Apostlenes-gjerninge 4
1 Men medan dei tala til folket, kom prestarne og hovudsmannen for tempelvakti og sadducæarane yver deim,
And while they were speaking to the people, the priests, and the captain of the temple, and the sadducees came upon them,
2 då dei harma seg yver at dei lærde folket og forkynte i Jesus uppstoda frå dei daude;
being vexed that they taught the people, and preached through Jesus the resurrection from the dead.
3 og dei lagde hand på deim og sette deim i fengsel til næste dagen; for det var alt kveld.
And they laid hands on them, and put them into custody till the next day: for it was now evening.
4 Men mange av deim som hadde høyrt ordet, kom til tru, og talet på mennerne vart umkring fem tusund.
But many of them who heard the word, believed: and the number of the men was about five thousand.
5 So hende det seg dagen etter, at deira rådsherrar og styresmenner og skriftlærde kom saman i Jerusalem,
And on the morrow their rulers, and elders, and scribes were gathered together at Jerusalem:
6 og med deim øvstepresten Annas og Kajafas og Johannes og Aleksander, og so mange som var av øvstepresteleg ætt.
and with them Annas the high priest, and Caiaphas, and John, and Alexander, and as many as were of the kindred of the high priest.
7 Og dei stelte deim fram for seg og spurde: «Kva kraft eller kva namn gjorde de dette ved?»
And when they had set them in the midst, they asked them, By what power, or in what name have ye done this?
8 Då sagde Peter til deim, fyllt av den Heilage Ande: «De rådsherrar for folket og Israels styresmenner!
Then Peter filled with the holy Spirit said unto them, Ye rulers of the people,
9 Når me i dag vert forhøyrde um ei velgjerning mot ein vanfør mann, kva han er lækt ved,
and elders of Israel, if we are this day examined about the benefit done to the impotent man,
10 so skal det vera kunnigt for dykk alle og heile Israels folk, at ved nasaræaren Jesu Kristi namn, han som de krossfeste, men som Gud reiste upp frå dei daude, ved honom stend denne frisk for dykkar augo.
by what means he is cured, be it known to you all, and to all the people of Israel, that by the name of Jesus Christ of Nazareth, whom ye crucified, but whom God hath raised from the dead, even by Him doth this man stand here before you whole.
11 Han er den steinen som vart forsmådd av dykk, bygningsmenner, men som vart til hyrnestein.
This is the stone that was set at nought by you builders, which is become the head of the corner.
12 Og ikkje er det frelsa i nokon annan; for ikkje er der heller noko anna namn under himmelen, gjeve millom menneskje, som me skal verta frelste ved.»
And there is salvation in no other; for there is no other name under heaven given among men, by which we can be saved.
13 Men då dei såg slikt frimod hjå Peter og Johannes, og fekk vita at dei var ulærde lækfolk, undra dei seg; og dei kjende deim, at dei hadde vore med Jesus.
Now when they saw the boldness of Peter and John, and perceived that they were plain and illiterate men, they were amazed; and they knew them again that they had been with Jesus:
14 Men då dei såg den mannen som hadde vorte lækt, standande hjå deim, hadde dei ikkje noko å segja imot.
but seeing the man that was cured standing with them, they had nothing to say against it.
15 Men dei baud deim ganga ut ifrå rådet, og dei samrådde seg med kvarandre og sagde:
Therefore they ordered them to withdraw from the council,
16 «Kva skal me gjera med desse menneskje? for at eit audkjent teikn er gjort ved deim, det er synbert for alle deim som bur i Jerusalem, og me kann ikkje neitta det.
and conferred among themselves, saying, What shall we do with these men? for that indeed an evident miracle hath been wrought by them is manifest to all the inhabitants of Jerusalem, and we cannot deny it.
17 Men for at det ikkje skal verta bore vidare utyver til folket, so lat oss strengt påleggja deim at dei ikkje meir må tala til noko menneskje i dette namnet.»
But that it may spread no farther among the people, let us severely charge them to speak no more to any man in this name.
18 So kalla dei deim inn og baud deim at dei slett ikkje måtte tala eller læra i Jesu namn.
So they called them and commanded them not to speak at all, nor teach in the name of Jesus.
