< Apostlenes-gjerninge 13 >

1 I Antiokia, hjå kyrkjelyden der, var det nokre profetar og lærarar: Barnabas og Simeon, som vart kalla Niger, og Lukius frå Kyrene og Manaen, fosterbror til fylkeskongen Herodes, og Saulus.
Kilisiti n yini yaaba yaaba n ye Antiosa den pia bi sawalipuaba leni bi bangikaaba. Bi yela den tie Banabasa, Simeyono ke bi go yi o Nijeli, (lani n tie o niboano), leni silena yua Lusiyusa, leni Manayena yua n den taani ki fandi leni Elodo leni Solo.
2 Medan dei heldt gudstenesta og fasta, sagde den Heilage Ande: «Tak ut Barnabas og Saulus åt meg til den gjerning som eg hev kalla deim til!»
Ban den taani ki jaandi O Diedo ki luo buñoabu U Tienu Fuoma Yua den yedi: Gagidi mani n po Banabasa leni Solo ke ban yaa tuuni min yini ba yaa tuonli po.
3 Då fasta dei og bad og lagde henderne på deim og let deim fara.
Lane, bango den loli buñoabu ki jaandi ki mia U Tienu, bi den maani bii bi jaba yeni po ki cabiba ke bi gedi.
4 Då dei no soleis var utsende av den Heilage Ande, for dei ned til Seleukia og siglde derifrå yver til Kypern.
U Tienu Fuoma Yua den soani Banabasa leni Solo yeni ke bi gedi Selusi dogu nni ki kua ku ñinbiagu nni ki duodi ki gedi Sipila kpendegili po.
5 Og då dei var komne til Salamis, forkynte dei Guds ord i synagogorne til jødarne, og dei hadde ogso Johannes med til medhjelp.
Ban den pundi Salamina dogu nni, bi den wangi U Tienu maama li bali maama bagima diena nni, jufinba n den taagigi naankani. Bi den pia Jan ke o tie bi todika.
6 Då dei so hadde fare gjenom øyi radt til Pafus, fann dei ein trollmann, ein falsk profet, ein jøde, som hadde namnet Barjesus.
Bi den goagoadi li kpendegili yeni nni kuli ki ban pundi pafoso dogu nni, bi den la o buligbandaano ke o tie jufi sawali-pua faadaano ke bi yi o Bali Jesu.
7 Han var hjå landshovdingen Sergius Paulus, ein klok mann. Denne kalla til seg Barnabas og Saulus og ynskte å høyra Guds ord.
O den ye leni gufeneli Sejiyusa Polusa. Gufeneli yeni den tie yanfodaano. O den yini Banabasa leni Solo, ki waani ke o pia li yankuali U Tienu maama gbadima po.
8 Men Elymas, trollmannen - for so er namnet hans utlagt - stod deim imot og søkte å venda landshovdingen av frå trui.
Ama Elimasa o buligbandaano, den yie bi po, ki moandi ke gufeneli n da tuo li dandanli.
9 Men Saulus, som og vert kalla Paulus, vart fyllt med den Heilage Ande og såg kvast på honom og sagde:
Lane Solo Ban go yi yua Polo, yuan gbie leni U Tienu Fuomi Yua, den noali o
10 «Å du som er full av all svik og all vondskap, du djevels barn, du fiende til all rettferd! vil du ikkje halda upp med å forvenda Herrens beine vegar?
ki yedi o: Fini yua n gbie leni bu nunfanbiadibu kuli leni i janbi buoli kuli, ki tie Sutaani bijua, ki tie mi teginma kuli yibali, a kancedi ki da goli ni O Diedo janjaga?
11 Og no, sjå Herrens hand er yver deg, og du skal verta blind og ikkje sjå soli ei tid.» Og straks fall skodda og myrker på honom, og han trivla ikring og leita etter nokon som kunde leida honom ved handi.
Moala o Diedo baa pua ŋa ŋan tua juamo ki kan la u yienu hali danaba. Lanyugunu liga Elimasa nuni den biigi ke o juani cain. O ji den baaliti ki lingi yua n baa dadi o.
12 Då tok landshovdingen ved trui, då han såg det som hadde hendt, og han var full av undring yver Herrens læra.
Gufeneeli n den laa yaala n tieni yeni, o den daani kelima o Diedo maama bangima n den cuo maama po.
