Apostlenes-gjerninge 13

1 I Antiokia, hjå kyrkjelyden der, var det nokre profetar og lærarar: Barnabas og Simeon, som vart kalla Niger, og Lukius frå Kyrene og Manaen, fosterbror til fylkeskongen Herodes, og Saulus.

Agora, na assembléia que estava em Antioquia, havia alguns profetas e professores: Barnabé, Simeão que se chamava Níger, Lúcio de Cirene, Manaen, o irmão adotivo de Herodes, o tetrarca, e Saulo.

2 Medan dei heldt gudstenesta og fasta, sagde den Heilage Ande: «Tak ut Barnabas og Saulus åt meg til den gjerning som eg hev kalla deim til!»

Enquanto serviam ao Senhor e jejuavam, o Espírito Santo disse: “Separai Barnabé e Saulo para mim, para a obra para a qual os chamei”.

3 Då fasta dei og bad og lagde henderne på deim og let deim fara.

Então, quando jejuaram, rezaram e colocaram as mãos sobre eles, os mandaram embora.

4 Då dei no soleis var utsende av den Heilage Ande, for dei ned til Seleukia og siglde derifrå yver til Kypern.

Então, sendo enviados pelo Espírito Santo, eles desceram para Seleucia. De lá eles navegaram para Chipre.

5 Og då dei var komne til Salamis, forkynte dei Guds ord i synagogorne til jødarne, og dei hadde ogso Johannes med til medhjelp.

Quando estavam em Salamis, proclamaram a palavra de Deus nas sinagogas judaicas. Tiveram também João como seu acompanhante.

6 Då dei so hadde fare gjenom øyi radt til Pafus, fann dei ein trollmann, ein falsk profet, ein jøde, som hadde namnet Barjesus.

Quando atravessaram a ilha até Pafos, encontraram um certo feiticeiro, um falso profeta, um judeu cujo nome era Bar Jesus,

7 Han var hjå landshovdingen Sergius Paulus, ein klok mann. Denne kalla til seg Barnabas og Saulus og ynskte å høyra Guds ord.

que estava com o procônsul, Sergius Paulus, um homem de entendimento. Este homem convocou Barnabé e Saulo, e procurou ouvir a palavra de Deus.

8 Men Elymas, trollmannen - for so er namnet hans utlagt - stod deim imot og søkte å venda landshovdingen av frå trui.

Mas Elymas, o feiticeiro (pois assim é seu nome por interpretação) resistiu a eles, procurando afastar o procônsul da fé.

9 Men Saulus, som og vert kalla Paulus, vart fyllt med den Heilage Ande og såg kvast på honom og sagde:

Mas Saul, que também se chama Paulo, cheio do Espírito Santo, fixou seus olhos nele

10 «Å du som er full av all svik og all vondskap, du djevels barn, du fiende til all rettferd! vil du ikkje halda upp med å forvenda Herrens beine vegar?

e disse: “Filho do diabo, cheio de todo engano e de toda astúcia, inimigo de toda justiça, não cessarás de perverter os caminhos corretos do Senhor?

11 Og no, sjå Herrens hand er yver deg, og du skal verta blind og ikkje sjå soli ei tid.» Og straks fall skodda og myrker på honom, og han trivla ikring og leita etter nokon som kunde leida honom ved handi.

Agora, eis que a mão do Senhor está sobre ti, e ficarás cego, não vendo o sol por uma estação do ano”! Imediatamente uma névoa e escuridão caíram sobre ele. Ele andou por aí procurando alguém que o conduzisse pela mão.

12 Då tok landshovdingen ved trui, då han såg det som hadde hendt, og han var full av undring yver Herrens læra.

Então o procônsul, ao ver o que estava sendo feito, acreditou, maravilhando-se com o ensinamento do Senhor.

13 Paulus og fylgjet hans siglde so frå Pafus og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes skilde seg frå deim og vende um til Jerusalem.

Agora Paul e sua empresa zarparam de Paphos e vieram para Perga em Pamphylia. João partiu deles e retornou a Jerusalém.

14 Men dei for lenger frå Perge og kom til Antiokia i Pisidia og gjekk inn i synagoga på kviledagen og sette seg.

Mas eles, passando de Perga, vieram para Antioquia da Pisídia. Entraram na sinagoga no dia de sábado e se sentaram.

15 Etter lesnaden av lovi og profetarne sende forstandarane for synagoga bod til deim og sagde: «Brør, dersom de hev noko ord til påminning for folket, so tala!»

Após a leitura da lei e dos profetas, os chefes da sinagoga enviaram a eles, dizendo: “Irmãos, se vocês têm alguma palavra de exortação para o povo, falem”.

16 So stod Paulus upp og slo til ljod med handi og sagde: «Israelitiske menner og de som ottast Gud, høyr!

Paulo levantou-se, e gesticulando com a mão disse: “Homens de Israel, e vós que temeis a Deus, escutai”.

