Apostlenes-gjerninge 7
1 Då sagde øvstepresten: «Hev dette seg so?»
Then said the high priest, Are these things so?
2 Han svara: «Brør og feder, høyr på meg! Herlegdomens Gud openberra seg for far vår, Abraham, då han var i Mesopotamia, fyrr han feste bu i Kharan;
And he said, "Brethren and fathers, hearken, ---The God of glory appeared to our father Abraham, when he was in Mesopotamia, before he dwelt in Charran,
3 og han sagde til honom: «Gakk ut frå landet ditt og frå ætti di, og far til det landet som eg skal syna deg!»
and said to him, Depart from thy native country and from thy kindred, and come into the country which I shall shew thee.
4 Då gjekk han ut or Kaldæarland og feste bu i Kharan; og då far hans var dåen, let han honom flytja derifrå til dette landet, der de no bur;
Then he came out of the land of the Chaldeans, and dwelt in Charran: and from thence, after his father died, He removed him into this land in which ye now dwell:
5 men han gav honom ikkje arvlut der, ikkje ei fotbreidd eingong. Og han lova å gjeva honom det til eiga og hans ætt etter honom, endå han ikkje hadde barn.
though He gave him no inheritance in it, no not the breadth of a foot; but He promised to give it to him for a possession, even to his seed after him; though he had then no child."
6 Og Gud tala soleis: «Hans ætt skal bu som utlendingar i framandt land, og dei skal gjera deim til trælar og fara ille med deim i fire hundrad år.
And God spake thus unto him, "that his seed should sojourn in a strange country, and they shall in slave and abuse them four hundred years:"
7 Og det folket som dei trælar under, vil eg døma, » sagde Gud. «Og so skal dei draga ut og tena meg på denne staden.»
and God said, "I will judge the nation, to which they shall be in slavery; and afterwards they shall come out, and shall worship me in this place."
8 Og han gav honom umskjeringspakti; og so avla han Isak og umskar honom den åttande dagen, og Isak Jakob, og Jakob dei tolv patriarkarne.
And He gave him the covenant of circumcision: and he begat Isaac, and circumcised him on the eighth day; and Isaac Jacob, and Jacob the twelve patriarchs.
9 Og patriarkarne ovundast på Josef og selde honom til Egyptarland. Og Gud var med honom
And the patriarchs, envying him, sold Joseph into Egypt: but God was with him,
10 og fria honom ut or alle hans trengslor og gav honom nåde og visdom for Farao, egyptarkongen, og han sette honom til hovding yver Egyptarland og heile sitt hus.
and delivered him out of all his afflictions, and gave him favor and wisdom in the sight of Pharaoh king of Egypt, and he appointed him governor over Egypt, and over all his houshold.
11 So kom det hunger yver heile Egyptarland og Kana’an, og stor trengsla; og federne våre fann ikkje føda.
And there came a famine over all the land of Egypt and Canaan, and great affliction; and our fathers could not find sustenance.
12 Men då Jakob høyrde at der var korn i Egyptarland, sende han federne våre dit fyrste gongen.
But Jacob hearing that there was corn in Egypt, sent out our fathers first:
13 Og den andre gongen vart Josef attkjend av brørne sine, og Farao lærde å kjenna Josefs ætt.
and at the second time Joseph was made known to his brethren; and Joseph's kindred was made known to Pharaoh.
14 Men Josef sende bod og kalla Jakob, far sin, og alt folket sitt dit, fem og sytti sjæler.
Then Joseph sent for his father Jacob, and all his kindred, even seventy-five souls.
15 Og Jakob drog ned til Egyptarland, og han døydde, han og federne våre.
So Jacob went down into Egypt, and died there, he and our fathers:
16 Og dei vart flutte yver til Sikem og lagde i den gravi som Abraham kjøpte for sylv av borni åt Hemor i Sikem.
and were carried to Sychem, and laid in the sepulchre which he had bought for a sum of money of the sons of Emmor the father of Sychem.
17 Etter som det leid til tidi for den lovnaden som Gud tilsvor Abraham, auka folket seg og vart mannsterkt i Egyptarland,
But as the time of the promise drew near, which God had sworn to Abraham, the people increased and multiplied in Egypt.
18 alt til det kom ein annan konge yver Egyptarland, som ikkje visste noko um Josef.
Till another king arose, who knew not Joseph. This king formed crafty schemes against our nation,
19 Han for med svikråd mot folket vårt og for ille med federne våre, til dess dei laut setja småborni sine ut, so dei ikkje skulde få liva.
and oppressed our fathers, causing their children to be exposed, that their race might be extinguished.
20 I den tidi vart Moses fødd, og han var yndeleg for Gud. Og han vart fostra i huset åt far sin i tri månader.
In which time Moses was born, who was exceeding beautiful, and he was nourished up in his father's house three months: and when he was exposed,
21 Men då han vart utsett, tok Faraos dotter honom og fostra honom upp som sin eigen son.
Pharaoh's daughter took him up and nourished him for her own son.
