Apostlenes-gjerninge 13
1 I Antiokia, hjå kyrkjelyden der, var det nokre profetar og lærarar: Barnabas og Simeon, som vart kalla Niger, og Lukius frå Kyrene og Manaen, fosterbror til fylkeskongen Herodes, og Saulus.
Now there were certain prophets and teachers in the church that was at Antioch; Barnabas, and Simeon, who is called Niger, and Lucius of Cyrene, and Manaen, who was brought up with Herod the tetrarch, and Saul.
2 Medan dei heldt gudstenesta og fasta, sagde den Heilage Ande: «Tak ut Barnabas og Saulus åt meg til den gjerning som eg hev kalla deim til!»
And while they were ministering to the Lord, and fasting, the Holy Spirit said: Set apart for me Barnabas and Saul, to the work to which I have called them.
3 Då fasta dei og bad og lagde henderne på deim og let deim fara.
Then, after they had fasted and prayed, and laid their hands on them, they sent them away.
4 Då dei no soleis var utsende av den Heilage Ande, for dei ned til Seleukia og siglde derifrå yver til Kypern.
Therefore, having been sent forth by the Holy Spirit, they went down to Seleucia, and thence sailed to Cyprus.
5 Og då dei var komne til Salamis, forkynte dei Guds ord i synagogorne til jødarne, og dei hadde ogso Johannes med til medhjelp.
And while they were in Salamis, they preached the word of God in the synagogue of the Jews; and they had John as their attendant.
6 Då dei so hadde fare gjenom øyi radt til Pafus, fann dei ein trollmann, ein falsk profet, ein jøde, som hadde namnet Barjesus.
And having gone through the island as far as Paphos, they found a certain magician, a Jewish false prophet, whose name was Bar-jesus;
7 Han var hjå landshovdingen Sergius Paulus, ein klok mann. Denne kalla til seg Barnabas og Saulus og ynskte å høyra Guds ord.
and he was with the proconsul, Sergius Paulus, who was a man of intelligence. This man called for Barnabas and Saul, and expressed an earnest wish to hear the word of God.
8 Men Elymas, trollmannen - for so er namnet hans utlagt - stod deim imot og søkte å venda landshovdingen av frå trui.
But the magician Elymas (for this is his name, when translated) withstood them, desiring to turn away the proconsul from the faith.
9 Men Saulus, som og vert kalla Paulus, vart fyllt med den Heilage Ande og såg kvast på honom og sagde:
Then Saul, who is also called Paul, filled with the Holy Spirit, and looking earnestly upon him,
10 «Å du som er full av all svik og all vondskap, du djevels barn, du fiende til all rettferd! vil du ikkje halda upp med å forvenda Herrens beine vegar?
said: O full of all deceit and all wickedness, child of the devil, enemy of all righteousness, will you not cease to pervert the right ways of the Lord?
11 Og no, sjå Herrens hand er yver deg, og du skal verta blind og ikkje sjå soli ei tid.» Og straks fall skodda og myrker på honom, og han trivla ikring og leita etter nokon som kunde leida honom ved handi.
And now, behold, the hand of the Lord is upon you, and you shall be blind, not seeing the sun for a season. And immediately there fell on him a mist and a darkness, and he went about and sought some to lead him by the hand.
12 Då tok landshovdingen ved trui, då han såg det som hadde hendt, og han var full av undring yver Herrens læra.
Then the proconsul, seeing what was done, believed, being amazed at the teaching of the Lord.
13 Paulus og fylgjet hans siglde so frå Pafus og kom til Perge i Pamfylia. Men Johannes skilde seg frå deim og vende um til Jerusalem.
And Paul and his companions put to sea from Paphos, and went to Perga in Pamphylia. But John withdrew from them, and returned to Jerusalem.
14 Men dei for lenger frå Perge og kom til Antiokia i Pisidia og gjekk inn i synagoga på kviledagen og sette seg.
But having passed through from Perga, they came to Antioch in Pisidia; and on the sabbath-day they went into the synagogue, and sat down.
15 Etter lesnaden av lovi og profetarne sende forstandarane for synagoga bod til deim og sagde: «Brør, dersom de hev noko ord til påminning for folket, so tala!»
After the reading of the law and the prophets, the rulers of the synagogue sent to them, saying: Brethren, if you have a word of exhortation for the people, speak.
