2 Timoteus 1
1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å forkynna lovnaden um livet i Kristus Jesus,
Paul an apostle of Jesus Christ by the will of God, according to the promise of life in Christ Jesus,
2 til Timoteus, min kjære son: Nåde, miskunn, fred frå Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!
to Timothy my beloved son, grace, mercy, and peace from God the Father, and from Christ Jesus our Lord.
3 Eg takkar Gud, som eg alt frå forfederne tener i eit reint samvit, liksom eg uavlatande kjem deg i hug i mine bøner natt og dag,
I give thanks to God, whom I serve as my forefathers did, with a pure conscience, having remembrance of thee continually in my prayers night and day;
4 og når eg hugsar dine tåror, lengtar eg etter å sjå deg, so eg kann verta fyllt med gleda,
greatly desiring to see thee, (for I remember thy tears, ) that I may be filled with joy:
5 då eg er mint um den skrymtlause trui som er i deg, den som fyrst budde i Lois, mormor di, og i Eunike, mor di, og som eg er viss på bur i deg og.
keeping in memory the unfeigned faith, that is in thee, which dwelt first in thy grandmother Lois, and thy mother Eunice: and I am persuaded that it dwells in thee also;
6 Difor minner eg deg um å kveikja upp att den Guds nådegåva som er i deg ved mi handpåleggjing.
for which cause I remind thee to stir up the gift of God which is in thee through the imposition of my hands.
7 For Gud gav oss ikkje ei ande som verkar modløysa, men ein som verkar kraft og kjærleik og umtanke.
For God hath not given us a spirit of fearfulness, but of vigor, and of love, and of prudence.
8 Skjemmast difor ikkje ved vår Herres vitnemål eller ved meg, hans fange, men lid vondt med meg for evangeliet i Guds kraft!
Be not therefore ashamed of the testimony of our Lord, nor of me his prisoner: but bear thy part in the afflictions of the gospel, according to the power of God;
9 han som frelste oss og kalla oss med eit heilagt kall, ikkje etter våre gjerningar, men etter si eigi rådgjerd og den nåden som er oss gjeven i Kristus Jesus frå ævelege tider, (aiōnios g166)
who hath saved us, and called us with an holy calling, not according to our works, but according to his own purpose, and grace bestowed upon us through Christ Jesus, before the world was, (aiōnios g166)
10 men no er openberra ved vår frelsar Jesu Kristi openberring, han som gjorde dauden til inkjes og førde liv og uforgjengelegdom fram for ljoset ved evangeliet;
but now made manifest by the appearance of our Saviour Jesus Christ, who hath abolished death, and brought life and immortality to light by the gospel: for which I was appointed an herald,
11 og for det vart eg sett til forkynnar og apostel og lærar for heidningar.
and an apostle, and a teacher of the gentiles:
12 Difor lid eg og dette, men eg skjemmest ikkje ved det; for eg veit kven eg hev sett mi tru til, og eg er viss på at han er megtig til å taka vare på det som er yvergjeve til meg, til hin dagen.
for which cause also I suffer these things; but I am not ashamed: for I know in whom I have trusted, and am persuaded that He is able to keep what I have committed to Him against that day.
13 Hav til fyredøme dei heilsame ordi som du høyrde av meg, i tru og kjærleik i Kristus Jesus!
Hold fast the form of sound words, which thou hast heard from me, in faith and love which is in Christ Jesus.
14 Tak vare på den fagre skatt som er yvergjeven til deg, ved den Heilage Ande, som bur i oss!
The good thing committed to thee keep, through the Holy Spirit which dwelleth in us.
15 Du veit dette, at alle dei i Asia vende seg frå meg, og millom dei er Fygelus og Hermogenes.
Thou knowest that all those of Asia are turned from me, of whom is Phygellus and Hermogenes.
16 Herren vise miskunn mot Onesiforus’ hus! for han hugga meg ofte og skjemdest ikkje ved mine lekkjor.
The Lord shew mercy to the family of Onesiphorus; for he often refreshed me, and was not ashamed of my chain: but when he was at Rome,
17 Men då han var komen til Rom, leita han med stor umak etter meg og fann meg.
he sought for me the more diligently, and found me.
18 Herren gjeve at han må finna miskunn hjå Herren på hin dagen! Og kor mykje han tente meg i Efesus, det veit du best.
(The Lord grant that he may find mercy of the Lord in that day!) And how much he ministered to me at Ephesus too, thou knowest full well.