13 Paulus og fylgjet hans siglde so frå Pafus og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes skilde seg frå deim og vende um til Jerusalem.
Polo leni o yegi nin lieba den ñani Pafoso ki kua ku ñin biagu nni ki doni ki gedi Panfili diema ki pundi mi dogu peja. Jan den paadi lenba ki guani Jelusalema.
14 Men dei for lenger frå Perge og kom til Antiokia i Pisidia og gjekk inn i synagoga på kviledagen og sette seg.
Bi den fii Peja ki suagi pundi Pisdi ya Antiosa. Mi den kua li balimaama bangima dieli nni ki kali.
15 Etter lesnaden av lovi og profetarne sende forstandarane for synagoga bod til deim og sagde: «Brør, dersom de hev noko ord til påminning for folket, so tala!»
Ban den cogi li balimaama leni bi sawalipuaba maama ki gbeni, Li balimaama bangima dieli yu danba den soani ban yediba:
16 So stod Paulus upp og slo til ljod med handi og sagde: «Israelitiske menner og de som ottast Gud, høyr!
polo den fii ki tia ba u nuu ke bi suo, ke o yedi ba: Isalele yaaba leni yinba yaa nilanba n huadi U Tienu ki fangi o kuli, cengi mani.
17 Dette folks, Israels, Gud valde ut federne våre, og han upphøgde folket i utlendingskapen i Egyptarland og førde deim ut derifrå med høglyft arm.
Isalele yaaba Tienu den gandi ti yaajanba, ki teni ke biyabidi ban den ye Ejipiti diema nni yaa yogunu. O den ñani ba mi niinni leni o paaciamu,
18 Og umkring fyrti år bar han deim på faderarm i øydemarki,
ki juuni leni ba mi fanpienma nni ke li bua ki pundi bina piina.
19 og han øydde ut sju folkeslag i Kana’ans-landet og skifte landet deira ut til arv åt deim, i fire hundrad og femti år på lag.
Lani yaa puoli o den bolini nilanbuolil lele kanaana diema nni ki puni o nibuolu ke u diedi mi diema.
20 So gav han deim domarar alt til profeten Samuel.
Laa bina kuli coali den bua ki yaa tie kobinaa n bina piimuu. Lani yaa puoli U Tienu den teni ke bi bujiaba diedi ba hali ki pundi o sawalipualo Samieli yogunu.
21 Sidan kravde dei ein konge, og Gud gav deim Saul, Kis’ son, ein mann av Benjamins ætt, i fyrti år.
Lani bi den mia o bado, ke U Tienu den dini bi po Kisa bijua Sayula, Benjemina buolu yua, ke o tua bi bado ki die ba bina piina.
22 Og då han hadde sett honom av, uppreiste han deim David til konge, han som han vitna um og sagde; «Eg fann David, Isais son, ein mann etter mitt hjarta; han skal gjera all min vilje.»
U Tienu den dindi o ki gandi bi po Dafidi ki dini o li bali ki tieni o po yaa siedi n tiena: N laa ke Isayi bijua Dafidi tie yaa ja n tie n pali n bua maama ki baa tiedi n yanbuama kuli.
23 Av hans ætt førde han etter lovnaden fram ein frelsar for Israel, Jesus,
U Tienu den tieni wan den niani ya ñoania nu ki teni ke bi mali Jesu ke o tie Dafidi puoli huanu ki tie candaano Isalele buolu yaaba po.
24 etter at Johannes fyreåt for hans koma hadde forkynt umvendingsdåp for heile Israels folk.
Hali ke Jesu daa cua, Jan den wangi Isalele yaaba kuli ke ban lebidi bi yama wan batisi ba.
25 Men då Johannes fullførde sitt livnadslaup, sagde han: «Den de held meg for å vera, er eg ikkje; men sjå, det kjem ein etter meg, som eg ikkje er verdig til å løysa skorne av føterne på.»
Jan tuonli n den bua ki gbeni o den yedi: Mii tie yin tama yua ka, diidi ki le mani, nitoa baa cua n puoli yua ke mii pundi baa ki lodi o cacaagbansiama.
26 Brør, søner av Abrahams ætt, og dei millom dykk som ottast Gud! til dykk vart ordet um denne frelsa sendt.
N kpiiba, yinba Abalahama puolihuani leni yi siiga yaa nilanba n hoadi U Tienu ki fangi o kuli, li tie tinba yaapo yo ke U Tienu soani O tondu, yu n tie O tindima maama fuuli.
