Apostlenes-gjerninge 13
1 I Antiokia, hjå kyrkjelyden der, var det nokre profetar og lærarar: Barnabas og Simeon, som vart kalla Niger, og Lukius frå Kyrene og Manaen, fosterbror til fylkeskongen Herodes, og Saulus.
Now at the church in Antioch there were certain prophets and teachers: Barnabas, Simeon (who was called Niger), Lucius of Cyrene, Manaen (who had been brought up with Herod the tetrarch), and Saul.
2 Medan dei heldt gudstenesta og fasta, sagde den Heilage Ande: «Tak ut Barnabas og Saulus åt meg til den gjerning som eg hev kalla deim til!»
As they were serving the Lord and fasting, the Holy Spirit said, “Set apart for me Barnabas and Saul for the work to which I have called them.”
3 Då fasta dei og bad og lagde henderne på deim og let deim fara.
So after they had fasted and prayed, they laid their hands on them and sent them off.
4 Då dei no soleis var utsende av den Heilage Ande, for dei ned til Seleukia og siglde derifrå yver til Kypern.
Being sent out by the Holy Spirit, the two of them went down to Seleucia, and from there they sailed to Cyprus.
5 Og då dei var komne til Salamis, forkynte dei Guds ord i synagogorne til jødarne, og dei hadde ogso Johannes med til medhjelp.
When they arrived at Salamis, they proclaimed the word of God in the synagogues of the Jews. (They also had John as their assistant.)
6 Då dei so hadde fare gjenom øyi radt til Pafus, fann dei ein trollmann, ein falsk profet, ein jøde, som hadde namnet Barjesus.
When they had gone across the island to Paphos, they came across a certain magician, a Jewish false prophet named Bar-Jesus.
7 Han var hjå landshovdingen Sergius Paulus, ein klok mann. Denne kalla til seg Barnabas og Saulus og ynskte å høyra Guds ord.
He was with the proconsul Sergius Paulus, an intelligent man, who summoned Barnabas and Saul, seeking to hear the word of God.
8 Men Elymas, trollmannen - for so er namnet hans utlagt - stod deim imot og søkte å venda landshovdingen av frå trui.
But the magician Elymas (for that is what his name means) opposed them, seeking to turn the proconsul away from the faith.
9 Men Saulus, som og vert kalla Paulus, vart fyllt med den Heilage Ande og såg kvast på honom og sagde:
But Saul, also known as Paul, filled with the Holy Spirit, looked intently at Elymas
10 «Å du som er full av all svik og all vondskap, du djevels barn, du fiende til all rettferd! vil du ikkje halda upp med å forvenda Herrens beine vegar?
and said, “O son of the devil, full of all deceit and all trickery, enemy of all righteousness, will yoʋ not cease perverting the straight paths of the Lord?
11 Og no, sjå Herrens hand er yver deg, og du skal verta blind og ikkje sjå soli ei tid.» Og straks fall skodda og myrker på honom, og han trivla ikring og leita etter nokon som kunde leida honom ved handi.
And now, behold, the hand of the Lord is against yoʋ, and yoʋ will be blind, unable to see the sun for a period of time.” Immediately a mist and darkness fell upon him, and he was going around seeking people to lead him by the hand.
12 Då tok landshovdingen ved trui, då han såg det som hadde hendt, og han var full av undring yver Herrens læra.
When the proconsul saw what had happened, he believed, for he was astonished at the teaching of the Lord.
13 Paulus og fylgjet hans siglde so frå Pafus og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes skilde seg frå deim og vende um til Jerusalem.
Then Paul and his companions set sail from Paphos and went to Perga in Pamphylia, but John left them and returned to Jerusalem.
14 Men dei for lenger frå Perge og kom til Antiokia i Pisidia og gjekk inn i synagoga på kviledagen og sette seg.
Continuing on from Perga, they came to Antioch in Pisidia. On the Sabbath day they went into the synagogue and sat down.
15 Etter lesnaden av lovi og profetarne sende forstandarane for synagoga bod til deim og sagde: «Brør, dersom de hev noko ord til påminning for folket, so tala!»
After the reading of the Law and the Prophets, the rulers of the synagogue sent them a message, saying, “Brothers, if you have any word of exhortation for the people, speak it.”
16 So stod Paulus upp og slo til ljod med handi og sagde: «Israelitiske menner og de som ottast Gud, høyr!
Standing up, Paul motioned with his hand and said, “Men of Israel, and you who fear God, listen.
