Apostlenes-gjerninge 21
1 Då me hadde rive oss frå deim og siglt av stad, kom me beinleides til Kos, næste dagen til Rodus og derifrå til Patara.
And it chaunsed that assone as we had launched forth and were departed from them we came with a strayght course vnto Choon and the daye folowinge vnto the Rhodes and from thence vnto Patara.
2 Der fann me eit skip som skulde fara yver til Fønikia, og me gjekk då um bord og siglde av stad.
And we founde a shippe redy to sayle vnto Phenices and went a borde and set forthe.
3 Då me fekk Kypern i syne og hadde late henne etter oss på vinstre handi, siglde me til Syria og lagde åt ved Tyrus; for der skulde skipet lossa farmen.
Then appered vnto vs Cyprus and we lefte it on the lefte honde and sayled vnto Syria and came vnto Tyre. For there the shyppe vnladed her burthen.
4 Me leita då upp læresveinarne og vart verande der sju dagar; dei sagde ved Anden til Paulus, at han ikkje skulde fara upp til Jerusalem.
And when we had founde brethren we taryed there. vii. dayes. And they tolde Paul thorowe ye sprete that he shuld not goo vp to Ierusalem.
5 Då me hadde vore der dei dagarne ut, drog me derifrå og for lenger, og dei fylgde oss alle med kvinnor og born radt utanfor byen. So fall me på kne på strandi og bad;
And when the dayes were ended we departed and went oure wayes and they all brought vs on oure waye wt their wyves and chyldren tyll we were come out of the cyte. And we kneled doune in the shore and prayde.
6 og då me hadde sagt kvarandre farvel, gjekk me um bord på skipet; men dei andre vende heim att.
And when we had taken oure leave one of another we toke shyppe and they returned home agayne.
7 Me fullenda no sjøferdi og kom frå Tyrus til Ptolemais; der helsa me på brørne og vart ein dag yver hjå deim.
When we had full ended the course fro Tyre we aryved at Ptolomaida and saluted the brethren and abode with the one daye.
8 Dagen etter drog me derifrå og kom til Cæsarea; der tok me inn til evangelisten Filip, som var ein av dei sju, og vart verande hjå honom.
The nexte daye we that were of Pauls copany departed and came vnto Cesarea. And we entred into the housse of Philip ye Evagelist which was one of the seve deacones and abode with him.
9 Han hadde fire ugifte døtter som hadde profetgåva.
The same man had fower doughters virges which dyd prophesy.
10 Då me vart der fleire dagar, kom det ned frå Judæa ein profet med namnet Agabus.
And as we taried there a good many dayes there came a certayne prophete from Iurie named Agabus.
11 Han kom til oss og tok Paulus’ belte og batt seg sjølv på hender og føter og sagde: «So segjer den Heilage Ande: «Den mannen som eig dette beltet, skal jødarne binda soleis i Jerusalem og gjeva honom yver i henderne på heidningarne.»»
When he was come vnto vs he toke Pauls gerdell and bounde his hondes and fete and sayde: thus saith the holy goost: so shall ye Iewes at Ierusalem bynde the man yt oweth this gerdell and shall delyver him into the hondes of the gentyls.
12 Då me høyrde dette, bad både me og dei som der budde, at han ikkje måtte fara upp til Jerusalem.
When we hearde this both we and other of the same place besought him that he wolde not goo vp to Ierusalem.
13 Men Paulus svara: «Kvifor græt de og slit hjarta mitt sund? Eg er reidbuen ikkje berre til å verta bunden, men og til å døy i Jerusalem for Herren Jesu namn.»
Then Paul answered and sayde: what do ye wepynge and breakinge myne hert? I am redy not to be bound only but also to dye at Ierusalem for ye name of ye Lorde Iesu.
14 Men då han ikkje var til å få yvertald, vart me stille og sagde: «Herrens vilje råde!»
When we coulde not turne his mynde we ceased sayinge: the will of ye Lorde be fulfilled.
15 Då desse dagarne var lidne, gjorde me oss ferdige og for upp til Jerusalem,
After those dayes we made oure selfes redy and went vp to Ierusalem.
16 og nokre av læresveinarne i Cæsarea fylgde og med oss, og dei førde oss til ein som me skulde bu hjå, Mnason frå Kypern, ein gamall læresvein.
There went with vs also certayne of his disciples of Cesarea and brought with them one Mnason of Cyprus an olde disciple with whom we shuld lodge.
17 Då me kom til Jerusalem, fagna brørne oss med gleda.
And when we were come to Ierusalem the brethren receaved vs gladly.
18 Andre dagen gjekk Paulus med oss til Jakob, og alle dei eldste kom dit.
And on the morowe Paul wet in with vs vnto Iames. And all the elders came to geder.
19 Og då han hadde helsa på deim, fortalde han det eine etter det andre av det som Gud hadde gjort hjå heidningarne ved hans tenesta.
And when he had saluted them he tolde by order all thinges that God had wrought amoge the getyls by his ministracion.
20 Då dei høyrde det, lova dei Gud; og so sagde dei til honom: «Du ser, bror, kor mange tusund det er av jødar som hev teke ved trui, og alle hev dei stor ihuge for lovi.
And when they hearde it they glorified the Lorde and sayde vnto him: thou seist brother how many thousande Iewes ther are which beleve and they are all zelous over ye lawe.
21 Men dei hev spurt um deg, at du ute millom hedningarne lærer alle jødar fråfall frå Moses, med di du segjer at dei ikkje skal umskjera borni sine eller liva etter dei gamle sedvanarne.
And they are informed of the that thou teachest all the Iewes which are amoge the gentyls to forsake Moses and sayst that they ought not to circumcise their chyldren nether to live after the customes.