27 For dei som bur i Jerusalem og deira rådsherrar kjende honom ikkje, og med di dei dømde honom, uppfyllte dei og profetordi, som vert fyrelesne kvar kviledag.
Jelusalema dotieba leni bi yudanba naa den bandi Jesu n tie yua, baa go den ga bi sawalipuaba maama, ban maani ki cogi yaama mi fuodima daali kuli moko. Ban den jia Jesu buudi bi den kuani laa maama den yedi yaala ki dudi.
28 Og endå dei ikkje fann nokor daudskyld, bad dei Pilatus at han måtte verta ihelslegen.
Baa ke baa den laa ke Jesu tieni yaala n bia ki pundi mi kuuma, bi den mia Pilata wan teni ban kpa o.
29 Men då dei hadde fullført alt det som stend skrive um honom, tok dei honom ned av treet og lagde honom i ei grav.
Ban den kuani i diani n den maadi o po ya maama kuli ki dudi bi den joandi o ku daagu po, ki ban duani o li kakuli nni.
30 Men Gud vekte honom upp frå dei daude;
Ama U Tienu den fiini O bi tinpkiba siiga.
31 og han synte seg i fleire dagar for deim som hadde gjenge med honom frå Galilæa upp til Jerusalem, dei som no er hans vitne for folket.
O den doagidi O yuli dana boncianla yaaba den taani ki ñani Galile ki yegi leni O ki gedi Jelusalema po. Moala bi tie siedinba Isalele yaaba po.
32 Og me forkynner dykk evangeliet um den lovnaden som vart federne gjeven, at Gud hev uppfyllt denne for oss, deira born, då han reiste upp Jesus,
Tinba tiba wangi yi laa laabaalihamo. U Tienu n den niani ti yajanba ya ñoanianu,
33 so som det og stend skrive i den andre salmen: «Du er min son; eg hev født deg i dag.»
O kuani u tinba yaaba n tie bi puolihuani yeni po, ki fiini Jesu bi tinpkiba siiga. Li diani pisoma tili nni diani lie kani ya maama n tie na: A tie n Bijua, Mini n mali a dinla.
34 Men at han reiste honom upp frå dei daude, so han aldri meir skal venda tilbake til undergang, det hev han sagt so: «Eg vil gjeva dykk dei heilage lovnader til David, dei trufaste.»
O den fiini Jesu bi tinkpiba siiga ke O kan go bedi hali abada. O den maadi lani yaapo yo wan den yedi: N ba pa yi min den niani Dafidi yaa sela, yaa n gagidi ki hani, ki kan gbali tienma.
35 Difor segjer han og ein annan stad: «Du skal ikkje lata din heilage sjå undergang.»
Lani yaapo O go yedi kaanto: A kan tuo ke A nigagidihamo n bedi,
36 For David sovna av, etter han i si livetid hadde tent Guds rådgjerd, og vart samla med sine feder og såg undergang.
to, Dafidi n den tieni U Tienu n den jagi ki bili o po yaala o nifiima siiga, o den kpe ke bi piini o ke o taani leni o baanba ki bedi.
37 Men han som Gud vekte upp, han såg ikkje undergang.
Ama U Tienu n deni fiini yua bi tinkpiba siiga yeni, waa bedi.
38 Det vere då kunnigt for dykk, brør, at i honom vert forlating for synderne forkynt dykk;
Lanwani n kpiiba, yin bandi cain ke li tie wani Jesu ya po ke bi wangi yi ti tuonbiadi sugili maama. Musa balimaama naa den fidi ki teni ke yi ba li moamoansaali. Ama kelima Jesu ya po,
39 og frå alt det som de ikkje kann verta rettferdiggjorde frå ved Mose lov, vert kvar den som trur rettferdiggjord i honom.
yua n tuo ki daani kuli pia li moamoansaali.
40 Sjå difor til at det som er sagt hjå profetarne, ikkje skal koma yver dykk:
Lani yaa po fangi mani yi yula ke bi sawalipuaba n den yedi ya maama n da baa yipo:
41 «Sjå, de vanvyrdarar, og undra dykk og vert til inkjes! for eit verk gjer eg i dykkar dagar, eit verk som de ikkje vil tru, um nokon fortel dykk det.»»
