< Apostlenes-gjerninge 13 >

1 I Antiokia, hjå kyrkjelyden der, var det nokre profetar og lærarar: Barnabas og Simeon, som vart kalla Niger, og Lukius frå Kyrene og Manaen, fosterbror til fylkeskongen Herodes, og Saulus.
NAN momodisou en Antiokien saukop o saunpadak kai mia. Iet akan: Parnapas, o Simeon me pil ad a Niker, o Lusius men Kirene, o Manaen, me iang monsap Erodes apwalidar, o Saulus.
2 Medan dei heldt gudstenesta og fasta, sagde den Heilage Ande: «Tak ut Barnabas og Saulus åt meg til den gjerning som eg hev kalla deim til!»
A ni arail papa ong Kaun o, o kaisesol, Ngen saraui ap kotin masani: Katorore sang ong ia Parnapas o Saulus, pwen wia dok eu, me I ki ong ira er!
3 Då fasta dei og bad og lagde henderne på deim og let deim fara.
Irail ap kaisesol o kapakap o kidang po’ra pa ar, re ap kadar ira wei.
4 Då dei no soleis var utsende av den Heilage Ande, for dei ned til Seleukia og siglde derifrå yver til Kypern.
Ira ari me pakadara kila Ngen saraui ap kotila Seloisia, wasa ira kereda pon sop pot tangalang Sipern.
5 Og då dei var komne til Salamis, forkynte dei Guds ord i synagogorne til jødarne, og dei hadde ogso Johannes med til medhjelp.
Ira lao mi Salamis, ap padaki duen masan en Kot nan sinakoke en Sus akan. A Ioanes papa men pil iang ira.
6 Då dei so hadde fare gjenom øyi radt til Pafus, fann dei ein trollmann, ein falsk profet, ein jøde, som hadde namnet Barjesus.
Irail lao kakan sili nan dake lel kanim Papos, rap diaradar ol amen, me kin kati ani, saukop likam amen, kisan men Sus, ad a Par Iesus,
7 Han var hjå landshovdingen Sergius Paulus, ein klok mann. Denne kalla til seg Barnabas og Saulus og ynskte å høyra Guds ord.
Me kin mi ren Serkius Paulus ol lelapok amen. I me ekere dong i Parnapas o Saulus, pwe a men rongerong masan en Kot.
8 Men Elymas, trollmannen - for so er namnet hans utlagt - stod deim imot og søkte å venda landshovdingen av frå trui.
A Elimas widingak (pwe i wewe en ad a) palian ira, pwen kapure sang saumas ni poson o.
9 Men Saulus, som og vert kalla Paulus, vart fyllt med den Heilage Ande og såg kvast på honom og sagde:
Saulus, me pil adaneki Paulus, dir en Ngen saraui, kangkakil i,
10 «Å du som er full av all svik og all vondskap, du djevels barn, du fiende til all rettferd! vil du ikkje halda upp med å forvenda Herrens beine vegar?
Indada: Koe meid dir en widing o mesued, o nain tewil o me kailongki me pung karos. Koe sota pan dukedi sang palian al inen en Kaun akan.
11 Og no, sjå Herrens hand er yver deg, og du skal verta blind og ikkje sjå soli ei tid.» Og straks fall skodda og myrker på honom, og han trivla ikring og leita etter nokon som kunde leida honom ved handi.
A kilang met, lim en Kaun o mi po om. A koe pan maskun, ap solar kilang katipin ansau kis. Ari, a madang ediedelar o rotalar; i ap raparapaki sili men ale pa a, en kaweid i.
12 Då tok landshovdingen ved trui, då han såg det som hadde hendt, og han var full av undring yver Herrens læra.
Saumas lao masani me wiauier, ap posonlar, pwe a puriamuiki padak en Kaun o.
13 Paulus og fylgjet hans siglde so frå Pafus og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes skilde seg frå deim og vende um til Jerusalem.
Paulus o a warok kai ap kotila sang Papos tangatang ko dong Perke nan wein Pampilia. A Ioanes muei sang ira, purelang Ierusalem.
14 Men dei for lenger frå Perge og kom til Antiokia i Pisidia og gjekk inn i synagoga på kviledagen og sette seg.
A ira masalewei sang Perke o kotilang Antiokien en Pisidien o kotilong ong nan sinakoke ni ran en sapat kaipokedi.
15 Etter lesnaden av lovi og profetarne sende forstandarane for synagoga bod til deim og sagde: «Brør, dersom de hev noko ord til påminning for folket, so tala!»
A lao nikier ar dondoropwe kapung o saukop akan saumas en sinakoke kai ap ilakilang ira masani: Ri (at) oko ma masan en panau pot ong aramas pukat mi re oma, koma ari kida!
16 So stod Paulus upp og slo til ljod med handi og sagde: «Israelitiske menner og de som ottast Gud, høyr!
Paulus ap kotida ololeki lim a masani: Ol en Israel komail o me kin masak Kot, komail en rong!
