2 Korintierne 9

1 For å skriva til dykk um hjelpi til dei heilage, det treng eg ikkje,

Now, concerning the ministry that is done toward the saints, it is not necessary for me to write to you.

2 for eg kjenner dykkar viljuge hug, som eg rosar dykk for hjå makedonarane, med di eg segjer: «Akaia var ferdigt alt frå i fjor; » og ihugen dykkar tilskunda dei mange.

For I know your willing mind. I glory about you, concerning this, to the Macedonians. For Achaia has also been prepared, for the past year. And your example has inspired very many others.

3 Men eg sender brørne, so ikkje vår ros yver dykk skal verta til inkjes i dette stykke, men at de, som eg sagde, skal vera ferdige,

Now I have sent the brothers, so that what we glory about concerning you might not be empty in this matter, in order that (as I have explained) you may be prepared.

4 so me - um eg ikkje skal segja de sjølve - ikkje skal få skam av denne tiltru, um det kjem makedonarar med meg og finn dykk uferdige.

Otherwise, if the Macedonians arrive with me and find you unprepared, we (not to mention you) would be ashamed in this matter.

5 Difor fann eg det naudsynlegt å telja brørne til å ganga i fyrevegen til dykk og fyreåt tilskipa gåva dykkar som fyrr var lova, so at ho kann vera ferdig som ei velsigning og ikkje som ei karg gåva.

Therefore, I considered it necessary to ask the brothers to go to you in advance and to prepare this blessing as promised, and in this way, you may be ready as a blessing, not as an excess.

6 Men det segjer eg: Den som sparleg sår, skal og sparleg hausta; og den som sår med velsigningar, skal og hausta med velsigningar.

But I say this: Whoever sows sparingly will also reap sparingly. And whoever sows with blessings shall also reap from blessings:

7 Kvar gjeve som han set seg fyre i hjarta, ikkje med sut eller av tvang! For Gud elskar ein glad gjevar.

each one giving, just as he has determined in his heart, neither out of sadness, nor out of obligation. For God loves a cheerful giver.

8 Og Gud er megtig til å gjeva dykk all nåde i rikt mål, so de i alle ting alltid kann hava all nøgd og vera rike til all god gjerning,

And God is able to make every grace abound in you, so that, always having what you need in all things, you may abound unto every good work,

9 som skrive stend: «Han strøydde ut, han gav dei fatige, hans rettferd vert verande i all æva.» (aiōn g165)

just as it was written: “He has distributed widely, he has given to the poor; his justice remains from age to age.” (aiōn g165)

10 Og han som gjev såmannen såkorn og brød til å eta, han skal og gjeva dykk sæde og gjera det rikelegt og gjeva vokster til frukterne av dykkar rettferd,

And he who ministers seed to the sower will offer you bread to eat, and will multiply your seed, and will increase the growth of the fruits of your justice.

11 med di de i alt vert rike til all einfald kjærleik, som ved oss verkar takk til Gud.

So then, having been enriched in all things, you may abound in all simplicity, which works thanksgiving to God through us.

12 For tenesta med denne hjelp utfyller ikkje berre det som vantar hjå dei heilage, men ber og rik frukt med takk til Gud ifrå mange,

For the ministration of this office not only supplies whatever the saints need, but also abounds through many thanksgivings in the Lord.

13 då dei ved det sannrøynde hjartelag som denne hjelp syner, må prisa Gud for dykkar lydnad til å sanna Kristi evangelium, og for den einfalde truskapen i samfundet med deim og med alle,

And so, through the evidence of this ministry, you glorify God by the obedience of your confession in the Gospel of Christ, and by the simplicity of your communion with them and with everyone,

14 med di dei og i bøn for dykk lengtar etter dykk for den Guds nåde som er so ovrik yver dykk.

and they offer prayers for you, being solicitous about you, because of the excellent grace of God within you.

15 Gud vere takk for si usegjelege gåva!

Thanks be to God for his ineffable gift.