Apostlenes-gjerninge 2
1 Og då kvitsunndagen var komen, var dei alle samla på same staden.
Now when the day of Pentecost had come, they were all with one accord in one place.
2 Då kom det brått frå himmelen ein ljod som av ein framstormande sterk vind og fyllte heile huset der dei sat.
Suddenly there came from the sky a sound like the rushing of a mighty wind, and it filled all the house where they were sitting.
3 Og det synte seg for deim tungor liksom av eld, som skilde seg og sette seg på kvar ein av deim.
Tongues like fire appeared and were distributed to them, and one sat on each of them.
4 Då vart dei alle fyllte med den Heilage Ande, og dei tok til å tala med andre tungor, etter som Anden gav deim å tala.
They were all filled with the Holy Spirit and began to speak with other languages, as the Spirit gave them the ability to speak.
5 No budde det i Jerusalem jødar, gudlege menner frå alle folk under himmelen.
Now there were dwelling in Jerusalem Jews, devout men, from every nation under the sky.
6 Då so denne ljoden vart høyrd, kom mengdi saman og vart forfjamsa; for kvar mann høyrde deim tala på hans eige mål.
When this sound was heard, the multitude came together and were bewildered, because everyone heard them speaking in his own language.
7 Og dei vart forfærde og undra seg og sagde: «Høyr her, er ikkje alle desse som talar, galilæarar?
They were all amazed and marveled, saying to one another, “Behold, aren’t all these who speak Galileans?
8 og korleis kann me då høyra deim tala kvar på vårt eige mål, som me er fødde i,
How do we hear, everyone in our own native language?
9 folk frå Partia og Media og Elam, og me som bur i Mesopotamia og i Judæa og Kappadokia, Pontus og Asia,
Parthians, Medes, Elamites, and people from Mesopotamia, Judea, Cappadocia, Pontus, Asia,
10 Frygia og Pamfylia, Egyptarland og Libyalandet ved Kyrene, og me tilreisande frå Rom,
Phrygia, Pamphylia, Egypt, the parts of Libya around Cyrene, visitors from Rome, both Jews and proselytes,
11 både jødar og jødetruande, me frå Kreta og Arabia: me høyrer deim tala um Guds store verk på våre tungemål!»
Cretans and Arabians—we hear them speaking in our languages the mighty works of God!”
12 Men dei vart alle forfærde og rådville og sagde den eine til den andre: «Kva skal då dette vera?»
They were all amazed and were perplexed, saying to one another, “What does this mean?”
13 Men andre sagde spottande: «Dei er fulle av søt vin.»
Others, mocking, said, “They are filled with new wine.”
14 Då stod Peter fram med dei elleve, lyfte røysti og tala til deim: «De jødiske menner og alle de som bur i Jerusalem! dette vere dykk kunnigt, og merk mine ord!
But Peter, standing up with the eleven, lifted up his voice and spoke out to them, “You men of Judea and all you who dwell at Jerusalem, let this be known to you, and listen to my words.
15 For desse er ikkje drukne, so som de trur - det er då den tridje timen på dagen -.
For these aren’t drunken, as you suppose, seeing it is only the third hour of the day.
16 Men dette er det som er sagt gjenom profeten Joel:
But this is what has been spoken through the prophet Joel:
17 «Og det skal vera so i dei siste dagar, segjer Gud, då vil eg renna min Ande ut yver alt kjøt, og sønerne dykkar og døtterne dykkar skal tala profetord, og dei unge gutarne dykkar skal sjå syner, og dei gamle mennerne dykkar skal drøyma draumar.
‘It will be in the last days, says God, that I will pour out my Spirit on all flesh. Your sons and your daughters will prophesy. Your young men will see visions. Your old men will dream dreams.
18 Ja, endå på trælarne mine og trælkvinnorne mine vil eg renna ut av min Ande i dei dagarne, og dei skal tala profetord.
Yes, and on my servants and on my handmaidens in those days, I will pour out my Spirit, and they will prophesy.
19 Og eg vil syna under på himmelen i det høge og teikn på jordi i det låge: blod og eld og røykdimma.
I will show wonders in the sky above, and signs on the earth beneath: blood, and fire, and billows of smoke.
20 Soli skal verta til myrker og månen til blod, fyrr Herrens dag kjem, den store og herlege.
The sun will be turned into darkness, and the moon into blood, before the great and glorious day of the Lord comes.
21 Og det skal vera so at kvar den som kallar på Herrens namn, han skal verta frelst.»
It will be that whoever will call on the name of the Lord will be saved.’
22 Israelitiske menner, høyr desse ordi: Jesus frå Nasaret, ein mann som av Gud var stadfest for dykk ved velduge gjerningar og under og teikn, som Gud gjorde ved honom midt imillom dykk, so som de og sjølve veit,
“Men of Israel, hear these words! Jesus of Nazareth, a man approved by God to you by mighty works and wonders and signs which God did by him among you, even as you yourselves know,
23 han som vart yvergjeven etter Guds fastsette rådgjerd og fyrevitende, honom tok de og krossfeste med urettferdigt folks hender og slo honom i hel;
him, being delivered up by the determined counsel and foreknowledge of God, you have taken by the hand of lawless men, crucified and killed;
24 men Gud uppreiste honom med di han løyste daudens rider, av di det ikkje var mogelegt at han kunde verta halden fast av honom.
whom God raised up, having freed him from the agony of death, because it was not possible that he should be held by it.