16 So stod Paulus upp og slo til ljod med handi og sagde: «Israelitiske menner og de som ottast Gud, høyr!
Then Paul arose, and waving his hand, said: Men of Israel, and you who fear God, give audience.
17 Dette folks, Israels, Gud valde ut federne våre, og han upphøgde folket i utlendingskapen i Egyptarland og førde deim ut derifrå med høglyft arm.
The God of this people chose our fathers, and exalted the people when they sojourned in the land of Egypt, and with an uplifted arm he brought them out from it.
18 Og umkring fyrti år bar han deim på faderarm i øydemarki,
And for about forty years, he cherished them in the wilderness.
19 og han øydde ut sju folkeslag i Kana’ans-landet og skifte landet deira ut til arv åt deim, i fire hundrad og femti år på lag.
And when he had destroyed seven nations in the land of Chanaan, he divided their land among them by lot.
20 So gav han deim domarar alt til profeten Samuel.
And after that he gave them judges, for about four hundred and fifty years, till Samuel the prophet.
21 Sidan kravde dei ein konge, og Gud gav deim Saul, Kis’ son, ein mann av Benjamins ætt, i fyrti år.
And afterward they asked for a king, and God gave them Saul the son of Kis, a man of the tribe of Benjamin, for forty years.
22 Og då han hadde sett honom av, uppreiste han deim David til konge, han som han vitna um og sagde; «Eg fann David, Isais son, ein mann etter mitt hjarta; han skal gjera all min vilje.»
And when he had removed him, he raised up David to be their king; to whom he gave this testimony: I have found David the son of Jesse a man after my own heart, who will do all my will.
23 Av hans ætt førde han etter lovnaden fram ein frelsar for Israel, Jesus,
From the posterity of this man, God, according to his promise, raised up for Israel a Savior, Jesus;
24 etter at Johannes fyreåt for hans koma hadde forkynt umvendingsdåp for heile Israels folk.
John having first preached, before his coming, the immersion of repentance to all the people of Israel.
25 Men då Johannes fullførde sitt livnadslaup, sagde han: «Den de held meg for å vera, er eg ikkje; men sjå, det kjem ein etter meg, som eg ikkje er verdig til å løysa skorne av føterne på.»
And as John was finishing his course, he said: Who do you suppose that I am? I am not he; but behold, there is coming after me one, the sandals of whose feet I am not worthy to loose.
26 Brør, søner av Abrahams ætt, og dei millom dykk som ottast Gud! til dykk vart ordet um denne frelsa sendt.
Brethren, sons of the family of Abraham, and those among you who fear God, to you is the word of this salvation sent.
27 For dei som bur i Jerusalem og deira rådsherrar kjende honom ikkje, og med di dei dømde honom, uppfyllte dei og profetordi, som vert fyrelesne kvar kviledag.
For those who dwell in Jerusalem, and their rulers, because they did not know him, nor the words of the prophets, which are read every sabbath-day, have fulfilled them in condemning him.
28 Og endå dei ikkje fann nokor daudskyld, bad dei Pilatus at han måtte verta ihelslegen.
And though they found no cause of death, yet they demanded of Pilate that he should be slain.
29 Men då dei hadde fullført alt det som stend skrive um honom, tok dei honom ned av treet og lagde honom i ei grav.
And when they had fulfilled all that was written of him, they took him down from the tree, and laid him in a sepulcher.
30 Men Gud vekte honom upp frå dei daude;
But God raised him from the dead.
31 og han synte seg i fleire dagar for deim som hadde gjenge med honom frå Galilæa upp til Jerusalem, dei som no er hans vitne for folket.
And he was seen for many days by those who came up with him from Galilee to Jerusalem, who are his witnesses to the people.
32 Og me forkynner dykk evangeliet um den lovnaden som vart federne gjeven, at Gud hev uppfyllt denne for oss, deira born, då han reiste upp Jesus,
And we preach to you good news concerning the promise made to our fathers,
33 so som det og stend skrive i den andre salmen: «Du er min son; eg hev født deg i dag.»
that God has fulfilled the same to us, their children, by raising up Jesus, as it is written in the second Psalm: Thou art my Son, this day have I begotten thee.
34 Men at han reiste honom upp frå dei daude, so han aldri meir skal venda tilbake til undergang, det hev han sagt so: «Eg vil gjeva dykk dei heilage lovnader til David, dei trufaste.»
But that he raised him from the dead, no more to return to corruption, he has spoken thus: I will give you the sure mercies of David.
