Apostlenes-gjerninge 13
1 I Antiokia, hjå kyrkjelyden der, var det nokre profetar og lærarar: Barnabas og Simeon, som vart kalla Niger, og Lukius frå Kyrene og Manaen, fosterbror til fylkeskongen Herodes, og Saulus.
Now there were in Antioch, in the Church there--as Prophets and teachers--barnabas, Symeon surnamed 'the black,' Lucius the Cyrenaean, Manaen (who was Herod the Tetrarch's foster-brother), and Saul.
2 Medan dei heldt gudstenesta og fasta, sagde den Heilage Ande: «Tak ut Barnabas og Saulus åt meg til den gjerning som eg hev kalla deim til!»
While they were worshipping the Lord and fasting, the Holy Spirit said, "Set apart for Me, now at once, Barnabas and Saul, for the work to which I have called them."
3 Då fasta dei og bad og lagde henderne på deim og let deim fara.
So, after fasting and prayer and the laying on of hands, they let them go.
4 Då dei no soleis var utsende av den Heilage Ande, for dei ned til Seleukia og siglde derifrå yver til Kypern.
They therefore, being thus sent out by the Holy Spirit, went down to Seleuceia, and from there sailed to Cyprus.
5 Og då dei var komne til Salamis, forkynte dei Guds ord i synagogorne til jødarne, og dei hadde ogso Johannes med til medhjelp.
Having reached Salamis, they began to announce God's Message in the synagogues of the Jews. And they had John as their assistant.
6 Då dei so hadde fare gjenom øyi radt til Pafus, fann dei ein trollmann, ein falsk profet, ein jøde, som hadde namnet Barjesus.
When they had gone through the whole length of the island as far as Paphos, they there met with a Jewish magician and false prophet, Bar-Jesus by name,
7 Han var hjå landshovdingen Sergius Paulus, ein klok mann. Denne kalla til seg Barnabas og Saulus og ynskte å høyra Guds ord.
who was a friend of the Proconsul Sergius Paulus. The Proconsul was a man of keen intelligence. He sent for Barnabas and Saul, and asked to be told God's Message.
8 Men Elymas, trollmannen - for so er namnet hans utlagt - stod deim imot og søkte å venda landshovdingen av frå trui.
But Elymas (or 'the Magician,' for such is the meaning of the name) opposed them, and tried to prevent the Proconsul from accepting the faith.
9 Men Saulus, som og vert kalla Paulus, vart fyllt med den Heilage Ande og såg kvast på honom og sagde:
Then Saul, who is also called Paul, was filled with the Holy Spirit, and, fixing his eyes on Elymas,
10 «Å du som er full av all svik og all vondskap, du djevels barn, du fiende til all rettferd! vil du ikkje halda upp med å forvenda Herrens beine vegar?
said, "You who are full of every kind of craftiness and unscrupulous cunning--you son of the Devil and foe to all that is right--will you never cease to misrepresent the straight paths of the Lord?
11 Og no, sjå Herrens hand er yver deg, og du skal verta blind og ikkje sjå soli ei tid.» Og straks fall skodda og myrker på honom, og han trivla ikring og leita etter nokon som kunde leida honom ved handi.
The Lord's hand is now upon you, and you will be blind for a time and unable to see the light of day." Instantly there fell upon him a mist and a darkness, and, as he walked about, he begged people to lead him by the hand.
12 Då tok landshovdingen ved trui, då han såg det som hadde hendt, og han var full av undring yver Herrens læra.
Then the Proconsul, seeing what had happened, believed, being struck with amazement at the teaching of the Lord.
13 Paulus og fylgjet hans siglde so frå Pafus og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes skilde seg frå deim og vende um til Jerusalem.
From Paphos, Paul and his party put out to sea and sailed to Perga in Pamphylia. John, however, left them and returned to Jerusalem.
14 Men dei for lenger frå Perge og kom til Antiokia i Pisidia og gjekk inn i synagoga på kviledagen og sette seg.
But they themselves, passing through from Perga, came to Antioch in Pisidia. Here, on the Sabbath day, they went into the synagogue and sat down.
15 Etter lesnaden av lovi og profetarne sende forstandarane for synagoga bod til deim og sagde: «Brør, dersom de hev noko ord til påminning for folket, so tala!»
After the reading of the Law and the Prophets, the Wardens of the synagogue sent word to them. "Brethren," they said, "if you have anything encouraging to say to the people, speak."
16 So stod Paulus upp og slo til ljod med handi og sagde: «Israelitiske menner og de som ottast Gud, høyr!
So Paul rose, and motioning with his hand for silence, said, "Israelites, and you others who fear God, pay attention to me.
