. Og hirdmannen sagde: «Sjå her er vatn, kva hindrar meg frå å verta døypt?»
As they went on the way, they came to some water; and the eunuch said, “Behold, here is water. What is keeping me from being baptized?”
37 Og Filip sagde: «Trur du av heile ditt hjarta, so er det tillate.» Men han svara og sagde: «Eg trur at Jesus Kristus er Guds Son.»
38 Og han let vogni stana; og dei steig båe tvo ned i vatnet, både Filip og hirdmannen, og han døypte honom.
He commanded the chariot to stand still, and they both went down into the water, both Philip and the eunuch, and he baptized him.
39 Men då dei steig upp or vatnet, rykte Herrens Ande Filip burt, og hirdmannen såg honom ikkje meir; for han for glad sin veg.
When they came up out of the water, the Spirit of the Lord caught Philip away, and the eunuch didn’t see him any more, for he went on his way rejoicing.
40 Men Filip vart funnen i Asdod. Og han gjekk ikring og forkynte evangeliet i alle byarne, til han kom til Cæsaræa.
But Philip was found at Azotus. Passing through, he preached the Good News to all the cities until he came to Caesarea.