17 Dette folks, Israels, Gud valde ut federne våre, og han upphøgde folket i utlendingskapen i Egyptarland og førde deim ut derifrå med høglyft arm.

O Deus deste povo escolheu nossos pais, e exaltou o povo quando eles ficaram como estrangeiros na terra do Egito, e com um braço erguido, ele os conduziu para fora dela.

18 Og umkring fyrti år bar han deim på faderarm i øydemarki,

Por um período de cerca de quarenta anos, ele os suportou no deserto.

19 og han øydde ut sju folkeslag i Kana’ans-landet og skifte landet deira ut til arv åt deim, i fire hundrad og femti år på lag.

Quando ele havia destruído sete nações na terra de Canaã, ele lhes deu sua terra por uma herança de cerca de quatrocentos e cinqüenta anos.

20 So gav han deim domarar alt til profeten Samuel.

Depois destas coisas, ele lhes deu juízes até Samuel, o profeta.

21 Sidan kravde dei ein konge, og Gud gav deim Saul, Kis’ son, ein mann av Benjamins ætt, i fyrti år.

Afterward eles pediram um rei, e Deus lhes deu Saul, filho de Kish, um homem da tribo de Benjamin, por quarenta anos.

22 Og då han hadde sett honom av, uppreiste han deim David til konge, han som han vitna um og sagde; «Eg fann David, Isais son, ein mann etter mitt hjarta; han skal gjera all min vilje.»

Quando ele o retirou, levantou Davi para ser o rei deles, ao qual também testemunhou: “Encontrei Davi, filho de Jessé, um homem de coração, que fará toda a minha vontade”.

23 Av hans ætt førde han etter lovnaden fram ein frelsar for Israel, Jesus,

Da descendência deste homem, Deus trouxe salvação a Israel de acordo com sua promessa,

24 etter at Johannes fyreåt for hans koma hadde forkynt umvendingsdåp for heile Israels folk.

antes de sua vinda, quando João tinha pregado pela primeira vez o batismo de arrependimento a Israel.

25 Men då Johannes fullførde sitt livnadslaup, sagde han: «Den de held meg for å vera, er eg ikkje; men sjå, det kjem ein etter meg, som eg ikkje er verdig til å løysa skorne av føterne på.»

Quando João estava cumprindo seu curso, ele disse: 'O que você supõe que eu sou? Eu não sou ele”. Mas eis que alguém vem atrás de mim, cujas sandálias eu não sou digno de desatar”.

26 Brør, søner av Abrahams ætt, og dei millom dykk som ottast Gud! til dykk vart ordet um denne frelsa sendt.

“Irmãos, filhos de Abraão, e aqueles entre vocês que temem a Deus, a palavra desta salvação é enviada a vocês.

27 For dei som bur i Jerusalem og deira rådsherrar kjende honom ikkje, og med di dei dømde honom, uppfyllte dei og profetordi, som vert fyrelesne kvar kviledag.

Para aqueles que habitam em Jerusalém, e seus governantes, porque não o conheciam, nem as vozes dos profetas que são lidas todos os sábados, cumpriram-nas, condenando-o.

28 Og endå dei ikkje fann nokor daudskyld, bad dei Pilatus at han måtte verta ihelslegen.

Embora não tenham encontrado causa de morte, pediram a Pilatos que o matasse.

29 Men då dei hadde fullført alt det som stend skrive um honom, tok dei honom ned av treet og lagde honom i ei grav.

Quando cumpriram todas as coisas que estavam escritas sobre ele, tiraram-no da árvore e o colocaram em uma tumba.

30 Men Gud vekte honom upp frå dei daude;

Mas Deus o ressuscitou dos mortos,

31 og han synte seg i fleire dagar for deim som hadde gjenge med honom frå Galilæa upp til Jerusalem, dei som no er hans vitne for folket.

e ele foi visto por muitos dias por aqueles que vieram com ele da Galiléia a Jerusalém, que são suas testemunhas para o povo.

32 Og me forkynner dykk evangeliet um den lovnaden som vart federne gjeven, at Gud hev uppfyllt denne for oss, deira born, då han reiste upp Jesus,

Trazemos-lhe uma boa notícia da promessa feita aos pais,

33 so som det og stend skrive i den andre salmen: «Du er min son; eg hev født deg i dag.»

de que Deus cumpriu isto para nós, seus filhos, em que Ele ressuscitou Jesus. Como também está escrito no segundo salmo, Você é meu Filho. Hoje eu me tornei seu pai”.

34 Men at han reiste honom upp frå dei daude, so han aldri meir skal venda tilbake til undergang, det hev han sagt so: «Eg vil gjeva dykk dei heilage lovnader til David, dei trufaste.»

“Quanto ao fato de que ele o ressuscitou dos mortos, agora não mais para voltar à corrupção, ele falou assim: “Eu lhe darei as sagradas e seguras bênçãos de David”.