17 Dette folks, Israels, Gud valde ut federne våre, og han upphøgde folket i utlendingskapen i Egyptarland og førde deim ut derifrå med høglyft arm.
Kot en men Israel pukat, me kotin piladar sam atail akan o kapakapaiada aramas oko ni ar kakairu sili Äkipten, o lim a manaman, me a kotin kalua kin irail sang wasa o.
18 Og umkring fyrti år bar han deim på faderarm i øydemarki,
A impan saunpar paeisok a kotin apapwali irail nan sap tan.
19 og han øydde ut sju folkeslag i Kana’ans-landet og skifte landet deira ut til arv åt deim, i fire hundrad og femti år på lag.
Kadekadeo a lao kotin koko sang wei isu nan Kanaan, ap kotin nek ong irail sap arail.
20 So gav han deim domarar alt til profeten Samuel.
O murin met a kotiki ong irail saunkapung kan irerokedo par papuki limeisok lel ong saukop Samuel.
21 Sidan kravde dei ein konge, og Gud gav deim Saul, Kis’ son, ein mann av Benjamins ætt, i fyrti år.
A sang ni ansau o re inong iong nanmarki amen. Kot ap kotiki ong ir Saul nain Kis, ol en kadaudok en Peniamin amen, saunpar paeisok.
22 Og då han hadde sett honom av, uppreiste han deim David til konge, han som han vitna um og sagde; «Eg fann David, Isais son, ein mann etter mitt hjarta; han skal gjera all min vilje.»
A lao kasapokelar, ap kotiki ong irail Dawid, pwen nanmarki, me a pil kotin kileledier masani: I diaradar Dawid nain Iese, ol amen duen inong en mongiong i, me pan wiada insen ai karos.
23 Av hans ætt førde han etter lovnaden fram ein frelsar for Israel, Jesus,
Sang nan kadaudok a Kot kotikido Iesus, pwen Saunkamaur pan men Israel, duen sapwilim a inau.
24 etter at Johannes fyreåt for hans koma hadde forkynt umvendingsdåp for heile Israels folk.
Murin Ioanes a kotin padaki ong men Israel karos duen paptais en kalula mon a kotido.
25 Men då Johannes fullførde sitt livnadslaup, sagde han: «Den de held meg for å vera, er eg ikkje; men sjå, det kjem ein etter meg, som eg ikkje er verdig til å løysa skorne av føterne på.»
A Ioanes lao kapwaiada sapwilim a dodok, ap kotin masani: Is me komail lamelame me ngai? Kaidin ngai i. A kilang amen kotido, kisin sal en sapwilim a sut i sowar en lapwada.
26 Brør, søner av Abrahams ætt, og dei millom dykk som ottast Gud! til dykk vart ordet um denne frelsa sendt.
Komail ol o ri ai kan, komail kadaudok en Apraam, o meamen me masak Kot re omail, padak en kamaur pot et pakadara dong komail.
27 For dei som bur i Jerusalem og deira rådsherrar kjende honom ikkje, og med di dei dømde honom, uppfyllte dei og profetordi, som vert fyrelesne kvar kviledag.
Pwe me kaukauson Ierusalem o ar saumas akan kapwaiada kokop en saukop akan, me kin wadawad ni sapat akan karos ni ar kadeikada i, pweki re sasa i.
28 Og endå dei ikkje fann nokor daudskyld, bad dei Pilatus at han måtte verta ihelslegen.
A sota me re diaradar, me a kak kamata kila. Ari so, re poeki ren Pilatus, me a en kamatala i.
29 Men då dei hadde fullført alt det som stend skrive um honom, tok dei honom ned av treet og lagde honom i ei grav.
Irail lao kapwaiada karos, me intingkidi i, re ap kidi sang i nin tuka o kidi i nan sousou o.
30 Men Gud vekte honom upp frå dei daude;
A Kot me kotin kaiasada i sang ren me melar akan.
31 og han synte seg i fleire dagar for deim som hadde gjenge med honom frå Galilæa upp til Jerusalem, dei som no er hans vitne for folket.
O ran toto me a kotin pwara dong me iang i kotilang Ierusalem sang Kaliläa, me sapwilim a saunkadede ong aramas akan.
32 Og me forkynner dykk evangeliet um den lovnaden som vart federne gjeven, at Gud hev uppfyllt denne for oss, deira born, då han reiste upp Jesus,
A kit padaki ong komail rongamau duen inau ong sam atail akan,
33 so som det og stend skrive i den andre salmen: «Du er min son; eg hev født deg i dag.»
Me Kot kotin kapwai ong kitail nairail seri kan, ni a kotin kaiasadar Iesus duen a intingidier nan psalm kariau: Koe nai Ol, I kanaitik uk adar ran wet.
34 Men at han reiste honom upp frå dei daude, so han aldri meir skal venda tilbake til undergang, det hev han sagt so: «Eg vil gjeva dykk dei heilage lovnader til David, dei trufaste.»
A duen a kotin kaiasada i sang ren me melar akan, pwen der mor pasang, i me a kotin masanieki met: I pan ki ong komail pai melel en Dawid akan.
