3 Johannes 1

1 Den eldste til den kjære Gaius, som eg elskar i sanning.

Ko e motuʻa ki he ʻofeina ko Keio, ʻaia ʻoku ou ʻofa moʻoni ki ai;

2 Kjære ven! Eg ynskjer at du i alle måtar må liva vel og hava helsa, liksom di sjæl liver vel.

‌ʻE ʻofeina, ko e fungani ʻi he meʻa ʻoku ou kolea, ke ke monūʻia, mo moʻui mālōlō, ʻo hangē pe ko e monūʻia ʻo ho laumālie.

3 For eg vart mykje glad då det kom nokre brør og vitna um di sanning, korleis du ferdast i sanning.

He ne u fiefia lahi, ʻi he haʻu ʻae kāinga, ʻo fakamoʻoni ki he moʻoni ʻoku ʻiate koe, ʻo hangē ko hoʻo ʻeveʻeva ʻi he moʻoni.

4 Eg hev ingi større gleda enn det, at eg høyrer mine born ferdast i sanningi.

‌ʻOku ʻikai haʻaku fiefia ʻe lahi hake, ka ko ʻeku fanongo ʻoku ʻaʻeva ʻeku fānau ʻi he moʻoni.

5 Kjære ven, du gjer ei trufast gjerning med det du gjer mot brørne, og det jamvel mot dei framande,

‌ʻE ʻofeina, ʻoku ke fai angatotonu pe ʻaia ʻoku ke fai ki he ngaahi kāinga, mo e kakai muli;

6 og dei hev vitna for kyrkjelyden um din kjærleik. Du gjer vel um du hjelper deim i veg, som det er sømelegt for Gud.

Pea kuo nau fakamoʻoni ʻi he ʻao ʻoe siasi ki hoʻo ʻofa: pea kapau te ke moimoiʻi ʻakinautolu ʻi heʻenau fononga ʻo taau mo e ʻOtua, ko hoʻo fai lelei ia:

7 For det er for hans namn skuld dei er gjengne ut, og dei tek ikkje imot noko av heidningarne.

He naʻe ʻalu atu ʻakinautolu koeʻuhi ko hono huafa, ʻo ʻikai maʻu ha meʻa mei he kakai Senitaile.

8 Me er då skuldige til å taka imot slike, so me kann verta medarbeidarar for sanningi.

Ko ia ʻoku totonu ai ʻetau talia ʻae kakai pehē, ke tau hoko ko e kau tokoni ki he moʻoni.

9 Eg hev skrive til kyrkjelyden; men Diotrefes, som gjerne vil vera fyrstemannen millom deim, tek ikkje imot oss.

Ne u tohi ki he siasi: ka ko Taiotifi ʻoku manako ke lahi hake ʻiate kinautolu, ʻoku ʻikai te ne tali ʻakinautolu.

10 Difor vil eg, når eg kjem, minna um dei gjerningar som han gjer, med di han baktalar oss med vonde ord; og ikkje nøgd med det, tek han ikkje sjølv imot brørne, og deim som det vil, hindrar han og støyter deim ut or kyrkjelyden.

Ko ia, kapau te u ʻalu atu, te u manatu ki heʻene ngaahi ngāue ʻoku ne fai, ʻa ʻene palau kiate kitautolu ʻi he ngaahi lea kovi: pea ʻi heʻene taʻefiu ai, ʻoku ʻikai te ne tali ʻe ia ʻae kāinga, pea ʻoku ne taʻofi kiate kinautolu naʻe loto ki ai, ʻo ne kapusi [ʻakinautolu ]mei he siasi.

11 Kjære, gjer ikkje etter det vonde, men etter det gode! den som gjer godt, er av Gud; den som gjer vondt, hev ikkje set Gud.

‌ʻE ʻofeina, ʻoua naʻa angimui ki ha kovi, ka ko ia pe ʻoku lelei. Ko ia ʻoku ne fai lelei, ʻoku ʻoe ʻOtua ia: ka ko ia ʻoku ne fai kovi, kuo ʻikai mamata ia ki he ʻOtua,

12 Demetrius hev godt lov av alle og av sjølve sanningi; ogso me gjev honom godt vitnemål, og du veit at vårt vitnemål er sant.

‌ʻOku ongoongolelei ʻa Temetelio ʻi he kakai kotoa pē, pea ʻi he moʻoni foki: ʻio, pea ʻoku mau fakamoʻoni foki; pea ʻoku mou ʻilo ʻoku moʻoni ʻemau fakamoʻoni.

13 Eg hadde mangt å skriva til deg, men eg vil ikkje skriva til deg med blekk og penn.

Kuo lahi ʻae meʻa ke u tohi atu ai, ka ʻoku ʻikai teu loto ke tohi kiate koe ʻaki ʻae vaitohi mo e peni:

14 Men eg vonar å få sjå deg snart, og då skal me talast ved munn til munn. Fred vere med deg! Venerne helsar deg. Helsa venerne med namn!

Ka ʻoku ou ʻamanaki ʻe vave ʻeku mamata kiate koe, pea te ta alea ʻo femamataʻaki. Ke ʻiate koe ʻae fiemālie. ʻOku ʻofa atu ʻae kāinga kiate koe. Tala ʻae ʻofa ki he kāinga, ʻo huaʻaki [honau ] hingoa.