Apostlenes-gjerninge 16
1 Og han kom til Derbe og Lystra. Og sjå, der var det ein læresvein med namnet Timoteus, son åt ei truande jødisk kvinna og ein græsk far.
Then came he to Derba and to Lystra. And beholde a certayne disciple was there named Timotheus a womans sonne which was a Iewas and beleved: but his father was a Greke.
2 Han hadde godt lov av brørne i Lystra og Ikonium.
Of whom reported well the brethren of Lystra and of Iconium.
3 Honom vilde Paulus hava i fylgje med seg på ferdi, og han tok og umskar honom for dei jødar skuld som var på dei staderne, for dei visste alle at far hans var grækar.
The same Paul wolde yt he shuld goo forth with him and toke and circumcised him because of the Iewes which were in those quarters: for they knewe all that his father was a Greke.
4 Som dei då drog gjenom byarne, pålagde dei deim å halda dei bodi som var vedtekne av apostlarne og dei eldste i Jerusalem.
As they went thorow ye cities they delyvered the the decrees for to kepe ordeyned of the Apostles and elders which were at Ierusalem.
5 So vart då kyrkjelydarne styrkte i trui og voks i tal med kvar dag.
And so were the congregacions stablisshed in the fayth and encreased in noumbre dayly.
6 So for dei gjenom Frygia og det galatiske land, for den Heilage Ande hindra deim frå å tala ordet i Asia,
When they had goone thorow out Phrigia and the region of Galacia and were forbydde of the holy gost to preach the worde in Asia
7 og då dei kom burtimot Mysia, freista dei å fara til Bitynia; og Jesu Ande gav deim ikkje lov.
they came to Misia and sought to goo into Bethinia. But the sprete soffered the not.
8 So for dei utanum Mysia og drog ned til Troas.
Then they went over Misia and cam doune to Troada.
9 Og um natti viste det seg ei syn for Paulus; det stod ein mann frå Makedonia og bad honom og sagde: «Kom yver til Makedonia og hjelp oss!»
And a vision appered to Paul in ye nyght. There stode a man of Macedonia and prayed him sayinge: come into Macedonia and helpe vs.
10 Då han hadde set syni, søkte me straks å koma yver til Makedonia, sidan me kunde skyna at Herren hadde kalla oss til å forkynna evangeliet for deim.
After he had sene ye vision immediatly we prepared to goo into Macedonia certified yt the lorde had called vs for to preache the gospell vnto them.
11 Me lagde so ut frå Troas og siglde beint yver til Samotrake og dagen etter til Neapolis,
Then lowsed we forth from Troada and with a strayght course came to Samothracia and the nexte daye to Neapolim
12 og derifrå til Filippi, som er den fyrste byen i den luten av Makedonia og ein romersk koloni. I den byen drygde me nokre dagar.
and from thence to Philippos which is the chefest citie in ye partes of Macedonia and a fre cite. We were in that cite abydynge a certayne dayes.
13 På kviledagen gjekk me utanfor porten til ei elv, der dei hadde for vis å samlast til bøn, og me sette oss der og tala til dei kvinnor som der var komne saman.
And on the saboth dayes we went out of the cite besydes a ryver where men were wont to praye and we sate doune and spake vnto the wemen which resorted thyther.
14 Og ei kvinna med namnet Lydia, som dreiv purpurhandel, frå byen Tyatira, ei som dyrka Gud etter jødetrui, ho høyrde på, og Herren let upp hjarta hennar, so ho gav gaum etter det som Paulus tala.
And a certayne woman named Lydia a seller of purple of the cite of Thiatira which worshipped God gave vs audience. Whose hert the Lorde opened that she attended vnto the thinges which Paul spake.
15 Då ho og hennar hus var døypte, bad ho oss og sagde: «So sant de held meg for å vera ei som trur på Herren, so kom inn i mitt hus og ver der!» Og ho nøydde oss.
When she was baptised and her housholde she besought vs sayinge: Yf ye thinke that I beleve on the Lorde come into my housse and abyde there. And she constrayned vs.
16 Men det hende seg, ein gong då me drog ut til bønestaden, at det møtte oss ei trælkvinna som hadde ei spådomsånd og var herrarne sine til stor vinning med å spå.
And it fortuned as we went to prayer a certayn damsell possessed with a sprete that prophesied met vs which brought her master and mastres moche vauntage with prophesyinge.
17 Ho fylgde etter Paulus og oss og ropa og sagde: «Desse menneski er den høgste Guds tenarar, som forkynner dykk frelsevegen!»
The same folowed Paul and vs and cryed sayinge: these men are the servauntes of the most hye God which shewe vnto vs the waye of salvacion.
18 Dette gjorde ho mange dagar. Men Paulus vart harm og vende seg og sagde til åndi: «Eg byd deg i Jesu Kristi namn å fara ut or henne!» Og ho for ut or henne i same stundi.
And this dyd she many dayes. But Paul not cotent turned about and sayd to the sprete: I commaunde the in the name of Iesu Christ that thou come out of her. And he came out the same houre.
