Apostlenes-gjerninge 13
1 I Antiokia, hjå kyrkjelyden der, var det nokre profetar og lærarar: Barnabas og Simeon, som vart kalla Niger, og Lukius frå Kyrene og Manaen, fosterbror til fylkeskongen Herodes, og Saulus.
And there were prophets and teachers in the church at Antioch; Barnabas, and Symeon called Niger, and Lucius the Cyrenean, and Manahem, the foster-brother of Herod the tetrarch, and Saul.
2 Medan dei heldt gudstenesta og fasta, sagde den Heilage Ande: «Tak ut Barnabas og Saulus åt meg til den gjerning som eg hev kalla deim til!»
And they ministering to the Lord, and fasting, the Holy Spirit said, Now separate unto me Barnabas and Saul for the work to which I have called them.
3 Då fasta dei og bad og lagde henderne på deim og let deim fara.
Then they having fasted and prayed, and laid hands on them, sent them away.
4 Då dei no soleis var utsende av den Heilage Ande, for dei ned til Seleukia og siglde derifrå yver til Kypern.
Then they indeed, having been sent away by the Holy Ghost, came down to Seleucia; and thence sailed away to Cyprus.
5 Og då dei var komne til Salamis, forkynte dei Guds ord i synagogorne til jødarne, og dei hadde ogso Johannes med til medhjelp.
And being in Salamis, they preached the word of God in the synagogues of the Jews: and they also had John as their helper.
6 Då dei so hadde fare gjenom øyi radt til Pafus, fann dei ein trollmann, ein falsk profet, ein jøde, som hadde namnet Barjesus.
And having gone through the whole island to Paphos, they found a certain man, a magician, a Jewish false prophet, to whom was the name of Bar-Jesus:
7 Han var hjå landshovdingen Sergius Paulus, ein klok mann. Denne kalla til seg Barnabas og Saulus og ynskte å høyra Guds ord.
who was with Sergius Paulus, the proconsul, an intelligent man. He, having called Barnabas and Saul, sought to hear the word of God;
8 Men Elymas, trollmannen - for so er namnet hans utlagt - stod deim imot og søkte å venda landshovdingen av frå trui.
but Elymas the magician (for thus his name is interpreted) opposed them, seeking to turn away the proconsul from the faith.
9 Men Saulus, som og vert kalla Paulus, vart fyllt med den Heilage Ande og såg kvast på honom og sagde:
And Saul, (who is also Paul), being filled with the Holy Ghost, fixing his eyes on him,
10 «Å du som er full av all svik og all vondskap, du djevels barn, du fiende til all rettferd! vil du ikkje halda upp med å forvenda Herrens beine vegar?
said, O thou full of all guile and rascality, thou son of the devil, thou enemy of all righteousness, wilt thou not cease perverting the right ways of God?
11 Og no, sjå Herrens hand er yver deg, og du skal verta blind og ikkje sjå soli ei tid.» Og straks fall skodda og myrker på honom, og han trivla ikring og leita etter nokon som kunde leida honom ved handi.
And now, behold, the hand of the Lord is upon thee, and thou shalt be blind, not seeing the sun for a time. And immediately there fell on him a mist and darkness; and going about he was seeking people to lead him by the hand.
12 Då tok landshovdingen ved trui, då han såg det som hadde hendt, og han var full av undring yver Herrens læra.
Then the deputy, seeing that which took place, believed; being delighted with the teaching of the Lord.
13 Paulus og fylgjet hans siglde so frå Pafus og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes skilde seg frå deim og vende um til Jerusalem.
And those around Paul having sailed from Paphos, came into Perge of Pamphylia: and John having departed from them returned to Jerusalem.
14 Men dei for lenger frå Perge og kom til Antiokia i Pisidia og gjekk inn i synagoga på kviledagen og sette seg.
And they having come from Perge, arrived into Picidian Antioch, and having come into the synagogue on the Sabbath day, they sat down.
15 Etter lesnaden av lovi og profetarne sende forstandarane for synagoga bod til deim og sagde: «Brør, dersom de hev noko ord til påminning for folket, so tala!»
And after the reading of the law and the prophets, the chief rulers of the synagogue sent to them, saying, Men, brethren, if there is any word of consolation to the people in you, speak.
