< 2 Peters 1 >

1 Simeon Peter, Jesu Kristi tenar og apostel, til deim som hev fenge same dyre tru som me ved vår Gud og frelsar Jesu Kristi rettferd:
IET nai Jimon Petruj ladu o wanporon en Iejuj Krijtuj on irail, me paikier pojon kajampwal ota dueta kit, me kitail aleer ki pun en atail Kot o Jaunkamaur Iejuj Krijtuj.
2 Nåde og fred vere med dykk i rikt mål, med di de kjenner Gud og Jesus, vår Herre!
Mak o popol en roklan komail ki erpit en Kot o Iejuj atail Kaun.
3 Etter som hans guddomlege magt hev gjeve oss alt som høyrer til liv og gudlegdom, ved kunnskapen um honom som kalla oss ved sin eigen herlegdom og si kraft,
Jon en manaman en Kot karoj, me itar on maur o lelapok, kijakij don kitail er, ki kupurkon en i, me kotin molipe kitail ki pein a linan o manaman.
4 og dermed hev gjeve oss dei største og dyraste lovnader, for at de ved deim skulde verta luthavande i guddomleg natur, med di de flyr frå den tyning i verdi som kjem av lysti:
Ni mepukat a kotin kijakij ki don kitail inau lapalapia o kajampwalia kan, pwen kare on komail maur en Kot, o tan wei janer me jued akan, me mi jappa ki inon jued.
5 so gjer dykk og just difor all umak, og vis i trui dykkar dygd, og i dygdi skynsemd,
Komail ari nantion eta, kida jar mau ni omail pojon, o ni jar mau lolekon.
6 og i skynsemdi fråhald, og i fråhaldet tolmod, og i tolmodet gudlegdom,
O ni lolekon koton, o ni koton kanonama, o ni kanonama lelapok.
7 og i gudlegdomen broderkjærleik, og i broderkjærleiken kjærleik til alle.
O ni lelapok limpok on jaulan kan, o ni limpok on jaulan kan limpok on amen amen.
8 For når desse ting finst hjå dykk og fær veksa, då viser dei at de ikkje er yrkjelause eller fruktlause i kunnskapen um vår Herre Jesus Kristus.
Pwe ma mepukat mi re omail, o pwaida re omail, komail ap jota pan tanana de jo wa ni lolekonki atail Kaun Iejuj Krijtuj.
9 For den som ikkje hev desse ting, han er blind, dimsynt og hev gløymt reinsingi frå sine fyrre synder.
A me jota pwaijaneki mepukat, nan i majkun, o a kin dedam jili waja, aki a monokela a wideud jan ni dip a dip en maj.
10 Difor, brør, legg so mykje meir vinn på å gjera dykkar kall og utveljing fast; for når de gjer desse ting, skal de ikkje nokon gong snåva.
Ri ai ko, i me komail nantion katenedi omail paeker o pilipil, pwe ma komail pan wiada mepukat, komail jota pan pupedi.
11 For soleis skal det rikleg verta gjeve dykk inngang i vår Herre og frelsar Jesu Kristi ævelege rike. (aiōnios g166)
Pwe i me komail pan pedelonki peren nan wei joutuk en atail Kaun o Jaunkamaur Iejuj Krijtuj. (aiōnios g166)
12 Difor kjem eg alltid til å minna dykk um dette, endå de veit det og er grunnfeste i den sanning som er hjå dykk.
I me i pan kataman kin komail anjau karoj, menda ma komail aja mepukat, o komail keleki melel.
13 Like vel held eg det for rett å vekkja dykk ved påminning, so lenge eg er i denne hytta,
I lamelame, a pun, i en kataman kin komail o kamana komail da, arain ai pan mimieta nan im pwal
14 sidan eg veit at eg brått skal leggja ned hytta mi, so som og vår Herre Jesus Kristus hev varsla meg.
Pwe i aja, eten I pan pwilikidi war ai duen atail Kaun Iejuj Krijtuj kotin majani on ia er.
15 Men eg vil og leggja vinn på at de alltid etter min burtgang kann minnast dette.
A I pan nantion, pwe komail en poden tamatamanda mepukat murin ai jamala.
16 For det var ikkje klokt uttenkte eventyr me fylgde, då me kunngjorde dykk vår Herre Jesu Kristi magt og tilkoma, men me hadde vore augvitne til hans storvelde.
Pwe je jo idauenda kajoi widin ni at padaki on komail duen manaman en atail Kaun Iejuj Krijtuj o a kotin pan japaledo, a pein kit kilaner a linan.
17 For han fekk æra og herlegdom av Gud Fader, ei slik røyst kom til honom frå den høgste herlegdomen: «Dette er son min, som eg elskar, som eg hev hugnad i.»
Pwe ni a kotin aleer wau o linan jan ren Kot Jam ni anjau nil eu peidido jan nan linan lapalap katitiki: let nai Ol kompok, me I kin peren kida.
18 Og denne røysti høyrde me koma frå himmelen, då me var saman med honom på det heilage fjellet.
Nil wet, me peidido jan nanlan, je roner ni at ian i mimieda pon dol jaraui.
19 Og dess fastare hev me det profetiske ordet, og de gjer vel i å agta på det som på eit ljos som skin på ein myrk stad, til dess dagen lyser fram, og morgonstjerna renn upp i hjarto dykkar,
Ari maj an en kokop me pun melel re atail, o meid mau, komail en kajampwaleki dueta marain eu, me kin dakareda waja rotorot lao ran pajan o uju ran pan pwara dan monion omail.
20 men di de fyrst og fremst veit dette, at inkje profetord i skrifti er gjeve til eigi tyding.
let me komail en aja maj: Jota kokop nan puk jaraui me tapida jan ren aramaj.
21 For aldri er noko profetord framkome av mannevilje; men dei heilage Guds menner tala, drivne av den Heilage Ande.
Pwe jota man kokop pwili jan ni injen en aramaj amen, pwe aramaj jaraui en Kot akan kokopada mokimokidedi Nen jaraui.

< 2 Peters 1 >