19 Men då herrarne hennar såg at deira von um vinning var spillt, tok dei fat på Paulus og Silas og drog deim med på torget til rettartinget,
And when her master and mastres sawe yt the hope of their gaynes was gone they caught Paul and Sylas and drue the into the market place vnto the rulars
20 og dei førde deim fram for styresmennerne og sagde: «Desse mennerne rører reint upp byen vår; dei er jødar
and brought them to the officers sayinge: These men trouble oure cite which are Iewes
21 og forkynner seder som me ikkje hev lov til å taka imot eller liva etter, me som er romarar.»
and preache ordinaunces which are not laufull for vs to receave nether to observe seinge we are Romayns.
22 Folket reiste seg og imot deim, og styresmennerne reiv klædi av deim, og let deim hudflengjast,
And the people ranne on them and the officers rent their clothes and comaunded them to be beaten with roddes.
23 Og då dei hadde slege deim mange slag, kasta dei deim i fengsel og pålagde fangevaktaren å taka vel vare på deim.
And when they had beaten them sore they cast them into preson comaundynge the iayler to kepe them surely.
24 Då han hadde fengje det pålegget, kasta han deim i det inste fangeromet og sette føterne deira fast i stokken.
Which iayler when he had receaved suche comaundment thrust them into the ynner preson and made their fete fast in the stockes.
25 Men umkring midnatt heldt Paulus og Silas bøn og song lovsongar til Gud, og fangarne lydde på deim.
At mydnyght Paul and Sylas prayed and lauded God. And the presoners hearde them.
26 Då kom det brått ein stor jordskjelv, so at grunnvollen i fengslet skalv, og straks sprang alle dører upp, og lekkjorne losna av deim alle.
And sodenly ther was a greate erth quake so that ye fonndacion of the preson was shaken and by and by all the dores opened and every mannes bondes were lowsed.
27 Fangevaktaren for upp or svevnen, og då han såg dørerne i fengslet opna, drog han sverdet og vilde drepa seg, for han trudde at fangarne hadde rømt.
When the keper of ye preson waked out of his slepe and sawe the preson dores open he drue out his swearde and wolde have kylled him selfe supposynge the presoners had bene fledde.
28 Men Paulus ropa med høg røyst: «Gjer deg ikkje noko vondt! me er her alle saman.»
But Paul cryed with a lowde voyce sayinge: Do thy selfe no harme for we are all heare.
29 Han bad då um ljos og sprang inn, og han fall skjelvande ned for Paulus og Silas.
Then he called for a lyght and sprange in and came tremblynge and fell doune before Paul and Sylas
30 Og han førde deim ut og sagde: «Herrar, kva skal eg gjera for å verta frelst?»
and brought them out and sayde: Syrs what must I do to be saved?
31 Dei svara: «Tru på Herren Jesus, so skal du verta frelst, du og ditt hus.»
And they sayde: beleve on the Lorde Iesus and thou shalt be saved and thy housholde.
32 Og dei tala Herrens ord til honom og til alle i hans hus.
And they preached vnto him the worde of the Lorde and to all that were in his housse.
33 So tok han deim til seg i same timen um natti og vaska deim etter slagi, og han vart straks døypt, han sjølv og alle hans.
And he toke them the same houre of the nyght and wasshed their woundes and was baptised with all that belonged vnto him strayght waye.
34 Og han førde deim upp i huset sitt, sette fram brød åt deim, og gledde seg for di han med heile sitt hus var komen til trui på Gud.
Whe he had brought them into his housse he set meate before them and ioyed that he with all his housholde boleved on God.
35 Då det so vart dag, sende styresmennerne sveinarne og sagde: «Lat mennerne lause!»
And when it was daye the officers sent the ministres sayinge: Let those men goo.
36 Fangevaktaren fortalde Paulus desse ordi: «Styresmennerne hev sendt bod at de skal sleppa lause; so gakk no ut og far i fred!»
The keper of ye preson tolde this sayinge to Paul the officiers have sent worde to lowse you. Now therfore get you hence and goo in peace.
37 Men Paulus sagde til deim: «Dei hev hudflengt oss openberrleg utan lov og dom, me som er romerske borgarar; og so hev dei kasta oss i fengsel, og no vil dei jaga oss burt i løyndom. Men nei; lat deim koma sjølve og føra oss ut!»
Then sayde Paul vnto them: they have beaten vs openly vncomdempned for all yt we are Romayns and have cast vs into preson: and now wolde they sende vs awaye prevely? Naye not so but let them come the selves and set vs out.
38 Sveinarne fortalde styresmennerne desse ordi. Og dei vart rædde, då dei høyrde at dei var romarar;
When the ministres tolde these wordes vnto the officers they feared when they hearde that they were Romayns
39 dei kom og tala vel med deim og førde deim ut og bad deim fara frå byen.
and came and besought them and brought them out and desyred them to departe out of the cite.
40 So gjekk dei ut or fengslet og gjekk inn til Lydia; og då dei hadde set brørne og gjeve deim påminningar, drog dei burt.
And they wet out of ye preson and entred into the housse of Lidia and whe they had sene the brethren they comforted them and departed.