17 Dette folks, Israels, Gud valde ut federne våre, og han upphøgde folket i utlendingskapen i Egyptarland og førde deim ut derifrå med høglyft arm.
The God of this people chose our fathers and exalted the people during their sojourn in the land of Egypt, and with an uplifted arm he led them out of that country.
18 Og umkring fyrti år bar han deim på faderarm i øydemarki,
For about forty years, he put up with them in the wilderness,
19 og han øydde ut sju folkeslag i Kana’ans-landet og skifte landet deira ut til arv åt deim, i fire hundrad og femti år på lag.
and after destroying seven nations in the land of Canaan, he gave his people their land as an inheritance.
20 So gav han deim domarar alt til profeten Samuel.
After that he gave them judges for about four hundred and fifty years, up to the time of Samuel the prophet.
21 Sidan kravde dei ein konge, og Gud gav deim Saul, Kis’ son, ein mann av Benjamins ætt, i fyrti år.
Then the people asked for a king, and God gave them Saul the son of Kish, a man of the tribe of Benjamin, who reigned for forty years.
22 Og då han hadde sett honom av, uppreiste han deim David til konge, han som han vitna um og sagde; «Eg fann David, Isais son, ein mann etter mitt hjarta; han skal gjera all min vilje.»
After removing Saul, God raised up David as their king, about whom he testified, ‘I have found David the son of Jesse to be a man after my own heart; he will do all that I want him to do.’
23 Av hans ætt førde han etter lovnaden fram ein frelsar for Israel, Jesus,
From this man's offspring God brought salvation to Israel, according to his promise,
24 etter at Johannes fyreåt for hans koma hadde forkynt umvendingsdåp for heile Israels folk.
after John had first preached a baptism of repentance to Israel in advance of the coming Savior.
25 Men då Johannes fullførde sitt livnadslaup, sagde han: «Den de held meg for å vera, er eg ikkje; men sjå, det kjem ein etter meg, som eg ikkje er verdig til å løysa skorne av føterne på.»
Now as John was completing his course, he said, ‘Who do you suppose that I am? I am not he. But behold, one is coming after me, the sandals of whose feet I am not worthy to untie.’
26 Brør, søner av Abrahams ætt, og dei millom dykk som ottast Gud! til dykk vart ordet um denne frelsa sendt.
“Brothers, sons of the family of Abraham, and those among you who fear God, to you the message of this salvation has been sent.
27 For dei som bur i Jerusalem og deira rådsherrar kjende honom ikkje, og med di dei dømde honom, uppfyllte dei og profetordi, som vert fyrelesne kvar kviledag.
Since those who dwell in Jerusalem, along with their rulers, failed to recognize this man and the voices of the prophets that are read every Sabbath, they fulfilled their words by condemning him.
28 Og endå dei ikkje fann nokor daudskyld, bad dei Pilatus at han måtte verta ihelslegen.
Even though they found no grounds for a death sentence, they asked Pilate to have him killed.
29 Men då dei hadde fullført alt det som stend skrive um honom, tok dei honom ned av treet og lagde honom i ei grav.
When they had fulfilled all that was written about him, they took him down from the cross and laid him in a tomb.
30 Men Gud vekte honom upp frå dei daude;
But God raised him from the dead,
31 og han synte seg i fleire dagar for deim som hadde gjenge med honom frå Galilæa upp til Jerusalem, dei som no er hans vitne for folket.
and for many days he was seen by those who had come up with him from Galilee to Jerusalem, who are his witnesses to the people.
32 Og me forkynner dykk evangeliet um den lovnaden som vart federne gjeven, at Gud hev uppfyllt denne for oss, deira born, då han reiste upp Jesus,
And we preach to you the good news that what God promised to our fathers, he has fulfilled to us, their children, by raising up Jesus,
33 so som det og stend skrive i den andre salmen: «Du er min son; eg hev født deg i dag.»
just as it is written in the second Psalm, ‘Yoʋ are my son; today I have begotten yoʋ.’
34 Men at han reiste honom upp frå dei daude, so han aldri meir skal venda tilbake til undergang, det hev han sagt so: «Eg vil gjeva dykk dei heilage lovnader til David, dei trufaste.»
As for the fact that he raised him from the dead, no longer to return to corruption, God has spoken in this way: ‘I will give you the holy and sure blessings of David.’