25 For David segjer um honom: «Eg hadde alltid Herren framfor augo mine; for han er ved mi høgre hand, so eg ikkje skal verta rikka.
For David says concerning him, ‘I saw the Lord always before my face, for he is on my right hand, that I should not be moved.
26 Difor gledde mitt hjarta seg, og mi tunga fagna seg; ja endå mitt kjøt skal kvila trygt i von;
Therefore my heart was glad, and my tongue rejoiced. Moreover my flesh also will dwell in hope,
27 for du skal ikkje yverlata mi sjæl i helheimen og ikkje lata din heilage sjå undergang. (Hadēs g86)
because you will not leave my soul in Hades, neither will you allow your Holy One to see decay. (Hadēs g86)
28 Du hev kunngjort meg livsens vegar; du skal fylla meg med fagnad for di åsyn.»
You made known to me the ways of life. You will make me full of gladness with your presence.’
29 Brør! lat meg tala beint ut til dykk um patriarken David, at han både døydde og vart gravlagd, og hans grav er hjå oss den dag i dag.
“Brothers, I may tell you freely of the patriarch David, that he both died and was buried, and his tomb is with us to this day.
30 Då han no var ein profet, og visste det som Gud hadde svore ved ein eid, at han av frukti utav hans lend vilde setja ein på hans kongsstol,
Therefore, being a prophet, and knowing that God had sworn with an oath to him that of the fruit of his body, according to the flesh, he would raise up the Christ to sit on his throne,
31 so tala han framsynt um Messias’ uppstoda det ordet at han ikkje vart yverlaten i helheimen, og ikkje heller hans kjøt såg undergang. (Hadēs g86)
he foreseeing this, spoke about the resurrection of the Christ, that his soul wasn’t left in Hades, and his flesh didn’t see decay. (Hadēs g86)
32 Denne Jesus reiste Gud upp, som me alle er vitne um.
This Jesus God raised up, to which we all are witnesses.
33 Då han no er upphøgd ved Guds høgre hand og av Faderen hev fenge den Heilage Ande som var lova, so hev han rent dette ut, som de både ser og høyrer.
Being therefore exalted by the right hand of God, and having received from the Father the promise of the Holy Spirit, he has poured out this which you now see and hear.
34 For David for ikkje upp til himmelen; men han segjer: «Herren sagde til min Herre: «Set deg ved mi høgre hand,
For David didn’t ascend into the heavens, but he says himself, ‘The Lord said to my Lord, “Sit by my right hand
35 til dess eg fær lagt dine fiendar til skammel under dine føter!»»
until I make your enemies a footstool for your feet.”’
36 So skal då heile Israels hus vita for visst, at Gud hev gjort honom både til Herre og til Messias, denne Jesus som de krossfeste.»
“Let all the house of Israel therefore know certainly that God has made him both Lord and Christ, this Jesus whom you crucified.”
37 Men då dei høyrde det, gav det som ein styng i hjarta deira, og dei sagde til Peter og dei andre apostlarne: «Brør, kva skal me gjera?»
Now when they heard this, they were cut to the heart, and said to Peter and the rest of the apostles, “Brothers, what shall we do?”
38 Men Peter sagde til deim: «Vend um, og kvar av dykk late seg døypa på Jesu Kristi namn til forlating for synderne, og de skal få den Heilage Ande til gåva!
Peter said to them, “Repent and be baptized, every one of you, in the name of Jesus Christ for the forgiveness of sins, and you will receive the gift of the Holy Spirit.
39 For lovnaden høyrer dykk til og dykkar born og alle deim som er langt burte, so mange som Herren, vår Gud, kallar til.»
For the promise is to you and to your children, and to all who are far off, even as many as the Lord our God will call to himself.”
40 Og med mange andre ord vitna han og lagde deim det på hjarta og sagde: «Lat dykk frelsa frå denne rangsnudde ætti!»
With many other words he testified and exhorted them, saying, “Save yourselves from this crooked generation!”
41 Dei som no tok imot hans ord, dei vart døypte, og den dagen vart det lagt til umkring tri tusund sjæler.
Then those who gladly received his word were baptized. There were added that day about three thousand souls.
42 Og dei heldt trutt fast ved læra åt apostlarne og samfundet og brødbrjotingi og bønerne.
They continued steadfastly in the apostles’ teaching and fellowship, in the breaking of bread, and prayer.
43 Og der kom otte på kvar sjæl, og det vart gjort mange under og teikn ved apostlarne.
Fear came on every soul, and many wonders and signs were done through the apostles.
44 Og alle dei truande heldt seg saman og hadde allting til sameiga.
All who believed were together, and had all things in common.
45 Og eigedomarne sine og godset selde dei og skifte det ut til alle, etter som nokon hadde trong til.
They sold their possessions and goods, and distributed them to all, according as anyone had need.
46 Og kvar dag søkte dei samheldigt templet og braut brødet heime og fekk seg føda med fagnad og hjartans einfelde,
Day by day, continuing steadfastly with one accord in the temple, and breaking bread at home, they took their food with gladness and singleness of heart,
47 medan dei lova Gud og hadde ynde hjå alt folket. Men kvar dag lagde Herren til kyrkjelyden deim som let seg frelsa.
praising God and having favor with all the people. The Lord added to the assembly day by day those who were being saved.
