2 Korintierne 1

1 Paulus, Jesu Kristi apostel ved Guds vilje, og broderen Timoteus til Guds kyrkjelyd som er i Korint, med alle dei heilage i heile Akaia:

This letter comes from Paul, an apostle of Jesus Christ according to the will of God, and from Timothy, our brother. It is sent to the church of God in Corinth, together with all of God's people throughout Achaia.

2 Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!

May you have grace and peace from God our Father and the Lord Jesus Christ.

3 Lova vere Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, miskunns Fader og all trøystings Gud,

Praise be to God, the Father of our Lord Jesus Christ! He is the compassionate Father and the God of all comfort.

4 han som trøystar oss i all vår trengsla, so me kann trøysta deim som er i allslags trengsla, med den trøyst som me sjølve vert trøysta med av Gud!

He comforts us in all our troubles, so that we can comfort those who are also in trouble with the comfort we ourselves receive from God.

5 For liksom Kristi lidingar kjem rikleg yver oss, so er og vår trøyst rikleg ved Kristus.

The more we share in Christ's sufferings, the more we receive the abundant comfort of Christ.

6 Men um me lid trengsla, so er det til dykkar trøyst og frelsa; vert me trøysta, so er det dykk til ei trøyst som viser seg verksam i tolmod i dei same lidingar som me lid;

If we are in distress, it is for your comfort and salvation. If we are being comforted, it is for your comfort, which results in you patiently bearing the same sufferings that we suffer.

7 og vår von um dykk er fast, av di me veit at liksom de hev lut i lidingarne, so skal de og hava lut i trøysti.

We have great confidence in you, knowing that as you share in our sufferings you also share in our comfort.

8 For me vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um den trengsla som kom yver oss i Asia, at me vart ovleg hardt nedtyngde, meir enn me kunde bera, so at me jamvel mistvila um livet;

Brothers and sisters, we won't keep you in the dark about the trouble we had in Asia. We were so overwhelmed that we were afraid we wouldn't have the strength to continue—so much so we doubted we would live through it.

9 ja, me hadde med oss sjølve gjort upp at me laut døy, so me ikkje skulde lita på oss sjølve, men på Gud, som vekkjer upp dei daude,

In fact it was like a death sentence inside us. This was to stop us relying on ourselves and to trust in God who raises the dead.

10 han som fria og friar oss frå slik daude, som me vonar og vil fria oss heretter,

He saved us from a terrible death, and he will do so again. We have total confidence in God that he will continue to save us.

11 med di de og kjem oss til hjelp med bøn, so det frå mange munnar må koma rikleg takk for oss, for den nåde som er oss gjeven.

You help us by praying for us. In this way many will thank God for us because of the blessing that God will give us in response to the prayers of many.

12 For vår ros er dette: Vitnemålet i vårt samvit um at me i Guds heilagdom og reinleik, ikkje i kjøtleg visdom, men i Guds nåde hev ferdast i verdi, og serleg hjå dykk.

We take pride in the fact—and our conscience confirms it—that we have acted properly towards people, and especially to you. We have followed God's principles of holiness and sincerity, not according to worldly wisdom but through the grace of God.

13 For me skriv ikkje anna til dykk enn det som de les eller skynar, og eg vonar at de og skal skyna det til enden

For we are not writing anything complicated that you can't read and understand. I hope you'll understand in the end,

14 - liksom de og til deils hev skyna oss - at me er dykkar ros, liksom de og er vår på Herren Jesu dag.

even if you only understand part of it now, so that when the Lord comes you will be proud of us, just as we are of you.

15 Og i denne tillit rådde eg meg til å koma til dykk fyrst, so de kunde få endå ein nåde,

Because I was so sure of your confidence in me I planned to come and visit you first. That way you could have benefited twice,

16 og fara frå dykk til Makedonia, og so koma frå Makedonia til dykk att og få fylgje av dykk til Judæa.

as I would go on from you to Macedonia, and then return from Macedonia to you. Then I would have had you send me on my way to Judea.

17 Då eg no tok denne rådi, for eg då kann henda fram med lauslynde, eller er det etter kjøtet eg tek dei råder som eg tek, so det hjå meg skulde vera både ja, ja og nei, nei?

Why did I change my original plan? Do you think I make my decisions lightly? Do you think that when I plan I'm like some worldly person who says Yes and No at the same time?

18 So visst som Gud er trufast, so er vårt ord til dykk ikkje ja og nei.

Just as God can be trusted, when we give you our word it's not both Yes and No.

19 For Guds Son, Kristus Jesus, som vart forkynt hjå dykk ved oss, ved meg og Silvanus og Timoteus, han var ikkje ja og nei, men ja hev det vorte i honom.

The truth of the Son of God, Jesus Christ, was announced to you by us—me, Silvanus, and Timothy—and it wasn't both Yes and No. In Christ the answer is absolutely Yes!

20 For so mange som Guds lovnader er, so hev dei i honom sitt ja og fær og i honom sitt amen, Gud til æra ved oss.

However, many promises God has made, in Christ the answer is always Yes. Through him we respond, saying Yes to the glory of God.

21 Men den som held oss faste saman med dykk i Kristus og salva oss, det er Gud,

God has given both us and you the inner strength to stand firm in Christ. God has appointed us,

22 han som sette sitt innsigle på oss og gav Anden til pant i våre hjarto.

placed his stamp of approval on us, and given us the guarantee of the Spirit to convince us.

23 Men eg kallar Gud til vitne for mi sjæl, at det var for di eg vilde spara dykk at eg ikkje endå er komen til Korint;

I call God as my witness that it was to avoid causing you pain that I chose not to come to Corinth.

24 ikkje at me er herrar yver dykkar tru, men me er medverkande til dykkar gleda; for de stend i trui.

This isn't because we want to dictate how you relate to God, but because we want to help you have a joyful experience—for it's by trusting God that you stand firm.