< 2 Kongebok 8 >

1 Elisa sagde med mor åt den guten han hadde gjort livande: «Ferda deg til, og far burt, du og huslyden din, og set bu kvar helst det buande er! for Herren hev sendt bod etter hungersnaudi, ho er alt komi og skal vara sju år.»
Now Elisha had spoken to the woman whose son he had restored to life. He said to her, “Arise, and go with your household, and stay wherever you can in another land, because Yahweh has called for a famine which will come on this land for seven years.”
2 Kona ferda seg til, og gjorde som gudsmannen sagde. Ho og huslyden hennar for ut, og sette bu i Filistarlandet i sju år.
So the woman arose and she obeyed the word of the man of God. She went with her household and lived in the land of the Philistines seven years.
3 Då dei sju åri var lidne, kom ho attende frå Filistarlandet. Og gav seg i veg til kongen til å beda um å få att heimen og jordeigedomen sin.
It came about at the end of seven years that the woman returned from the land of the Philistines, and she went to the king to beg him for her house and for her land.
4 Kongen heldt just på å tala med Gehazi, drengen åt gudsmannen, og bad honom fortelja um alle dei storverki Elisa hadde gjort.
Now the king was talking with Gehazi the servant of the man of God, saying, “Please tell me all the great things that Elisha has done.”
5 Medan han heldt på og fortalde kongen korleis han gjorde den daude guten livande, nett i det same kom mor åt den guten og bad kongen um heimen og jordeigedomen sin. «Herre konge!» sagde Gehazi, «der er kona; og der er son hennar, som Elisa gjorde livande.»
Then as he was telling the king how Elisha had restored to life the child who was dead, the very woman whose son he had restored to life came to beg the king for her house and land. Gehazi said, “My master, king, this is the woman, and this is her son, whom Elisha restored to life.”
6 Kongen spurde kona ut, og ho fortalde. So let kongen henne få ein av hirdmennerne med seg og baud honom: «Hjelp henne til å få att alt som høyrer henne til, og all avlingi av eigedomen frå den dagen ho for frå landet og til no!»
When the king asked the woman about her son, she explained it to him. So the king ordered a certain officer for her, saying, “Give back to her all that was hers and all the harvests of her fields since the day that she left the land until now.”
7 Elisa kom til Damaskus, medan syrarkongen Benhadad låg sjuk. Då kongen spurde at gudsmannen var komen dit,
Elisha came to Damascus where Ben Hadad the king of Aram was sick. The king was told, “The man of God has come here.”
8 sagde han med Hazael: «Tak med deg gåvor, gakk til møtes med gudsmannen og spør Herren gjenom honom um eg skal koma meg av denne sjukdomen.»
The king said to Hazael, “Take a gift in your hand and go meet the man of God, and consult with Yahweh through him, saying, 'Will I recover from this sickness?'”
9 Hazael so gjorde, tok med seg gåvor, alt det likaste som i Damaskus var, so mykje som fyrti kamelar kunde bera. Han gjekk fram for Elisa og sagde: «Son din, syrarkongen Benhadad, sender meg til deg og spør um han skal koma seg av denne sjukdomen.»
So Hazael went to meet him and took a gift with him of every kind of good thing of Damascus, carried by forty camels. So Hazael came and stood before Elisha and said, “Your son Ben Hadad king of Aram has sent me to you, saying, 'Will I recover from this sickness?'”
10 Elisa svara honom: «Du kann segja med honom at han skal koma seg. Men Herren syner meg at han skal døy.»
Elisha said to him, “Go, say to Ben Hadad, 'You will surely recover,' but Yahweh has shown me that he will surely die.”
11 Medan han stod framfyre honom og nistirde, sette gudsmannen i og gret.
Then Elisha stared at Hazael until he was ashamed, and the man of God wept.
12 «Kvifor græt du, herre?» spurde Hazael. «For di eg veit kor mykje ilt du vil gjera mot Israels-borni, » svara han; «dei faste byarne set du eld på, unggutarne deira myrder du med sverd, småborni krasar du, og barnkonorne skjer du upp.»
Hazael asked, “Why do you weep, my master?” He answered, “Because I know the evil that you will do to the people of Israel. You will set their strongholds on fire, and you will kill their young men with the sword, dash in pieces their little ones, and rip open their pregnant women.”
13 Hazael sagde: «Korleis kann vel tenaren din, slik ein hund som eg er, gjera sovorne storverk?» Elisa svara: «Herren hev synt meg at du vert konge yver Syria.»
Hazael replied, “Who is your servant, that he should do this great thing? He is only a dog.” Elisha answered, “Yahweh has shown me that you will be king over Aram.”
14 Han gjekk då frå Elisa heim att til herren sin. «Kva sagde Elisa med deg?» spurde han. «Han sagde med meg at du skal verta god att.»