17 Dette folks, Israels, Gud valde ut federne våre, og han upphøgde folket i utlendingskapen i Egyptarland og førde deim ut derifrå med høglyft arm.
The God of this people of Israel chose our forefathers, and made the people great during their stay in Egypt, until with wondrous power He brought them out from that land.
18 Og umkring fyrti år bar han deim på faderarm i øydemarki,
For a period of about forty years, He fed them, like a nurse, in the Desert.
19 og han øydde ut sju folkeslag i Kana’ans-landet og skifte landet deira ut til arv åt deim, i fire hundrad og femti år på lag.
Then, after overthrowing seven nations in the land of Canaan, He divided that country among them as their inheritance for about four hundred and fifty years;
20 So gav han deim domarar alt til profeten Samuel.
and afterwards He gave them judges down to the time of the Prophet Samuel.
21 Sidan kravde dei ein konge, og Gud gav deim Saul, Kis’ son, ein mann av Benjamins ætt, i fyrti år.
Next they asked for a king, and God gave them Saul the son of Kish, a Benjamite, who reigned forty years.
22 Og då han hadde sett honom av, uppreiste han deim David til konge, han som han vitna um og sagde; «Eg fann David, Isais son, ein mann etter mitt hjarta; han skal gjera all min vilje.»
After removing him, He raised up David to be their king, to whom He also bore witness when He said, "'I have found David the son of Jesse, a man I love, who will obey all My commands.'
23 Av hans ætt førde han etter lovnaden fram ein frelsar for Israel, Jesus,
"It is from among David's descendants that God, in fulfilment of His promise, has raised up a Saviour for Israel, even Jesus.
24 etter at Johannes fyreåt for hans koma hadde forkynt umvendingsdåp for heile Israels folk.
Before the coming of Jesus, John had proclaimed to all the people of Israel a baptism of repentance.
25 Men då Johannes fullførde sitt livnadslaup, sagde han: «Den de held meg for å vera, er eg ikkje; men sjå, det kjem ein etter meg, som eg ikkje er verdig til å løysa skorne av føterne på.»
But John, towards the end of his career, repeatedly asked the people, "'What do you suppose me to be? I am not the Christ. But there is One coming after me whose sandal I am not worthy to unfasten.'
26 Brør, søner av Abrahams ætt, og dei millom dykk som ottast Gud! til dykk vart ordet um denne frelsa sendt.
"Brethren, descendants of the family of Abraham, and all among you who fear God, to us has this Message of salvation been sent.
27 For dei som bur i Jerusalem og deira rådsherrar kjende honom ikkje, og med di dei dømde honom, uppfyllte dei og profetordi, som vert fyrelesne kvar kviledag.
For the people of Jerusalem and their rulers, by the judgement they pronounced on Jesus, have actually fulfilled the predictions of the Prophets which are read Sabbath after Sabbath, through ignorance of those predictions and of Him.
28 Og endå dei ikkje fann nokor daudskyld, bad dei Pilatus at han måtte verta ihelslegen.
Without having found Him guilty of any capital offence they urged Pilate to have Him put to death;
29 Men då dei hadde fullført alt det som stend skrive um honom, tok dei honom ned av treet og lagde honom i ei grav.
and when they had carried out everything which had been written about Him, they took Him down from the cross and laid Him in a tomb.
30 Men Gud vekte honom upp frå dei daude;
"But God raised Him from the dead.
31 og han synte seg i fleire dagar for deim som hadde gjenge med honom frå Galilæa upp til Jerusalem, dei som no er hans vitne for folket.
And, after a few days, He appeared to the people who had gone up with Him from Galilee to Jerusalem and are now witnesses concerning Him to the Jews.
32 Og me forkynner dykk evangeliet um den lovnaden som vart federne gjeven, at Gud hev uppfyllt denne for oss, deira born, då han reiste upp Jesus,
And we bring you the Good News about the promise made to our forefathers,
33 so som det og stend skrive i den andre salmen: «Du er min son; eg hev født deg i dag.»
that God has amply fulfilled it to our children in raising up Jesus; as it is also written in the second Psalm, 'Thou art My Son: to-day I have become Thy Father.'
34 Men at han reiste honom upp frå dei daude, so han aldri meir skal venda tilbake til undergang, det hev han sagt so: «Eg vil gjeva dykk dei heilage lovnader til David, dei trufaste.»
And as to His having raised Him from among the dead, never again to be in the position of one soon to return to decay, He speaks thus: 'I will give you the holy and trustworthy promises made to David.'
