2 Korintierne 5

1 For me veit, at um vår likams jordiske hus vert nedrive, so hev me ein bygnad av Gud, eit hus som ikkje er gjort med hender, ævelegt i himmelen. (aiōnios g166)

For we know that, if our house on earth-this of the body, were dissolved, yet we have a building of God, a house not made with hands, eternal in heaven. (aiōnios g166)

2 For ogso medan me er i dette huset, sukkar me, av di me stundar etter å verta yverklædde med vårt hus frå himmelen,

And on this account also, we groan, and wish to be clothed with our house from heaven:

3 so sant me skal verta funne påklædde, ikkje nakne.

if indeed, when clothed, we shall not be found naked.

4 For me som er i denne hytta, sukkar under byrdi, av di me ikkje vil verta avklædde, men yverklædde, so det døyelege kann verta gløypt av livet.

For while we are here in this house, we groan under its burden; yet ye desire, not to throw it off; but to be clothed over it, so that its mortality may be absorbed in life.

5 Men den som laga oss just til dette, er Gud, som og gav oss Anden til pant.

And he that prepareth us for this thing, is God: who hath given us the earnest of his Spirit.

6 Difor er me alltid frimodige, og veit, at so lenge me er heime i likamen, er me burte frå Herren;

Therefore, because we know and are persuaded, that while we lodge in the body we sojourn away from our Lord;

7 for me ferdast i tru, men ikkje i syn.

(for we walk by faith, and not by sight; )

8 Me er då frimodige og hyggjer oss meir til å koma burt frå likamen og koma heim til Herren.

therefore we are confident, and desirous to be away from the body, and to be with our Lord.

9 Difor, anten me er heime eller burte, set me vår æra i å vera honom til hugnad.

We are assiduous, that whether we are absent, or whether at home, we may please him.

10 For me skal alle verta openberra for Kristi domstol, so kvar kann få att det som er verka ved likamen, etter det han hev gjort, anten godt eller vondt.

For we are all to stand before the judgment-seat of the Messiah, that each may receive retribution in the body, for what he hath done in it, whether of good, or whether of evil.

11 Då me soleis kjenner otten for Herren, prøver me å vinna menneskje, men for Gud er me openberre; eg vonar og å vera openberr for dykkar samvit.

Therefore because we know the fear of our Lord we persuade men; and we are made manifest unto God; and I hope also, we are made manifest to your minds.

12 Ikkje rosar me oss sjølve atter for dykk, men me gjev dykk høve til å rosa dykk av oss, so de kann hava noko å setja imot deim som rosar seg av det dei er i det ytre og ikkje i hjarta.

We do not again laud ourselves to you; but we give you occasion to glory in us, to them who glory in appearance and not in heart.

13 For um me er frå vitet, so er det for Gud, og um me er med sans og samling, so er det for dykk.

For if we are extravagant, it is for God: and if we are discreet, it is for you.

14 For Kristi kjærleik tvingar oss,

For the love of the Messiah constraineth us to reason thus: One died for all; therefore are all dead.

15 då me hev gjort upp med oss sjølve at ein døydde for alle, difor hev dei alle døytt. Og han døydde for alle, so dei som liver, ikkje lenger skal liva for seg sjølve, men for honom som døydde og stod upp att for deim.

And he died for all, that they who live should not live to themselves, but to him who died for them and rose again.

16 Difor kjenner me heretter ikkje nokon etter kjøtet; um me og hev kjent Kristus etter kjøtet, so kjenner me honom no ikkje lenger soleis.

And therefore, we know no person after the flesh: and if we have known the Messiah after the flesh, yet henceforth we know him no more.

17 Difor, um nokon er i Kristus, so er han ein ny skapning; det gamle hev forgjengest, sjå, alt hev vorte nytt!

Whoever therefore is in the Messiah, is a new creature: old things have passed away;

18 Men alt dette er av Gud, som forlikte oss med seg sjølv ved Kristus og gav oss forlikstenesta.

and all things are made new, by God; who hath reconciled us to himself by the Messiah, and hath given to us the ministry of reconciliation.

19 For i Kristus forlikte Gud verdi med seg sjølv, so han ikkje tilreknar deim misgjerningarne deira, og hev lagt forliksordet ned i oss.

For God was in the Messiah, who hath reconciled the world with his majesty, and did not reckon to them their sins; and who hath placed in us the word of reconciliation.

20 So er me då sendebod i staden for Kristus, liksom Gud sjølv gav fyreteljing gjenom oss. Me bed i staden for Kristus: Lat dykk forlika med Gud!

We are therefore ambassadors for the Messiah, and it is as if God was beseeching you by us. In behalf of the Messiah, therefore, we beseech you, be ye reconciled to God.

21 Den som ikkje visste av synd, hev han gjort til synd for oss, so me skal verta rettferdige for Gud i honom.

For, on your account, he hath made him who knew no sin to be sin, that we might by him become the righteousness of God.