Diidi mani, yinba li ñuali danba, li pakili n cuo yi, yin bodi mani, kelima n ba tieni li bonla yi dana nni, ya bonla ke yi kan bi tuo ki gaa ke li tie moamoani. Baa bi ya togidi yi la.
42 Men då dei gjekk ut, bad dei um at desse ordi måtte verta tala til deim den næste kviledagen.
Polo leni Banabasa n den ñani, bi niba den mia ba ke ban gua ki maadi bipo laa maama mi fuodima daali yaali n hua.
43 Og då synagogetenesta var enda, fylgde det med Paulus og Barnabas mange av jødarne og av dei jødetruande som dyrka Gud; og dei tala til deim og talde deim til å halda fast ved Guds nåde.
Li nitaanli yeni yaaba n den yadi, Jufina boncianba leni ya nilanba n den lebidi ki hoadi U Tienu nani Jufinba yeni den hoadi Polo leni Banabasa. Bi go den maadi leni ba ki tundi ba ke ban ya se U Tienu hanbili nni.
44 Den næste kviledagen kom mest heile byen saman og vilde høyra Guds ord.
U Tienu fuodima daali yaali n hua, li den bua ki tua nani u dogu yaaba kuli n den taani ki ba cengi o Diedo maama.
45 Men då jødarne såg folkehoparne, vart dei fulle av brennhug, og dei sagde imot det som vart sagt av Paulus, ja, sagde imot og spotta.
Jufinba n den laa ku niligu yeni, li nunponli den cuo ba boncianla ke bi sugidi Polo ki nia wan yedi yaala.
46 Då tok Paulus og Barnabas til ords og sagde beint ut: «Det var naudsynlegt at Guds ord vart tala fyrst til dykk; men sidan de støyter det burt og ikkje dømer dykk sjølve verdige til det ævelege liv, sjå, so vender me oss til heidningarne. (aiōnios g166)
Polo leni Banabasa den paagi bi pala ki yedi ba: Li den tie tiladi ke U Tienu maama n kpa pundi yinba ya kani, ama kelima yi yie yi ga ma, yi nua ke yii pundi ki baa ya miali n kan gbeni. Lani yaapo ti ba lebidi ki gedi bi nilanba po. (aiōnios g166)
47 For so hev Herren bode oss: «Eg hev sett deg til ljos for heidningar, at du skal vera til frelsa alt til ytste enden av jordi.»»
Kelima o Diedo puogi ti ki yedi ya maama n tie na: N gandi a ke han tua mi yenma i nibuoli po. Ke han ya caani mi faabima yaaba n ye hali handuna banlu kuli po.
48 Då heidningarne høyrde det, gledde dei seg og prisa Herrens ord, og dei tok ved trui, so mange som var etla til ævelegt liv. (aiōnios g166)
Bi nilanba n den gbadi mi naa maama, bi pala den mangi ke bi pagi o Diedo maama. U Tienu den n gandi yaaba ke ban ba ya miali n kan gbeni kuli den tuo ki daani. (aiōnios g166)
49 Og Herrens ord breidde seg ut yver heile landet.
o Diedo maama den yayadi laa diema nni kuli.
50 Men jødarne øste upp dei fornæme kvinnor som dyrka Gud, og dei fyrste menner i byen, og dei fekk i gang ei forfylgjing mot Paulus og Barnabas, og dei jaga deim ut frå sine landemerke.
Ama Jufinba den moandi ki fiini ya puoba n tie bi nilanba ki pia ti kpiagidi pala, bani yaaba n lebidi bi sanŋoadima ki ŋoadi U Tienu nani Jufinba yeni, leni u dogu nicianba kuli pala. Bi den fiini bi niba pala ke bi faligi Polo leni Banabasa ki deli ki ñani ba bi diema nni.
51 Dei riste dusti av føterne sine mot deim og kom til Ikonium.
Polo leni Banabasa den kpia bi po bi taatama lan tua siedi bi tudima po, ki fii ki gedi Ikoniyuma dogu nni.
52 Men læresveinarne vart fyllte med gleda og den Heilage Ande.
ya ŋoadikaaba n den ye Antiosa po den ye leni li pamancianli ki go gbie leni U Tienu fuoma yua.

< Apostlenes-gjerninge 13 >