35 Difor segjer han og ein annan stad: «Du skal ikkje lata din heilage sjå undergang.»
Because in another Psalm also He says, 'Thou wilt not give up Thy Holy One to undergo decay.'
36 For David sovna av, etter han i si livetid hadde tent Guds rådgjerd, og vart samla med sine feder og såg undergang.
For David, after having been useful to his own generation in accordance with God's purpose, did fall asleep, was gathered to his forefathers, and did undergo decay.
37 Men han som Gud vekte upp, han såg ikkje undergang.
But He whom God raised to life underwent no decay.
38 Det vere då kunnigt for dykk, brør, at i honom vert forlating for synderne forkynt dykk;
"Understand therefore, brethren, that through this Jesus forgiveness of sins is announced to you;
39 og frå alt det som de ikkje kann verta rettferdiggjorde frå ved Mose lov, vert kvar den som trur rettferdiggjord i honom.
and in Him every believer is absolved from all offences, from which you could not be absolved under the Law of Moses.
40 Sjå difor til at det som er sagt hjå profetarne, ikkje skal koma yver dykk:
Beware, then, lest what is spoken in the Prophets should come true of you:
41 «Sjå, de vanvyrdarar, og undra dykk og vert til inkjes! for eit verk gjer eg i dykkar dagar, eit verk som de ikkje vil tru, um nokon fortel dykk det.»»
'Behold, you despisers, be astonished and perish, because I am carrying on a work in your time--a work which you will utterly refuse to believe, though it be fully declared to you.'"
42 Men då dei gjekk ut, bad dei um at desse ordi måtte verta tala til deim den næste kviledagen.
As Paul and Barnabas were leaving the synagogue, the people earnestly begged to have all this repeated to them on the following Sabbath.
43 Og då synagogetenesta var enda, fylgde det med Paulus og Barnabas mange av jødarne og av dei jødetruande som dyrka Gud; og dei tala til deim og talde deim til å halda fast ved Guds nåde.
And, when the congregation had broken up, many of the Jews and of the devout converts from heathenism continued with Paul and Barnabas, who talked to them and urged them to hold fast to the grace of God.
44 Den næste kviledagen kom mest heile byen saman og vilde høyra Guds ord.
On the next Sabbath almost the whole population of the city came together to hear the Lord's Message.
45 Men då jødarne såg folkehoparne, vart dei fulle av brennhug, og dei sagde imot det som vart sagt av Paulus, ja, sagde imot og spotta.
Seeing the crowds, the Jews, filled with angry jealousy, opposed Paul's statements and abused him.
46 Då tok Paulus og Barnabas til ords og sagde beint ut: «Det var naudsynlegt at Guds ord vart tala fyrst til dykk; men sidan de støyter det burt og ikkje dømer dykk sjølve verdige til det ævelege liv, sjå, so vender me oss til heidningarne. (aiōnios g166)
Then, throwing off all reserve, Paul and Barnabas said, "We were bound to proclaim God's Message to you first. But since you spurn it and judge yourselves to be unworthy of the Life of the Ages--well, we turn to the Gentiles. (aiōnios g166)
47 For so hev Herren bode oss: «Eg hev sett deg til ljos for heidningar, at du skal vera til frelsa alt til ytste enden av jordi.»»
For such is the Lord's command to us. "'I have placed Thee,' He says of Christ, 'as a light to the Gentiles, in order that Thou mayest be a Saviour as far as the remotest parts of the earth.'"
48 Då heidningarne høyrde det, gledde dei seg og prisa Herrens ord, og dei tok ved trui, so mange som var etla til ævelegt liv. (aiōnios g166)
The Gentiles listened with delight and extolled the Lord's Message; and all who were pre-destined to the Life of the Ages believed. (aiōnios g166)
49 Og Herrens ord breidde seg ut yver heile landet.
So the Lord's Message spread through the whole district.
50 Men jødarne øste upp dei fornæme kvinnor som dyrka Gud, og dei fyrste menner i byen, og dei fekk i gang ei forfylgjing mot Paulus og Barnabas, og dei jaga deim ut frå sine landemerke.
But the Jews influenced the gentlewomen of rank who worshipped with them, and also the leading men in the city, and stirred up persecution against Paul and Barnabas and drove them out of the district.
51 Dei riste dusti av føterne sine mot deim og kom til Ikonium.
But they shook off the dust from their feet as a protest against them and came to Iconium;
52 Men læresveinarne vart fyllte med gleda og den Heilage Ande.
and as for the disciples, they were more and more filled with joy and with the Holy Spirit.