22 Og Moses vart upplærd i all egyptar-visdomen; og han var megtig i ord og gjerningar.
And Moses was trained up in all the wisdom of the Egyptians: and he was mighty in words, and in deeds.
23 Men då han hadde fyllt fyrti år, fekk han hug til å sjå um brørne sine, Israels-borni.
And when he was full forty years old, it came into his heart to visit his brethren the children of Israel.
24 Og då han såg at ein leid urett, kom han honom til hjelp og tok hemn for honom som leid yvervald, og slo egyptaren i hel.
And seeing one of them injured he defended him, and smiting the Egyptian he avenged him that was wronged.
25 Han tenkte at brørne hans skulde skyna at Gud gav deim frelsa ved hans hand. Men dei skyna det ikkje.
Now he supposed that his brethren would have understood that God would give them deliverance by his hand: but they understood not.
26 Dagen etter kom han til deim då dei trætta, og han talde deim til å halda fred og sagde: «Menner, de er brør; kvi gjer de urett mot kvarandre?»
And the next day he came to them, as they were two of them fighting, and would have persuaded them to agree, saying, Sirs, ye are brethren, why do ye injure one another?
27 Men han som gjorde grannen sin urett, støytte honom ifrå seg og sagde: «Kven hev sett deg til hovding og domar yver oss?
But he, that injured his neighbor, thrust him away, saying, Who made thee a ruler and a judge over us?
28 Vil du kanskje slå meg i hel, liksom du slo egyptaren i hel i går?»
Wilt thou kill me, as thou killedst the Egyptian yesterday?
29 Men Moses flydde for dette ordet skuld og vart ein utlending i Midjans land, og han fekk tvo søner der.
Upon this Moses fled, and became a sojourner in the land of Midian, where he begat two sons.
30 Og då fyrti år var lidne, synte ein engel seg for honom i øydemarki ved Sinaifjellet i eldslogen i ein klunger.
And when forty years were expired, there appeared to him in the wilderness of mount Sina, an angel of the Lord in a flame of fire in a bush.
31 Då Moses såg det, undra han seg yver syni. Men då han gjekk burtåt og vilde sjå, kom ei røyst frå Herren:
Now Moses, when he saw it, was amazed at the sight; and as he came near to observe it, there was a voice of the Lord to him,
32 «Eg er din fedregud, Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud.» Men Moses vart skjelvande rædd og torde ikkje sjå på.
saying, "I am the God of thy fathers, the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob;" but Moses trembling durst not look on.
33 Og Herren sagde til honom: «Løys skorne av føterne dine! for staden du stend på, er heilag jord.
And the Lord said to him, "Take off thy shoes from thy feet: for the place on which thou standest is holy ground.
34 Eg hev grant set illgjerdi mot mitt folk i Egyptarland og høyrt deira sukk, og eg hev stige ned og vil fria deim ut. Og no, kom! lat meg senda deg til Egyptarland!»
I have seen the oppression of my people that are in Egypt, and I have heard their groaning, and am come down to deliver them. Therefore come now, and I will send thee into Egypt."
35 Denne Moses som dei forneitta og sagde: «Kven hev sett deg til hovding og domar?» honom sende Gud til hovding og utløysar ved den engels hand som synte seg for honom i klungeren.
This Moses whom they refused, saying, Who made thee a ruler and a judge? did God send, by the hand of the angel that appeared to him in the bush, to be their ruler and deliverer.
36 Han førde deim ut medan han gjorde under og teikn i Egyptarland og i Raudehavet og i øydemarki i fyrti år.
And he brought them out, performing wonders and signs in the land of Egypt, and in the red sea, and in the wilderness, forty years.
37 Han er den Moses som sagde til Israels-borni: «Ein profet liksom eg skal Herren, dykkar Gud, reisa upp åt dykk av dykkar brør.»
---This is that Moses who said unto the children of Israel, "A prophet shall the Lord your God raise up unto you, of your brethren, like unto me; Him shall ye hear."
38 Han er den som i lyden i øydemarki var med engelen som tala til honom på Sinaifjellet, og med federne våre, han som tok imot livande ord til å gjeva oss.
This is he who was in the assembly in the wilderness, with the angel that spake to him on mount Sinai, and with our fathers; and who received the oracles of life to give unto us.
39 Honom vilde federne dykkar ikkje lyda, men dei støytte honom ifrå seg og vende seg i sitt hjarta til Egyptarland, då dei sagde til Aron:
To whom our fathers would not be subject, but renounced him, and in their hearts turned back into Egypt,
40 «Gjer oss gudar, som kann ganga fyre oss! for denne Moses som førde oss ut or Egyptarland - me veit ikkje kva som hev hendt honom.»
saying to Aaron, Make us gods to go before us; for as to this Moses, who brought us out of the land of Egypt, we know not what is become of him. And they made a calf in those days,
41 Og dei gjorde ein kalv i dei same dagarne bar offer fram til den avguden, og gledde seg yver det som deira eigne hender hadde gjort.
and offered sacrifice to the idol, and rejoiced in the works of their own hands.