35 Difor segjer han og ein annan stad: «Du skal ikkje lata din heilage sjå undergang.»
For which reason he says also in another Psalm: Thou wilt not suffer thy Holy One to see corruption.
36 For David sovna av, etter han i si livetid hadde tent Guds rådgjerd, og vart samla med sine feder og såg undergang.
For David, after serving the purpose of God in his own generation, fell asleep, and was laid with his fathers, and saw corruption.
37 Men han som Gud vekte upp, han såg ikkje undergang.
But he whom God raised up did not see corruption.
38 Det vere då kunnigt for dykk, brør, at i honom vert forlating for synderne forkynt dykk;
Be it known to you, therefore, brethren, that through this man is preached to you the remission of sins:
39 og frå alt det som de ikkje kann verta rettferdiggjorde frå ved Mose lov, vert kvar den som trur rettferdiggjord i honom.
and by him, every one that believes is justified from all things, from which you could not be justified by the law of Moses.
40 Sjå difor til at det som er sagt hjå profetarne, ikkje skal koma yver dykk:
Take heed, therefore, lest that which is spoken in the prophets come upon you:
41 «Sjå, de vanvyrdarar, og undra dykk og vert til inkjes! for eit verk gjer eg i dykkar dagar, eit verk som de ikkje vil tru, um nokon fortel dykk det.»»
Behold, you despisers, and wonder, and perish. For I work a work in your days, a work which you will not believe, though one fully declare it to you.
42 Men då dei gjekk ut, bad dei um at desse ordi måtte verta tala til deim den næste kviledagen.
And as they were departing from the synagogue, they were requested to speak these things to them on the next sabbath.
43 Og då synagogetenesta var enda, fylgde det med Paulus og Barnabas mange av jødarne og av dei jødetruande som dyrka Gud; og dei tala til deim og talde deim til å halda fast ved Guds nåde.
Now, after the congregation was dismissed, many of the Jews and religious proselytes followed Paul and Barnabas, who spoke to them, and persuaded them to continue faithful to the grace of God.
44 Den næste kviledagen kom mest heile byen saman og vilde høyra Guds ord.
And on the next sabbath-day, almost the whole city met together to hear the word of God.
45 Men då jødarne såg folkehoparne, vart dei fulle av brennhug, og dei sagde imot det som vart sagt av Paulus, ja, sagde imot og spotta.
But when the Jews saw the multitudes, they were filled with envy, and spoke against those things which were spoken by Paul, contradicting and reviling.
46 Då tok Paulus og Barnabas til ords og sagde beint ut: «Det var naudsynlegt at Guds ord vart tala fyrst til dykk; men sidan de støyter det burt og ikkje dømer dykk sjølve verdige til det ævelege liv, sjå, so vender me oss til heidningarne. (aiōnios g166)
But Paul and Barnabas, speaking boldly, said: It was necessary that the word of God should be spoken to you first: but since you reject it, and judge yourselves unworthy of eternal life, lo! we turn to tho Gentiles. (aiōnios g166)
47 For so hev Herren bode oss: «Eg hev sett deg til ljos for heidningar, at du skal vera til frelsa alt til ytste enden av jordi.»»
For thus has the Lord given us commandment: I have placed thee for a light to the Gentiles, that thou mayest be for salvation to the most distant part of the earth.
48 Då heidningarne høyrde det, gledde dei seg og prisa Herrens ord, og dei tok ved trui, so mange som var etla til ævelegt liv. (aiōnios g166)
When the Gentiles heard this they rejoiced, and glorified the word of the Lord; and as many as were determined to obtain eternal life, believed. (aiōnios g166)
49 Og Herrens ord breidde seg ut yver heile landet.
And the word of the Lord was published throughout the whole of that region.
50 Men jødarne øste upp dei fornæme kvinnor som dyrka Gud, og dei fyrste menner i byen, og dei fekk i gang ei forfylgjing mot Paulus og Barnabas, og dei jaga deim ut frå sine landemerke.
But the Jews in cited the devout and influential women, and the first men of the city, and raised a persecution against Paul and Barnabas, and expelled them from their borders.
51 Dei riste dusti av føterne sine mot deim og kom til Ikonium.
But they shook off the dust from their feet against them, and went to Iconium.
52 Men læresveinarne vart fyllte med gleda og den Heilage Ande.
And the disciples were filled with joy and the Holy Spirit.