19 Men Peter og Johannes svara og sagde til deim: «Døm sjølve, um det er rett for Guds åsyn å lyda dykk meir enn Gud!
But Peter and John answered them, and said, Whether it be right in the sight of God to obey you rather than God, judge ye:
20 for me kann ikkje anna enn tala um det som me hev set og høyrt.»
for we cannot but speak the things which we have seen and heard.
21 Dei truga deim då endå meir og let deim ganga, då dei ikkje kunde finna nokor råd til å refsa deim for folket skuld; for alle lova Gud for det som hendt var.
So they threatened them more severely, and let them go; not finding how to punish them, because of the people: for they all glorified God for that which was done.
22 For han var meir enn fyrti år gamall den mannen som dette lækjedoms-teiknet hadde hendt med.
For the man was above forty years old, on whom this miraculous cure was wrought.
23 Då dei so slapp lause, kom dei til sine eigne og fortalde det som øvsteprestarne og styresmennerne hadde sagt til deim.
Being dismissed they went to their own company, and reported all that the chief priests and elders had said to them.
24 Då dei høyrde det, lyfte dei samlyndt si røyst til Gud og sagde: «Herre, du som gjorde himmelen og jordi og havet og alt det som i deim er,
And when they heard it, they lifted up their voice to God with one accord, and said, Lord, Thou art God, who hast made heaven and earth, and sea, and all things therein:
25 du som sagde gjenom din tenar Davids munn: «Kvifor rasa heidningarne og lagde folki fåfengde råd?
who by the mouth of thy servant David hast said, Why did the heathen rage, and the people imagine vain things?
26 Kongarne på jordi reiste seg, og hovdingarne samla seg saman imot Herren og imot den han salva.»
The kings of the earth set themselves, and the rulers were gathered together against the Lord and against his anointed.
27 Ja, i sanning, i denne byen slo dei seg saman mot din heilage tenar Jesus, som du salva, både Herodes og Pontius Pilatus med heidningarne og Israels folk,
For of a truth both Herod and Pontius Pilate, the Gentiles and the people of Israel, combined against thy holy child Jesus,
28 til å gjera det som di hand og di råd fyreåt hadde fastsett skulde hendast.
(whom Thou hast anointed, ) to do whatever thy hand and thy counsel had before determined to be done.
29 Og no, Herre! sjå til deira trugsmål, og gjev dine tenarar å tala ditt ord med alt frimod,
And now, Lord, behold their threatenings; and give unto thy servants to speak thy word with all freedom, while Thou art stretching forth thy hand to heal,
30 med di du retter ut di hand til lækjing og teikn og under ved din heilage tenar Jesu namn!»
and while signs and wonders are done by the name of thy holy child Jesus.
31 Og då dei hadde bede, skalv romet der dei var samankomne, og alle vart fyllte med den Heilage Ande, og dei tala Guds ord med frimod.
And when they had prayed, the place in which they were assembled was shaken; and they were all filled with the holy Spirit, and they spake the word of God with freedom.
32 Men heile mengdi av dei truande hadde eitt hjarta og ei sjæl. Og ikkje ein sagde at noko av hans gods var hans eige; men dei hadde alle ting til sameiga.
And the heart and soul of the multitude that believed was one: no one called any of his possessions his own property, but they had all things common.
33 Og med stor kraft bar apostlarne vitne um Herren Jesu uppstoda, og stor nåde var yver deim alle.
And with great power did the apostles give their testimony of the resurrection of the Lord Jesus: and great grace was upon them all.
34 For det var ikkje heller nokon trengande millom deim; for so mange som åtte jord eller hus, selde deim og bar fram pengeverdet for det som dei hadde selt,
Neither was there any indigent person among them; for as many as were proprietors of lands or houses, sold them and brought the prices of what were sold,
35 og lagde det for føterne på apostlarne; og det vart utskift til kvar, etter som nokon hadde trong til.
and laid them at the apostles feet; and distribution was made to every one according to their necessity.
36 Men Josef, som apostlarne hadde kalla med tilnamn Barnabas, det tyder: påminnaren, ein levit, ætta frå Kypern,
So Joses who was by the apostles sirnamed Barnabas, which is a son of consolation,
37 som åtte ein åker, selde honom og bar pengarne fram og lagde deim for føterne på apostlarne.
a Levite, by birth a Cyprian, having an estate, sold it and brought the money, and laid it at the feet of the apostles.
