3 Johannes 1
1 Den eldste til den kjære Gaius, som eg elskar i sanning.
The elder unto the wellbeloved Gaius, whom I love in the truth.
2 Kjære ven! Eg ynskjer at du i alle måtar må liva vel og hava helsa, liksom di sjæl liver vel.
Beloved, I wish above all things that thou mayest prosper and be in health, even as thy soul prospereth.
3 For eg vart mykje glad då det kom nokre brør og vitna um di sanning, korleis du ferdast i sanning.
For I rejoiced greatly, when the brethren came and testified of the truth that is in thee, even as thou walkest in the truth.
4 Eg hev ingi større gleda enn det, at eg høyrer mine born ferdast i sanningi.
I have no greater joy than to hear that my children walk in truth.
5 Kjære ven, du gjer ei trufast gjerning med det du gjer mot brørne, og det jamvel mot dei framande,
Beloved, thou doest faithfully whatsoever thou doest to the brethren, and to strangers;
6 og dei hev vitna for kyrkjelyden um din kjærleik. Du gjer vel um du hjelper deim i veg, som det er sømelegt for Gud.
Which have borne witness of thy charity before the church: whom if thou bring forward on their journey after a godly sort, thou shalt do well:
7 For det er for hans namn skuld dei er gjengne ut, og dei tek ikkje imot noko av heidningarne.
Because that for his name’s sake they went forth, taking nothing of the Gentiles.
8 Me er då skuldige til å taka imot slike, so me kann verta medarbeidarar for sanningi.
We therefore ought to receive such, that we might be fellowhelpers to the truth.
9 Eg hev skrive til kyrkjelyden; men Diotrefes, som gjerne vil vera fyrstemannen millom deim, tek ikkje imot oss.
I wrote unto the church: but Diotrephes, who loveth to have the preeminence among them, receiveth us not.
10 Difor vil eg, når eg kjem, minna um dei gjerningar som han gjer, med di han baktalar oss med vonde ord; og ikkje nøgd med det, tek han ikkje sjølv imot brørne, og deim som det vil, hindrar han og støyter deim ut or kyrkjelyden.
Wherefore, if I come, I will remember his deeds which he doeth, prating against us with malicious words: and not content therewith, neither doth he himself receive the brethren, and forbiddeth them that would, and casteth [them] out of the church.
11 Kjære, gjer ikkje etter det vonde, men etter det gode! den som gjer godt, er av Gud; den som gjer vondt, hev ikkje set Gud.
Beloved, follow not that which is evil, but that which is good. He that doeth good is of God: but he that doeth evil hath not seen God.
12 Demetrius hev godt lov av alle og av sjølve sanningi; ogso me gjev honom godt vitnemål, og du veit at vårt vitnemål er sant.
Demetrius hath good report of all [men], and of the truth itself: yea, and we [also] bear record; and ye know that our record is true.
13 Eg hadde mangt å skriva til deg, men eg vil ikkje skriva til deg med blekk og penn.
I had many things to write, but I will not with ink and pen write unto thee:
14 Men eg vonar å få sjå deg snart, og då skal me talast ved munn til munn. Fred vere med deg! Venerne helsar deg. Helsa venerne med namn!
But I trust I shall shortly see thee, and we shall speak face to face. Peace [be] to thee. [Our] friends salute thee. Greet the friends by name.
