< 3 Johannes 1 >

1 Den eldste til den kjære Gaius, som eg elskar i sanning.
IET nai me laud o ranamau won Kaiuj kompok, me i kin pokopoke melel.
2 Kjære ven! Eg ynskjer at du i alle måtar må liva vel og hava helsa, liksom di sjæl liver vel.
Kompoke pa i, i kin men, koe en pwaida o rojon ni wiawia karoj duen nen om me pwaida.
3 For eg vart mykje glad då det kom nokre brør og vitna um di sanning, korleis du ferdast i sanning.
Pwe i peren kida kaualap, ri atail oko lao pwarado, katitiki on ia duen om melel o duen om kin alialu wei ta ni melel.
4 Eg hev ingi større gleda enn det, at eg høyrer mine born ferdast i sanningi.
Jota ai peren me lapa jan met, ni ai ron duen nai jeri kan, me kin alu wei ta ni melel.
5 Kjære ven, du gjer ei trufast gjerning med det du gjer mot brørne, og det jamvel mot dei framande,
Kompoke pa i, me mau, me koe kin wiai on ri atail o pil men kairu kan,
6 og dei hev vitna for kyrkjelyden um din kjærleik. Du gjer vel um du hjelper deim i veg, som det er sømelegt for Gud.
Me katitiki on momodijou duen om limpok; me mau, ma koe pan jauaja irail, duen me kon on Kot.
7 For det er for hans namn skuld dei er gjengne ut, og dei tek ikkje imot noko av heidningarne.
Pweki mar a re kin koko wei ta, jota tunole meakot ren men liki kan.
8 Me er då skuldige til å taka imot slike, so me kann verta medarbeidarar for sanningi.
I me kitail en jauaja jon due met, pwe kitail en wia jauaj pan melel.
9 Eg hev skrive til kyrkjelyden; men Diotrefes, som gjerne vil vera fyrstemannen millom deim, tek ikkje imot oss.
Meakot i intinki woner momodijou, a Diotrepej me akajaumaj on irail, jota duki on kit.
10 Difor vil eg, når eg kjem, minna um dei gjerningar som han gjer, med di han baktalar oss med vonde ord; og ikkje nøgd med det, tek han ikkje sjølv imot brørne, og deim som det vil, hindrar han og støyter deim ut or kyrkjelyden.
Ari, i lao pwara wei, i pan katamanki i a wiawia kan, me a kin wiada, pwe a kin lokaia jued duen kit. A kaidin i eta, pwe pein i jota kin kajamo ri atail ko, ap pil inapwiedi, me kin men apwali ir, o kajapok ir ala jan nan momodijou.
11 Kjære, gjer ikkje etter det vonde, men etter det gode! den som gjer godt, er av Gud; den som gjer vondt, hev ikkje set Gud.
Kompoke pa i, der idauen me jued a me mau. Me kin wia me mau, me jan ren Kot, a me kin wia me jued, jota kilaner Kot.
12 Demetrius hev godt lov av alle og av sjølve sanningi; ogso me gjev honom godt vitnemål, og du veit at vårt vitnemål er sant.
Demetriuj indand ren amen amen o pil ni melel. O kit pil kadededa, a koe aja, me at kadede me melel.
13 Eg hadde mangt å skriva til deg, men eg vil ikkje skriva til deg med blekk og penn.
Kajoi toto me mi re i, me i kak intin won uk, a i jota men intinki ink o men intin.
14 Men eg vonar å få sjå deg snart, og då skal me talast ved munn til munn. Fred vere med deg! Venerne helsar deg. Helsa venerne med namn!
A i kaporoporeki, me koren, me i pan kilan uk, kita ap pan kajokajoi pena. Popol en mi re om. Kompok kan kin ranamau won uk. Ranamauieki kompok kan mar arail.

< 3 Johannes 1 >