Apostlenes-gjerninge 18

1 So drog han frå Aten og kom til Korint.

After this he left Athens and came to Corinth.

2 Der fann han ein jøde med namnet Akvilas, som var fødd i Pontus og nyst var komen frå Italia, og Priskilla, kona hans; for Klaudius hadde påbode at alle jødar skulde hava seg burt frå Rom; og han gjekk til deim,

Here he found a Jew, a native of Pontus, of the name of Aquila. He and his wife Priscilla had recently come from Italy because of Claudius's edict expelling all the Jews from Rome. So Paul paid them a visit;

3 og då han dreiv same handverket, budde han hjå deim og arbeidde der; for dei var tjeldmakarar av handverk.

and because he was of the same trade--that of tent-maker--he lodged with them and worked with them.

4 Men han heldt samtalar i synagoga kvar kviledag og yvertydde jødar og grækarar.

But, Sabbath after Sabbath, he preached in the synagogue and tried to win over both Jews and Greeks.

5 Då so Silas og Timoteus kom ned frå Makedonia, var Paulus fullt uppteken med å læra, med di han vitna for jødarne, at Jesus er Messias.

Now at the time when Silas and Timothy came down from Macedonia, Paul was preaching fervently and was solemnly telling the Jews that Jesus is the Christ.

6 Men då dei stod imot og spotta, riste han dusti av klædi sine og sagde til deim: «Dykkar blod kome yver dykkar hovud! Eg er rein; frå denne stundi gjeng eg til heidningarne.»

But upon their opposing him with abusive language, he shook his clothes by way of protest, and said to them, "Your ruin will be upon your own heads. I am not responsible: in future I will go among the Gentiles."

7 So gjekk han burt derifrå og kom i huset til ein mann med namnet Justus, som dyrka Gud, og hans hus låg vegg i vegg med synagoga.

So he left the place and went to the house of a person called Titius Justus, a worshipper of the true God. His house was next door to the synagogue.

8 Men Krispus, synagoge-forstandaren, kom til tru på Herren med heile sitt hus; og mange av folket i Korint kom til tru då dei høyrde honom, og let seg døypa.

And Crispus, the Warden of the synagogue, believed in the Lord, and so did all his household; and from time to time many of the Corinthians who heard Paul believed and received baptism.

9 Og Herren sagde til Paulus i ei syn um natti: «Ottast ikkje, men tala, og teg ikkje!

And, in a vision by night, the Lord said to Paul, "Dismiss your fears: go on speaking, and do not give up.

10 For eg er med deg, og ingen skal leggja hand på deg og gjera deg vondt; for eg hev mykje folk i denne byen.»

I am with you, and no one shall attack you to injure you; for I have very many people in this city."

11 Og han vart buande der eit år og seks månader, og lærde Guds ord millom deim.

So Paul remained in Corinth for a year and six months, teaching among them the Message of God.

12 Men då Gallio var landshovding yver Akaia, reiste jødarne seg alle som ein mot Paulus og førde ham fram for domstolen og sagde.

But when Gallio became Proconsul of Greece, the Jews with one accord made a dead set at Paul, and brought him before the court.

13 «Denne set folk upp til å dyrka Gud imot lovi.»

"This man," they said, "is inducing people to offer unlawful worship to God."

14 Då Paulus vilde opna munnen, sagde Gallio til jødarne: «Var det nokor illgjerning eller noko vondt ustykke, de jødar, då hadde eg med god grunn høyrt på dykk med tolmod.

But, when Paul was about to begin his defence, Gallio said to the Jews, "If it had been some wrongful act or piece of cunning knavery I might reasonably have listened to you Jews.

15 Men er det stridsspursmål um ei læra og um namn og um dykkar lov, so stell med det sjølve! for i dei ting vil ikkje eg vera domar.»

But since these are questions about words and names and your Law, you yourselves must see to them. I refuse to be a judge in such matters."

16 Og so dreiv han deim burt frå domstolen.

So he ordered them out of court.

17 Men då tok dei alle fat på Sostenes, synagoge-forstandaren, og slo honom midt for domstolen. Og Gallio brydde seg ikkje noko um alt dette.

Then the people all set upon Sosthenes, the Warden of the synagogue, and beat him severely in front of the court. Gallio did not concern himself in the least about this.

18 Paulus vart der endå ei lang tid; so bad han velfar med brørne og siglde burt til Syria, og Priskilla og Akvilas i fylgje med honom, etter at han fyrst i Kenkreæ hadde klypt håret sitt, for han hadde ein lovnad på seg.

After remaining a considerable time longer in Corinth, Paul took leave of the brethren and set sail for Syria; and Priscilla and Aquila were with him. He had shaved his head at Cenchreae, because he was bound by a vow.

19 So kom dei til Efesus; der let han dei andre vera att, og sjølv gjekk han inn i synagoga og gav seg i samtale med jødarne.

They put in at Ephesus, and there Paul left his companions behind. As for himself, he went to the synagogue and had a discussion with the Jews.

20 Då dei bad honom vera der lenger, samtykte han ikkje,

When they asked him to remain longer he did not consent,

21 men baud deim velfar og sagde: «Eg skal koma til dykk att, um Gud so vil.» So siglde han frå Efesus,

but took leave of them with the promise, "I will return to you, God willing." So he set sail from Ephesus.

22 og han kom til Cæsarea, og han drog upp og helsa på kyrkjelyden og drog so ned til Antiokia.

Landing at Caesarea, he went up to Jerusalem and inquired after the welfare of the Church, and then went down to Antioch.

23 Då han hadde vore der ei tid, drog han ut og for gjenom Galatarlandet og Frygia frå ende til ende og styrkte alle læresveinarne.

After spending some time in Antioch, Paul set out on a tour, visiting the whole of Galatia and Phrygia in order, and strengthening all the disciples.

24 Men ein jøde med namnet Apollos, fødd i Aleksandria, ein ordhag mann, kom til Efesus; han var sterk i skrifterne.

Meanwhile a Jew named Apollos came to Ephesus. He was a native of Alexandria, a man of great learning and well versed in the Scriptures.

25 Han var upplærd um Herrens veg, og brennande i åndi tala og lærde han grannleg um Herren, endå han kjende berre Johannes-dåpen.

He had been instructed by word of mouth in the way of the Lord, and, being full of burning zeal, he used to speak and teach accurately the facts about Jesus, though he knew of no baptism but John's.

26 Og han tok til å tala frimodigt i synagoga. Då Priskilla og Akvilas høyrde honom, tok dei honom til seg og greidde Guds veg grannare ut for honom.

He began to speak boldly in the synagogue, and Priscilla and Aquila, after hearing him, took him home and explained God's way to him more accurately.

27 Då han so vilde draga derifrå til Akaia, talde brørne honom til og skreiv til læresveinarne um å taka imot honom. Og då han kom dit, var han ved Guds nåde til stor hjelp for dei truande.

Then, as he had made up his mind to cross over into Greece, the brethren wrote to the disciples in Corinth begging them to give him a kindly welcome. Upon his arrival he rendered valuable help to those who through grace had believed;

28 For med kraft målbatt han jødarne openberrleg for alle, med di han synte ut or skrifterne at Jesus er Messias.

for he powerfully and in public overcame the Jews in argument, proving to them from the Scriptures that Jesus is the Christ.