16 So stod Paulus upp og slo til ljod med handi og sagde: «Israelitiske menner og de som ottast Gud, høyr!
And Paul, rising up, and beckoning with his hand said; Israelitish men, and those fearing God, hear.
17 Dette folks, Israels, Gud valde ut federne våre, og han upphøgde folket i utlendingskapen i Egyptarland og førde deim ut derifrå med høglyft arm.
The God of this people Israel chose our fathers, and exalted the people during their sojourn in the land of Egypt, and with a strong arm led them out of it;
18 Og umkring fyrti år bar han deim på faderarm i øydemarki,
and when he supported them about the time of forty years in the wilderness,
19 og han øydde ut sju folkeslag i Kana’ans-landet og skifte landet deira ut til arv åt deim, i fire hundrad og femti år på lag.
and having destroyed seven nations in the land of Canaan, he gave them the inheritance of the land about four hundred and fifty years.
20 So gav han deim domarar alt til profeten Samuel.
And after these things he gave them judges, till Samuel the prophet.
21 Sidan kravde dei ein konge, og Gud gav deim Saul, Kis’ son, ein mann av Benjamins ætt, i fyrti år.
And then they asked for a king: and God gave them Saul the son of Kish, a man of the tribe of Benjamin, forty years;
22 Og då han hadde sett honom av, uppreiste han deim David til konge, han som han vitna um og sagde; «Eg fann David, Isais son, ein mann etter mitt hjarta; han skal gjera all min vilje.»
and having deposed him, he raised up to them David for a king; to whom witnessing he also said, I have found David the son of Jesse, a man according to my own heart, who will do all my wishes.
23 Av hans ætt førde han etter lovnaden fram ein frelsar for Israel, Jesus,
From whose seed according to the promise he led forth Jesus, the Savior, to Israel:
24 etter at Johannes fyreåt for hans koma hadde forkynt umvendingsdåp for heile Israels folk.
and John having preached the baptism of repentance to all the people of Israel, before the face of his coming.
25 Men då Johannes fullførde sitt livnadslaup, sagde han: «Den de held meg for å vera, er eg ikkje; men sjå, det kjem ein etter meg, som eg ikkje er verdig til å løysa skorne av føterne på.»
And when John fulfilled his course, he said, What do you consider me to be? I am not he: but, behold, there comes one after me, the latchet of whose shoes I am not worthy to loose.
26 Brør, søner av Abrahams ætt, og dei millom dykk som ottast Gud! til dykk vart ordet um denne frelsa sendt.
Men, brethren, sons of the race of Abraham, and those among you fearing God, unto us the word of this salvation was sent.
27 For dei som bur i Jerusalem og deira rådsherrar kjende honom ikkje, og med di dei dømde honom, uppfyllte dei og profetordi, som vert fyrelesne kvar kviledag.
For those dwelling in Jerusalem, and the rulers, having rejected him, condemning him, have
28 Og endå dei ikkje fann nokor daudskyld, bad dei Pilatus at han måtte verta ihelslegen.
fulfilled the voices of the prophets which are read every Sabbath; and having found no cause of death, asked Pilate that he should be executed;
29 Men då dei hadde fullført alt det som stend skrive um honom, tok dei honom ned av treet og lagde honom i ei grav.
and when they perfected all the things which had been written concerning him, taking him down from the cross, placed him in a sepulchre.
30 Men Gud vekte honom upp frå dei daude;
And God raised him from the dead;
31 og han synte seg i fleire dagar for deim som hadde gjenge med honom frå Galilæa upp til Jerusalem, dei som no er hans vitne for folket.
who appeared to those coming up with him to Jerusalem from Galilee many days, who are now his witnesses to the people.
32 Og me forkynner dykk evangeliet um den lovnaden som vart federne gjeven, at Gud hev uppfyllt denne for oss, deira born, då han reiste upp Jesus,
And we preach unto you the promise, which was made to the fathers,
33 so som det og stend skrive i den andre salmen: «Du er min son; eg hev født deg i dag.»
that God has fulfilled this unto our children, raising up Jesus, as in the second Psalm it has been written, Thou art my Son, this day have I begotten thee.
34 Men at han reiste honom upp frå dei daude, so han aldri meir skal venda tilbake til undergang, det hev han sagt so: «Eg vil gjeva dykk dei heilage lovnader til David, dei trufaste.»
And because he raised him up from the dead, no longer about to return to corruption, He has thus said, I will give unto you the faithful mercies of David.