Then Hazael left Elisha and came to his master, who said to him, “What did Elisha say to you?” He answered, “He told me that you would certainly recover.”
15 Men so dagen etter tok han eit åklæde, duppa det i vatn og breidde det yver andlitet hans; det vart banen hans. Og Hazael vart konge etter honom.
Then the next day Hazael took the blanket and dipped it in water, and spread it on Ben Hadad's face so that he died. Then Hazael became king in his place.
16 I femte styringsåret åt Israels-kongen Joram Ahabssons, medan Josafat var konge i Juda, vart Joram Josafatsson konge i Jerusalem.
In the fifth year of Joram son of Ahab, king of Israel, Jehoram began to reign. He was the son of Jehoshaphat king of Judah. He began to reign when Jehoshaphat was king of Judah.
17 Tvo og tretti år gamall var han då han vart konge, og åtte år var han konge i Jerusalem.
Jehoram was thirty-two years old when he began to reign, and he reigned for eight years in Jerusalem.
18 Han for fram liksom Israels-kongarne og Ahabs hus; for han var gift med ei dotter til Ahab. Han gjorde det som vondt var i Herrens augo.
Jehoram walked in the ways of the kings of Israel, as the house of Ahab was doing; for he had Ahab's daughter as his wife, and he did what was evil in Yahweh's sight.
19 Men Herren vilde ikkje tyna Juda for sin tenar David skuld, etter di han hadde lova honom at det alle dagar skulde lysa ei lampa for honom og sønerne hans.
However, because of his servant David, Yahweh did not want to destroy Judah, since he had told him that he would always give him descendants.
20 I hans tid reiv edomitarne seg laus frå Juda og kåra seg ein konge.
In Jehoram's days, Edom revolted from under the hand of Judah, and they set a king over themselves.
21 Då drog Joram av til Sa’ir med alle stridsvognerne sine. Og han tok um natti og slo edomitarne som kringsette honom, og hovudsmennerne yver vognerne, og herfolket flydde heim.
Then Jehoram crossed over to Zair with all his chariots. When the Edomites surrounded Jehoram, his chariot commanders rose up and attacked them during the night; but Jehoram's army ran away and went back to their homes.
22 So kom edomitarne seg laus frå Juda, og er frie den dag i dag. Nett samstundes reiv Libna seg og laus.
So Edom has been in rebellion against the rule of Judah to this present day. Libnah also revolted at the same time.
23 Det som elles er å fortelja um Joram og alt det han gjorde, det er uppskrive i krønikeboki åt Juda-kongarne.
As for the other matters concerning Jehoram, all that he did, are they not written in the book of the events of the kings of Judah?
24 Joram lagde seg til kvile hjå federne sine og vart gravlagd hjå federne sine, i Davidsbyen. Ahazja, son hans, vart konge i staden hans.
Jehoram rested with his fathers and was buried with them in the city of David. Then Ahaziah his son became king in his place.
25 I det tolvte året åt Israels-kongen Joram Ahabsson vart Ahazja Joramsson konge i Juda.
In the twelfth year of Joram son of Ahab, king of Israel, Ahaziah son of Jehoram, king of Judah, began to reign.
26 Tvo og tjuge år gamall var Ahazja då han vart konge; eitt år var han konge i Jerusalem. Mor hans heitte Atalja, dotter åt Israels-kongen Omri.
Ahaziah was twenty-two years old when he began to reign; he reigned for one year in Jerusalem. His mother's name was Athaliah; she was the daughter of Omri, king of Israel.
27 Han gjekk i fotefari åt Ahabs hus, og gjorde det som vondt var i Herrens augo, etter gjerdi åt Ahabs hus; for han stod i skyldskap til Ahabs hus.
Ahaziah walked in the ways of the house of Ahab; he did what was evil in the sight of Yahweh, as the house of Ahab was doing, for Ahaziah was a son-in-law to the house of Ahab.
28 Saman med Joram Ahabsson for han i herferd mot syrarkongen Hazael ved Ramot i Gilead. Men Joram vart såra av syrarane.
Ahaziah went with Joram son of Ahab, to fight against Hazael, king of Aram, at Ramoth Gilead. The Arameans wounded Joram.
29 Kong Joram vende då attende til Jizre’el, og vilde få lækt dei såri han hadde fenge av syrarane, i slaget ved Rama mot syrarkongen Hazael. Og Juda-kongen Ahazja Joramsson drog ned og vilde sjå um Joram Ahabsson i Jizre’el, etter di han låg sjuk.
King Joram returned to be healed in Jezreel of the wounds that the Arameans had given him at Ramah, when he fought against Hazael king of Aram. So Ahaziah son of Jehoram, king of Judah, went down to Jezreel to see Joram son of Ahab, because Joram had been wounded.

< 2 Kongebok 8 >