22 Kva er då å gjera? Det vil i vissa koma ei stor mengd saman; for dei vil få høyra at du er komen.
What is it therfore? The multitude must nedes come togeder. For they shall heare that thou arte come.
23 Gjer no difor som me segjer deg! Der er millom oss fire menner som hev ein lovnad på seg.
Do therfore this that we saye to the. We have. iiii. men which have a vowe on them.
24 Tak deim med deg og lat deg reinsa saman med deim, og ber du kostnaden for deim, so dei må kunna raka hovudet; so kann alle skyna at det er ingen ting i det som dei hev høyrt um deg, men at du og ferdast so at du held lovi.
Them take and purifye thy selfe with them and do cost on them that they maye shave their heeddes and all shall knowe yt tho thinges which they have hearde concerninge the are nothinge: but that thou thy selfe also walkest and kepest the lawe.
25 Men um dei heidningarne som hev teke trui, hev me sendt brev og avgjort at dei ikkje skal halda noko slikt, men berre vara seg for avgudsoffer og blod og det strøypte og hor.»
For as touchinge the gentyls which beleve we have written and concluded yt they observe no soche thinges: but that they kepe them selves from thinges offred to ydoles from bloud fro strangled and fro fornicacion.
26 Då tok Paulus mennerne med seg og let seg dagen etter reinsa saman med deim og gjekk inn i templet og vilde melda utgangen av reinsingsdagarne, då offeret skulde verta framført for kvar av deim.
Then the nexte daye Paul toke the men and purified him selfe with them and entred into the teple declaringe that he observed the dayes of ye purificacio vntyll that an offeringe shuld be offred for every one of them.
27 Då det so leid mot enden av dei sju dagarne, fekk jødarne frå Asia sjå honom i templet, og dei øste upp heile hopen og lagde hand på honom,
And as the seven dayes shuld have bene ended ye Iewes which were of Asia when they sawe him in the teple they moved all the people and layde hondes on him
28 medan dei skreik: «Israelitiske menner, kom til hjelp! Dette er det menneskjet som alle stader lærer alle imot folket og lovi og denne staden, og han hev jamvel ført grækarar inn i templet og vanhelga denne heilage staden.»
cryinge: men of Israel helpe. This is the man that teacheth all men every where agaynst the people and the lawe and this place. Moreover also he hath brought Grekes into the teple and hath polluted this holy place.
29 For dei hadde fyrr set Trofimus frå Efesus saman med honom ute i byen, og so tenkte dei at Paulus hadde ført honom inn i templet.
For they sawe one Trophimus an Ephesian with him in the cyte. Him they supposed Paul had brought into the teple.
30 Og det vart røra i heile byen og samanstrøyming av folket, og dei tok fat på Paulus og drog honom utanfor templet, og straks vart dørerne stengde.
And all the cyte was moved and the people swarmed to geder. And they toke Paul and drue him out of the teple and forthwith the dores were shut to.
31 Medan dei heldt på og vilde slå honom i hel, gjekk det melding upp til den øvste hovudsmannen for vakti, at heile Jerusalem var i ei røra.
As they went about to kyll him tydinges came vnto the hye captayne of the soudiers that all Ierusalem was moved.
32 Han tok straks hermenner og hovudsmenner og skunda seg ned til deim. Men då dei såg den øvste hovudsmannen og hermennerne, heldt dei upp med å slå Paulus.
Which immediatly toke soudiers and vndercaptaynes and ranne doune vnto them. When they sawe ye vpper captayne and the soudiers they lefte smytinge of Paul.
33 Då kom den øvste hovudsmannen burt til honom og let deim gripa honom, og baud at han skulde verta bunden med tvo lekkjor; og han spurde kven han var, og kva han hadde gjort.
Then the captayne came neare and toke him and comaunded him to be bounde with two chaynes and demaunded what he was and what he had done.
34 Men den eine i hopen ropa det, og den andre det; og då han ikkje retteleg kunde få vissa for ståket skuld, baud han at han skulde førast inn i borgi.
And one cryed this another that amoge the people. And whe he coulde not knowe the certayntie for ye rage he comaunded him to be caryed into the castle.
35 Då han kom upp til troppestigi, vart det so at hermennerne laut bera honom, so ustyrleg var hopen;
And whe he came vnto a grece it fortuned that he was borne of the soudiers of the violence of the people.
36 for folkehopen fylgde med og skreik: «Drep honom!»
For the multitude of the people folowed after cryinge: awaye wt him.
37 Då Paulus skulde førast inn i borgi, sagde han til den øvste hovudsmannen: «Må eg få segja noko til deg?» Han svara: «Kann du græsk?
And as Paul shuld have bene caryed into the castle he sayde vnto the hye Captayne: maye I speake vnto the? Which sayde: canst thou speake Greke?
38 So er du då ikkje den egyptaren som gjorde upprør for ei tid sidan og førde dei fire tusund mordarar ut i øydemarki?»
Arte not thou that Egypcian which before these dayes made an vproure and ledde out into the wildernes. iiii. thousande men that were mortherers?
39 Då sagde Paulus: «Eg er ein jøde frå Tarsus, borgar av ein ikkje ukjend by i Kilikia. Men eg bed deg: Gjev meg lov å tala til folket!»
But Paul sayde: I am a ma which am a Iewe of Tharsus a cite in Cicill a Citesyn of no vyle cite I beseche ye soffre me to speake vnto ye people.
40 Då han gav honom lov, stelte Paulus seg i troppi og slo til ljod åt folket med handi. Då det vart reint stilt, tala han til deim på det hebraiske målet og sagde:
When he had geve him licece Paul stode on ye steppes and beckned with the honde vuto the people and ther was made a greate silence. And he spake vnto the in ye Ebrue tonge sayinge:
