2 Timoteus 1

1 Paulus, ved Guds vilje Kristi Jesu apostel til å forkynna lovnaden um livet i Kristus Jesus,

Paul, an apostle of Jesus Christ through the will of God, according to the promise of the life which is in Christ Jesus,

2 til Timoteus, min kjære son: Nåde, miskunn, fred frå Gud Fader og Kristus Jesus, vår Herre!

to Timothy, my beloved child: Grace, mercy, and peace, from God the Father and Christ Jesus our Lord.

3 Eg takkar Gud, som eg alt frå forfederne tener i eit reint samvit, liksom eg uavlatande kjem deg i hug i mine bøner natt og dag,

I thank God, whom I serve as my forefathers did, with a pure conscience. How unceasing is my memory of you in my petitions, night and day

4 og når eg hugsar dine tåror, lengtar eg etter å sjå deg, so eg kann verta fyllt med gleda,

longing to see you, remembering your tears, that I may be filled with joy;

5 då eg er mint um den skrymtlause trui som er i deg, den som fyrst budde i Lois, mormor di, og i Eunike, mor di, og som eg er viss på bur i deg og.

having been reminded of the sincere faith that is in you, which lived first in your grandmother Lois and your mother Eunice and, I am persuaded, in you also.

6 Difor minner eg deg um å kveikja upp att den Guds nådegåva som er i deg ved mi handpåleggjing.

For this cause, I remind you that you should stir up the gift of God which is in you through the laying on of my hands.

7 For Gud gav oss ikkje ei ande som verkar modløysa, men ein som verkar kraft og kjærleik og umtanke.

For God didn’t give us a spirit of fear, but of power, love, and self-control.

8 Skjemmast difor ikkje ved vår Herres vitnemål eller ved meg, hans fange, men lid vondt med meg for evangeliet i Guds kraft!

Therefore don’t be ashamed of the testimony of our Lord, nor of me his prisoner; but endure hardship for the Good News according to the power of God,

9 han som frelste oss og kalla oss med eit heilagt kall, ikkje etter våre gjerningar, men etter si eigi rådgjerd og den nåden som er oss gjeven i Kristus Jesus frå ævelege tider, (aiōnios g166)

who saved us and called us with a holy calling, not according to our works, but according to his own purpose and grace, which was given to us in Christ Jesus before times eternal, (aiōnios g166)

10 men no er openberra ved vår frelsar Jesu Kristi openberring, han som gjorde dauden til inkjes og førde liv og uforgjengelegdom fram for ljoset ved evangeliet;

but has now been revealed by the appearing of our Savior, Christ Jesus, who abolished death, and brought life and immortality to light through the Good News.

11 og for det vart eg sett til forkynnar og apostel og lærar for heidningar.

For this I was appointed as a preacher, an apostle, and a teacher of the Gentiles.

12 Difor lid eg og dette, men eg skjemmest ikkje ved det; for eg veit kven eg hev sett mi tru til, og eg er viss på at han er megtig til å taka vare på det som er yvergjeve til meg, til hin dagen.

For this cause I also suffer these things. Yet I am not ashamed, for I know him whom I have believed, and I am persuaded that he is able to guard that which I have committed to him against that day.

13 Hav til fyredøme dei heilsame ordi som du høyrde av meg, i tru og kjærleik i Kristus Jesus!

Hold the pattern of sound words which you have heard from me, in faith and love which is in Christ Jesus.

14 Tak vare på den fagre skatt som er yvergjeven til deg, ved den Heilage Ande, som bur i oss!

That good thing which was committed to you, guard through the Holy Spirit who dwells in us.

15 Du veit dette, at alle dei i Asia vende seg frå meg, og millom dei er Fygelus og Hermogenes.

This you know, that all who are in Asia turned away from me, of whom are Phygelus and Hermogenes.

16 Herren vise miskunn mot Onesiforus’ hus! for han hugga meg ofte og skjemdest ikkje ved mine lekkjor.

May the Lord grant mercy to the house of Onesiphorus, for he often refreshed me, and was not ashamed of my chain,

17 Men då han var komen til Rom, leita han med stor umak etter meg og fann meg.

but when he was in Rome, he sought me diligently and found me

18 Herren gjeve at han må finna miskunn hjå Herren på hin dagen! Og kor mykje han tente meg i Efesus, det veit du best.

(the Lord grant to him to find the Lord’s mercy in that day); and in how many things he served at Ephesus, you know very well.