Apostlenes-gjerninge 1
1 Den fyrste boki skreiv eg, Teofilus, um alt det som Jesus tok til med både å gjera og læra,
The former treatise, O Theophilus, I made concerning all that Jesus undertook both to do and to teach;
2 alt til den dagen då han vart uppteken, etter at han ved den Heilage Ande hadde gjeve sine bod til apostlarne som han hadde valt seg ut,
till the day in which He was taken up, after He had by the holy Spirit given instructions to the apostles whom He had chosen:
3 deim som han og steig livande fram for med mange yvertydande teikn, etter han hadde lide, med di han i fyrti dagar synte seg for deim og tala um det som høyrer til Guds rike.
to whom also He presented Himself alive, after He had suffered, by many certain proofs; being seen among them for forty days, and speaking of the things relating to the kingdom of God.
4 Og då han var saman med deim, baud han deim at dei ikkje skulde vika frå Jerusalem, men venta på det som Faderen hadde lova, «som de, » sagde han, «hev høyrt av meg.
And meeting them together He commanded them not to depart from Jerusalem, but to wait for the promise of the Father, which, said He, ye have heard from me;
5 For Johannes døypte med vatn, men de skal verta døypte med den Heilage Ande um ikkje mange dagar.»
for John indeed baptized with water, but ye shall within a few days be baptized with the holy Spirit.
6 Då dei no var saman, spurde dei honom og sagde: «Herre, reiser du på den tidi riket upp att for Israel?»
Being therefore come together they asked Him, saying, Lord, wilt thou at this time restore the kingdom to Israel?
7 Han sagde til deim: «Det er ikkje dykkar sak å vita tid eller stund som Faderen hev sett i si eigi magt.
And He said unto them, It is not for you to know the times or seasons, which the Father hath reserved in his own power.
8 Men de skal få kraft når den Heilage Ande kjem yver dykk; og de skal vera mine vitne i Jerusalem og i heile Judæa og Samaria og til ytste enden av jordi.»
But ye shall receive power from the holy Spirit coming upon you: and ye shall be my witnesses both in Jerusalem, and in all Judea, and Samaria, and to the uttermost part of the earth.
9 Og då han hadde sagt dette, for han upp so dei såg på; og ei sky tok honom burt for augo deira.
And having said these things, as they were looking upon Him, He was lifted up, and a cloud received Him out of their sight.
10 Og som dei no stod og stirde mot himmelen då han for burt, sjå, då stod det tvo menner hjå deim i kvite klæde,
And while they were looking stedfastly toward heaven, as He went up, behold two men in white stood by them;
11 og dei sagde: «Menner frå Galilæa, kvi stend de og ser upp mot himmelen? Denne Jesus som er teken upp frå dykk til himmelen, han skal koma att på same måten som de såg honom fara til himmels.»
who said, Ye men of Galilee, why do ye stand gazing up to heaven? This Jesus who is taken up from you into heaven, shall so come in the manner ye have seen Him going into heaven.
12 Då vende dei um til Jerusalem frå det berget som er kalla Oljeberget, og som er nær Jerusalem, ein kviledagsveg derifrå.
Then they returned to Jerusalem from the mountain called Olivet, which is from Jerusalem a sabbath-day's journey.
13 Og då dei kom inn der, gjekk dei upp på salen der dei heldt til - både Peter og Johannes og Jakob og Andreas, Filip og Tomas, Bartolomæus og Mattæus, Jakob, Alfæus’ son, og Simon Selotes og Judas, Jakobs bror.
And when they were come in to the city, they went up into an upper room, where Peter, and James, and John, and Andrew, Philip and Thomas, Bartholomew, and Matthew, James the son of Alpheus, and Simon the zealot, and Jude the brother of James, usually abode.
14 Alle desse heldt samstendige ved i bøn saman med nokre kvinnor og Maria, Jesu mor, og brørne hans.
These all persevered with one accord in prayer and supplication with the women, and Mary the mother of Jesus, and his brethren.
15 Og i dei dagarne stod Peter upp midt imillom læresveinarne - og der var ein hop saman på umkring hundrad og tjuge - og han sagde:
And in these days Peter stood up in the midst of the disciples, (now the number of the persons that were together was about an hundred and twenty, )
16 «Brør! Det laut verta uppfyllt det skriftordet som den Heilage Ande fyreåt tala gjenom Davids munn um Judas, som vart vegvisar for deim som greip Jesus;
and said, Men and brethren, it was necessary that this scripture should be fulfilled, which the holy Ghost spake by the mouth of David, concerning Judas, who was guide to them that apprehended Jesus:
17 for han var rekna med millom oss og fekk lut i denne tenesta.
for he was numbered with us, and had obtained a part of this ministry.
18 Han kjøpte seg då ein åker av løni for si ugjerning, og då han stupte ned, og sprakk han midt i tvo, og all innvolen i honom valt ut.
(Now this man purchased a field with the reward of iniquity; and falling down on his face, burst asunder in the middle, and all his bowels gushed out:
19 Og det vart kunnigt for alle deim som bur i Jerusalem, so at den åkeren på deira mål fekk namnet Hakeldama, det er: Blodåkeren;
(and it was known to all the inhabitants of Jerusalem, so that the field is called in their own dialect, Aceldama, that is, the field of blood: )
20 for det stend skrive i Salmeboki: «Hans bustad verte øydd, og ingen mann bu der, » og: «Ein annan take hans embætte!»
for it is written in the book of Psalms, Let his habitation be desolate, and let none dwell in it; and again, Let another take his office.)
21 Difor må ein av dei menner som hev vore med oss heile tidi då Herren Jesus gjekk inn og ut millom oss,
Wherefore it is necessary that one of these men, who have been conversant with us all the time that the Lord Jesus came in and out among us,
22 alt frå Johannes-dåpen til den dagen han vart uppteken frå oss - ein av desse må verta vitne saman med oss um hans uppstoda.»
from the baptism of John, till the day that He was taken up from us, should be joined with us as a witness of his resurrection.
23 Og dei stelte fram tvo: Josef som vart kalla Barsabbas med tilnamnet Justus, og Mattias.
And they proposed two, Joseph called Barsabas, who was surnamed Justus, and Matthias.
24 Og dei bad og sagde: «Herre, du som kjenner hjarto i alle, syn oss den som du hev valt ut av desse tvo
And they prayed and said, Thou, Lord, who knowest the hearts of all, shew us, which of these two Thou hast chosen,
25 til å få lut i denne tenesta og apostelgjerning som Judas gjekk burt ifrå til å fara til sin egen stad!»
to take part of this ministry and apostleship, from which Judas is fallen by his transgression, that he might go to his own place.
26 Og dei kasta lut millom deim, og luten fall på Mattias, og han vart rekna saman med dei elleve apostlarne.
And they gave out their lots, and the lot fell upon Matthias, and he was numbered with the apostles.