35 Difor segjer han og ein annan stad: «Du skal ikkje lata din heilage sjå undergang.»
Therefore it also says in another place: ‘Yoʋ will not let yoʋr Holy One see corruption.’
36 For David sovna av, etter han i si livetid hadde tent Guds rådgjerd, og vart samla med sine feder og såg undergang.
For when David had served God's purpose in his own generation, he fell asleep, was added to his fathers, and saw corruption.
37 Men han som Gud vekte upp, han såg ikkje undergang.
But he whom God raised up did not see corruption.
38 Det vere då kunnigt for dykk, brør, at i honom vert forlating for synderne forkynt dykk;
Therefore let it be known to you, brothers, that through this man remission of sins is proclaimed to you,
39 og frå alt det som de ikkje kann verta rettferdiggjorde frå ved Mose lov, vert kvar den som trur rettferdiggjord i honom.
and by this man everyone who believes is set free from everything from which you could not be set free by the law of Moses.
40 Sjå difor til at det som er sagt hjå profetarne, ikkje skal koma yver dykk:
So beware that what is said in the prophets does not happen to you:
41 «Sjå, de vanvyrdarar, og undra dykk og vert til inkjes! for eit verk gjer eg i dykkar dagar, eit verk som de ikkje vil tru, um nokon fortel dykk det.»»
‘Behold, you scoffers, be amazed and perish, for I am doing a work in your days that you will certainly not believe, even if someone tells you about it.’”
42 Men då dei gjekk ut, bad dei um at desse ordi måtte verta tala til deim den næste kviledagen.
Now as Paul and Barnabas were going out from the synagogue of the Jews, the Gentiles were urging them to speak about these things on the next Sabbath.
43 Og då synagogetenesta var enda, fylgde det med Paulus og Barnabas mange av jødarne og av dei jødetruande som dyrka Gud; og dei tala til deim og talde deim til å halda fast ved Guds nåde.
And when the meeting of the synagogue was dispersed, many of the Jews and the devout converts to Judaism followed Paul and Barnabas, who spoke to them and persuaded them to continue in the grace of God.
44 Den næste kviledagen kom mest heile byen saman og vilde høyra Guds ord.
On the following Sabbath, nearly the entire city was gathered together to hear the word of God.
45 Men då jødarne såg folkehoparne, vart dei fulle av brennhug, og dei sagde imot det som vart sagt av Paulus, ja, sagde imot og spotta.
But when the Jews saw the crowds, they were filled with jealousy and began to contradict what Paul was saying, opposing him and slandering him.
46 Då tok Paulus og Barnabas til ords og sagde beint ut: «Det var naudsynlegt at Guds ord vart tala fyrst til dykk; men sidan de støyter det burt og ikkje dømer dykk sjølve verdige til det ævelege liv, sjå, so vender me oss til heidningarne. (aiōnios g166)
But Paul and Barnabas spoke boldly, saying, “It was necessary for the word of God to be spoken first to you. But since you are rejecting it and do not judge yourselves to be worthy of eternal life, behold, we are turning to the Gentiles. (aiōnios g166)
47 For so hev Herren bode oss: «Eg hev sett deg til ljos for heidningar, at du skal vera til frelsa alt til ytste enden av jordi.»»
For this is what the Lord has commanded us: ‘I have appointed yoʋ to be a light to the Gentiles, so that yoʋ may bring salvation to the ends of the earth.’”
48 Då heidningarne høyrde det, gledde dei seg og prisa Herrens ord, og dei tok ved trui, so mange som var etla til ævelegt liv. (aiōnios g166)
When the Gentiles heard this, they began rejoicing and glorifying the word of the Lord, and all who were appointed to eternal life believed. (aiōnios g166)
49 Og Herrens ord breidde seg ut yver heile landet.
So the word of the Lord spread throughout that entire region.
50 Men jødarne øste upp dei fornæme kvinnor som dyrka Gud, og dei fyrste menner i byen, og dei fekk i gang ei forfylgjing mot Paulus og Barnabas, og dei jaga deim ut frå sine landemerke.
But the Jews incited the devout women of high standing and the prominent men of the city. They stirred up persecution against Paul and Barnabas, and drove them out of their region.
51 Dei riste dusti av føterne sine mot deim og kom til Ikonium.
But Paul and Barnabas shook off the dust from their feet in protest against them and went to Iconium.
52 Men læresveinarne vart fyllte med gleda og den Heilage Ande.
And the disciples were filled with joy and with the Holy Spirit.