35 Difor segjer han og ein annan stad: «Du skal ikkje lata din heilage sjå undergang.»
I me a pil masanieki ekis wasa: Re sota pan kotin mueid ong, sapwilim ar Saraui o pan mor pasang.
36 For David sovna av, etter han i si livetid hadde tent Guds rådgjerd, og vart samla med sine feder og såg undergang.
Pwe Dawid lao kapwaiada a papa ong kupur en Kot ni a ansau, ap saimokelar, a saredier impan sam a ko, ap mor pasang.
37 Men han som Gud vekte upp, han såg ikkje undergang.
A i me Kot kotin kaiasadar, nan a sota kotin mor pasang.
38 Det vere då kunnigt for dykk, brør, at i honom vert forlating for synderne forkynt dykk;
Ari ri ai kan, komail asa, me lapwa pan dip akan ren men et kin kaloki ong komail.
39 og frå alt det som de ikkje kann verta rettferdiggjorde frå ved Mose lov, vert kvar den som trur rettferdiggjord i honom.
A me pan poson i, nan i me pungalar sang meakaros, me komail sota kak pung kila kapung en Moses.
40 Sjå difor til at det som er sagt hjå profetarne, ikkje skal koma yver dykk:
Ari, komail kalaka, pwe a depa pwai ong komail, me saukop akan masanier:
41 «Sjå, de vanvyrdarar, og undra dykk og vert til inkjes! for eit verk gjer eg i dykkar dagar, eit verk som de ikkje vil tru, um nokon fortel dykk det.»»
Kilang, komail me kin lalaue, puriamuiki o soredi, pwe I pan wia dodok eu ni omail ansau, me komail sota pan kamelele, ma amen pan kasokasoi ong komail due.
42 Men då dei gjekk ut, bad dei um at desse ordi måtte verta tala til deim den næste kviledagen.
Irail lao pedoi sang ap poekipoeki, kasoi pukat en kalok ong irail ni ran en sapat kokodo.
43 Og då synagogetenesta var enda, fylgde det med Paulus og Barnabas mange av jødarne og av dei jødetruande som dyrka Gud; og dei tala til deim og talde deim til å halda fast ved Guds nåde.
A saraui lao nikier, men Sus o Proselit lelapok toto idauenla Paulus o Parnapas, me mamasani ong irail o panaui irail, ren podidi ong mak en Kot.
44 Den næste kviledagen kom mest heile byen saman og vilde høyra Guds ord.
A ni sapat kokodo karos toun kanim o pokon pena, pwen rong masan en Kot.
45 Men då jødarne såg folkehoparne, vart dei fulle av brennhug, og dei sagde imot det som vart sagt av Paulus, ja, sagde imot og spotta.
A Sus akan lao kilanger pokon o, ap pepeirinki o lidere meakan, me Paulus kaweweda; re palian o lalaue.
46 Då tok Paulus og Barnabas til ords og sagde beint ut: «Det var naudsynlegt at Guds ord vart tala fyrst til dykk; men sidan de støyter det burt og ikkje dømer dykk sjølve verdige til det ævelege liv, sjå, so vender me oss til heidningarne. (aiōnios g166)
A Paulus o Parnapas ap so masak katitiki: Masan en Kot en loki dong komail mas, a pweki omail kase sang, o wia kin komail sowar ong maur soutuk, kilang, se sope wei ong men liki kan. (aiōnios g166)
47 For so hev Herren bode oss: «Eg hev sett deg til ljos for heidningar, at du skal vera til frelsa alt til ytste enden av jordi.»»
Pwe iet duen me Kaun o kotin masani ong kit: Ngai me kasapwil uk adar, pwen marain pan men liki kan, pwe koe en kamaur sili lel sap karos.
48 Då heidningarne høyrde det, gledde dei seg og prisa Herrens ord, og dei tok ved trui, so mange som var etla til ævelegt liv. (aiōnios g166)
Men liki kan lao rongadar met, ap peren kidar, o kapinga masan en Kot o karos, me kileledi ong maur soutuk, posonlar. (aiōnios g166)
49 Og Herrens ord breidde seg ut yver heile landet.
A masan en Kaun o lolok sili nan wei kan karos.
50 Men jødarne øste upp dei fornæme kvinnor som dyrka Gud, og dei fyrste menner i byen, og dei fekk i gang ei forfylgjing mot Paulus og Barnabas, og dei jaga deim ut frå sine landemerke.
A Sus oko kamakarada li saupeidi lelapok o saumas en kanim kan, o kapei ong Paulus o Parnapas aramas o kasapoke ir sang nan sap arail,
51 Dei riste dusti av føterne sine mot deim og kom til Ikonium.
A ira sipede sang ni aluwilu ar pwel, pwen kadede ong irail, ap kotilan Ikonien.
52 Men læresveinarne vart fyllte med gleda og den Heilage Ande.
A tounpadak kan me dir kila peren o Ngen saraui.

< Apostlenes-gjerninge 13 >