35 Difor segjer han og ein annan stad: «Du skal ikkje lata din heilage sjå undergang.»

Portanto, ele diz também em outro salmo: 'Não permitirá que seu Santo veja a decadência'.

36 For David sovna av, etter han i si livetid hadde tent Guds rådgjerd, og vart samla med sine feder og såg undergang.

Pois David, depois de ter servido em sua própria geração o conselho de Deus, adormeceu, foi deitado com seus pais, e viu a decadência.

37 Men han som Gud vekte upp, han såg ikkje undergang.

Mas aquele que Deus ressuscitou não viu a decadência.

38 Det vere då kunnigt for dykk, brør, at i honom vert forlating for synderne forkynt dykk;

Saibais, pois, irmãos, que através deste homem é proclamada a vós a remissão dos pecados;

39 og frå alt det som de ikkje kann verta rettferdiggjorde frå ved Mose lov, vert kvar den som trur rettferdiggjord i honom.

e por ele todo aquele que crê é justificado de todas as coisas, das quais não podíeis ser justificados pela lei de Moisés.

40 Sjå difor til at det som er sagt hjå profetarne, ikkje skal koma yver dykk:

Cuidado, portanto, para que não venha sobre vós aquilo que é dito nos profetas:

41 «Sjå, de vanvyrdarar, og undra dykk og vert til inkjes! for eit verk gjer eg i dykkar dagar, eit verk som de ikkje vil tru, um nokon fortel dykk det.»»

'Vejam, seus escarnecedores! Maravilha e pereça, pois eu trabalho um trabalho em seus dias, uma obra na qual você não acreditará de forma alguma, se alguém a declarar a você””.

42 Men då dei gjekk ut, bad dei um at desse ordi måtte verta tala til deim den næste kviledagen.

Assim, quando os judeus saíram da sinagoga, os gentios imploraram que estas palavras pudessem ser pregadas a eles no próximo sábado.

43 Og då synagogetenesta var enda, fylgde det med Paulus og Barnabas mange av jødarne og av dei jødetruande som dyrka Gud; og dei tala til deim og talde deim til å halda fast ved Guds nåde.

Agora, quando a sinagoga se separou, muitos dos judeus e dos prosélitos devotos seguiram Paulo e Barnabé que, falando com eles, os exortaram a continuar na graça de Deus.

44 Den næste kviledagen kom mest heile byen saman og vilde høyra Guds ord.

No sábado seguinte, quase toda a cidade estava reunida para ouvir a palavra de Deus.

45 Men då jødarne såg folkehoparne, vart dei fulle av brennhug, og dei sagde imot det som vart sagt av Paulus, ja, sagde imot og spotta.

Mas quando os judeus viram as multidões, ficaram cheios de ciúmes e contrariaram as coisas que foram ditas por Paulo, e blasfemaram.

46 Då tok Paulus og Barnabas til ords og sagde beint ut: «Det var naudsynlegt at Guds ord vart tala fyrst til dykk; men sidan de støyter det burt og ikkje dømer dykk sjølve verdige til det ævelege liv, sjå, so vender me oss til heidningarne. (aiōnios g166)

Paul e Barnabé falaram corajosamente e disseram: “Era necessário que a palavra de Deus fosse dita primeiro a vocês”. Uma vez que de fato vocês a impingiram a vocês mesmos e se julgam indignos da vida eterna, eis que nos voltamos para os gentios”. (aiōnios g166)

47 For so hev Herren bode oss: «Eg hev sett deg til ljos for heidningar, at du skal vera til frelsa alt til ytste enden av jordi.»»

Pois assim nos ordenou o Senhor, dizendo, “Eu o coloquei como uma luz para os gentios”, que você deve levar a salvação aos confins da terra””.

48 Då heidningarne høyrde det, gledde dei seg og prisa Herrens ord, og dei tok ved trui, so mange som var etla til ævelegt liv. (aiōnios g166)

Quando os gentios ouviram isto, ficaram contentes e glorificaram a palavra de Deus. Todos os que foram designados para a vida eterna acreditavam. (aiōnios g166)

49 Og Herrens ord breidde seg ut yver heile landet.

A palavra do Senhor foi difundida no exterior em toda a região.

50 Men jødarne øste upp dei fornæme kvinnor som dyrka Gud, og dei fyrste menner i byen, og dei fekk i gang ei forfylgjing mot Paulus og Barnabas, og dei jaga deim ut frå sine landemerke.

Mas os judeus agitaram as mulheres devotas e proeminentes e os chefes da cidade, e agitaram uma perseguição contra Paulo e Barnabé, e os expulsaram de suas fronteiras.

51 Dei riste dusti av føterne sine mot deim og kom til Ikonium.

Mas eles sacudiram a poeira de seus pés contra eles, e vieram para Iconium.

52 Men læresveinarne vart fyllte med gleda og den Heilage Ande.

Os discípulos estavam cheios de alegria e do Espírito Santo.