35 Difor segjer han og ein annan stad: «Du skal ikkje lata din heilage sjå undergang.»
Therefore He also says in another place, Thou wilt not suffer thy Holy One to see corruption.
36 For David sovna av, etter han i si livetid hadde tent Guds rådgjerd, og vart samla med sine feder og såg undergang.
For David, indeed having served his own generation according to the will of God, went to sleep, and did see corruption:
37 Men han som Gud vekte upp, han såg ikkje undergang.
but he, whom God raised up, did not see corruption.
38 Det vere då kunnigt for dykk, brør, at i honom vert forlating for synderne forkynt dykk;
Then let it be known unto you, men brethren, that through this one remission of sins is preached:
39 og frå alt det som de ikkje kann verta rettferdiggjorde frå ved Mose lov, vert kvar den som trur rettferdiggjord i honom.
and in him every one believing is justified from all things from which ye were not able to be justified by the law of Moses.
40 Sjå difor til at det som er sagt hjå profetarne, ikkje skal koma yver dykk:
Then beware, lest the word which has been spoken by the prophets may come upon you;
41 «Sjå, de vanvyrdarar, og undra dykk og vert til inkjes! for eit verk gjer eg i dykkar dagar, eit verk som de ikkje vil tru, um nokon fortel dykk det.»»
Behold, ye despisers, and wonder, and vanish away: because I work a work in your days, a work which you may not believe, though one may proclaim it to you.
42 Men då dei gjekk ut, bad dei um at desse ordi måtte verta tala til deim den næste kviledagen.
And they going out, they continued to entreat them that these words should be spoken to them on the next Sabbath.
43 Og då synagogetenesta var enda, fylgde det med Paulus og Barnabas mange av jødarne og av dei jødetruande som dyrka Gud; og dei tala til deim og talde deim til å halda fast ved Guds nåde.
And the synagogue having been adjourned, many of the Jews and pious proselytes followed Paul and Barnabas, who, speaking with them, continued to persuade them to abide in the grace of God.
44 Den næste kviledagen kom mest heile byen saman og vilde høyra Guds ord.
And on the following Sabbath almost all the city came together to hear the word of the Lord.
45 Men då jødarne såg folkehoparne, vart dei fulle av brennhug, og dei sagde imot det som vart sagt av Paulus, ja, sagde imot og spotta.
And the Jews seeing the multitudes, were filled with jealousy, and contradicted the word spoken by Paul, contradicting and blaspheming.
46 Då tok Paulus og Barnabas til ords og sagde beint ut: «Det var naudsynlegt at Guds ord vart tala fyrst til dykk; men sidan de støyter det burt og ikkje dømer dykk sjølve verdige til det ævelege liv, sjå, so vender me oss til heidningarne. (aiōnios g166)
And Paul and Barnabas speaking boldly, said, It was necessary that the word of God should first be spoken to you: since you have rejected it, and judge yourselves not worthy of eternal life, behold we now turn to the Gentiles. (aiōnios g166)
47 For so hev Herren bode oss: «Eg hev sett deg til ljos for heidningar, at du skal vera til frelsa alt til ytste enden av jordi.»»
For thus the Lord has commanded us, I have placed thee for a light of the Gentiles, that thou shalt be for salvation unto the extremity of the earth.
48 Då heidningarne høyrde det, gledde dei seg og prisa Herrens ord, og dei tok ved trui, so mange som var etla til ævelegt liv. (aiōnios g166)
And the Gentiles hearing, rejoiced, and glorified the word of the Lord: and so many as had been ordained unto eternal life believed: (aiōnios g166)
49 Og Herrens ord breidde seg ut yver heile landet.
and the word of the Lord was carried throughout all the country.
50 Men jødarne øste upp dei fornæme kvinnor som dyrka Gud, og dei fyrste menner i byen, og dei fekk i gang ei forfylgjing mot Paulus og Barnabas, og dei jaga deim ut frå sine landemerke.
And the Jews stirred up the noble godly women, and the first men of the city, and they raised a persecution against Paul and Barnabas, and expelled them from their borders.
51 Dei riste dusti av føterne sine mot deim og kom til Ikonium.
And having cast off the dust from their feet against them, they came into Iconium.
52 Men læresveinarne vart fyllte med gleda og den Heilage Ande.
And the disciples were filled with joy, and the Holy Ghost.