42 Men Gud vende seg burt og yvergav deim til å tena himmelheren, so som det stend skrive i profetboki: «Hev vel de, Israels hus, gjeve meg slagtoffer og andre offer i fyrti år i øydemarki?
Then God turned away, and gave them up to worship the host of heaven, as it is written in the book of the prophets, "O house of Israel, did ye offer to me your victims and sacrifices, for the space of forty years in the wilderness?
43 Og de bar med dykk Moloks tjeld og guden Remfans stjerna, dei bilæti som de gjorde for å tilbeda deim. Og eg vil flytja dykk burt på hi sida åt Babylon.»
yea, ye took up the tabernacle of Moloch, and the star of your god Remphan, figures which ye made to worship them by: and I will carry you away beyond Babylon."
44 Vitnemålstjeldet var hjå federne våre i øydemarki; so som han som tala til Moses, hadde bode å gjera det etter det bilætet han hadde set.
The tabernacle of witness was among our fathers in the wilderness, as He, that spake unto Moses, ordered him to make it according to the model which he had seen in the mount:
45 Dette tok federne våre i arv og førde det inn med Josva i eigedomslandet til dei heidningfolki som Gud dreiv undan for federne våre alt til Davids dagar.
and which our fathers receiving, they with Joshua, brought into the territory of the nations, whom God drove out from before the face of our fathers, till the days of David, who found favor in the sight of God,
46 Han fann nåde for Guds åsyn og bad um at han måtte finna ein bustad åt Jakobs Gud.
and was desirous to provide an habitation for the God of Jacob.
47 Men Salomo bygde honom eit hus.
But Solomon built Him an house.
48 Men den Høgste bur ikkje i hus som er gjorde med hender, som profeten segjer:
Though the most High dwelleth not in temples made with hands, as the prophet saith,
49 «Himmelen er min kongsstol, og jordi skammel under mine føter. Kva hus vil de byggja meg? segjer Herren, eller kva stad er min kvilestad?
"Heaven is my throne, and the earth is my footstool; what house will ye build for me, saith the Lord, or what is the place of my rest?
50 Hev ikkje mi hand gjort alt dette?»
hath not my hand made all these things?" ---
51 De harde halsar og u-umskorne på hjarta og øyro! De stend alltid imot den Heilage Ande, som dykkar feder, so de og!
Ye stiff-necked, and uncircumcised in heart and ears, ye do always resist the holy Spirit: as your fathers did, so do ye.
52 Kven av profetarne forfylgde ikkje federne dykkar? og dei slo deim i hel, som fyreåt forkynte at den Rettferdige skulde koma, han som de no hev svike og drepe,
Which of the prophets did not your fathers persecute? and slew those who prophesied concerning the coming of that righteous One, of whom ye have been now the betrayers and murderers;
53 de som fekk lovi gjenom englar og hev ikkje halde henne!»
who received the law by the ministration of angels, and yet have not kept it.
54 Men då dei høyrde dette, skar det deim i hjarta, og dei beit tennerne saman imot honom.
And when they heard these things, they were cut to the heart and gnashed their teeth at him.
55 Men han var full av den Heilage Ande og såg upp mot himmelen, og han såg Guds herlegdom, og Jesus standa ved Guds høgre hand.
But he being full of the holy Spirit looked up stedfastly into heaven, and saw the glory of God, and Jesus standing at the right hand of God:
56 Og han sagde: «Sjå, eg ser himlarne opne og Menneskjesonen standa ved Guds høgre hand!»
and he said, Behold, I see the heavens opened, and the Son of man standing at the right hand of God.
57 Då skreik dei med høg røyst og heldt for øyro sine og styrmde samlyndt inn på honom.
Then they cried out with a loud voice, and stopped their ears, and ran upon him with one accord,
58 Og dei dreiv honom ut utanfor byen og steina honom. Og vitni lagde klædi sine av ved føterne til ein ung mann som heitte Saulus.
and cast him out of the city and stoned him: and the witnesses laid down their clothes at the feet of a young man, whose name was Saul.
59 Og dei steina Stefanus, medan han bad og sagde: «Herre Jesus, tak imot mi ånd!»
And they stoned Stephen calling upon God, and saying, Lord Jesus, receive my spirit.
60 Men han fall på kne og ropa med høg røyst: «Herre, tilrekna deim ikkje denne syndi!» Og då han hadde sagt dette, sovna han av.
And bending his knees, he cried with a loud voice, Lord, lay not this sin to their charge. And when he had said this he fell asleep.
