< 2 Korintierne 11 >

1 Gjev de vilde tola ein grand dårskap av meg! Jau, de skal tola meg.
I wish that you would endure a small amount of my foolishness, so as to bear with me.
2 For eg er åbryen på dykk med Guds åbryskap. For eg trulova dykk med ein mann, so eg kunde framstella ei rein møy for Kristus.
For I am jealous toward you, with the jealousy of God. And I have espoused you to one husband, offering you as a chaste virgin to Christ.
3 Men eg ottast for, at liksom ormen dåra Eva med si svikråd, soleis skal og dykkar tankar verta skadde og snudde burt frå den einfalde truskapen mot Kristus.
But I am afraid lest, as the serpent led astray Eve by his cleverness, so your minds might be corrupted and might fall away from the simplicity which is in Christ.
4 For um det kjem ein og forkynner ein annan Jesus, som me ikkje hev forkynt, eller de fær ein framand ande, som de ikkje fyrr hev fenge, eller eit framandt evangelium, som de ikkje fyrr hev motteke, so vil de tola det godt!
For if anyone arrives preaching another Christ, one whom we have not preached; or if you receive another Spirit, one whom you have not received; or another Gospel, one which you have not been given: you might permit him to guide you.
5 For eg tenkjer at eg ikkje i nokon ting er mindre mann enn dei ovstore apostlarne;
For I consider that I have done nothing less than the great Apostles.
6 men um eg enn er ulærd i talen, er eg det då ikkje i kunnskapen; me hev tvert imot alltid synt dykk honom i alle stykke.
For although I may be unskilled in speech, yet I am not so in knowledge. But, in all things, we have been made manifest to you.
7 Eller gjorde eg synd, då eg audmykte meg sjølv so de kunde verta upphøgde, med di eg forkynte dykk Guds evangelium for inkje?
Or did I commit a sin by humbling myself so that you would be exalted? For I preached the Gospel of God to you freely.
8 Andre kyrkjelydar hev eg skattlagt, med di eg tok løn til dykkar tenesta, og då eg var hjå dykk og noko vanta meg, var eg ingen til tyngsla;
I have taken from other churches, receiving a stipend from them to the benefit of your ministry.
9 for når eg vanta noko, hjelpte brørne som kom frå Makedonia, og i alt vara eg meg for å falla dykk til tyngsla.
And when I was with you and in need, I was burdensome to no one. For the brothers who came from Macedonia supplied whatever was lacking to me. And in all things, I have kept myself, and I will keep myself, from being burdensome to you.
10 So visst som Kristi sanning er i meg, so skal denne ros ikkje takast frå meg i Akaia-bygderne!
The truth of Christ is in me, and so this glorying shall not be broken away from me in the regions of Achaia.
11 Kvifor då? av di eg ikkje elskar dykk? Det veit Gud!
Why so? Is it because I do not love you? God knows I do.
12 Men det eg gjer, det vil eg og gjera sidan, so eg kann avskjera deim tilhøve, som søkjer tilhøve, so dei må verta funne liksom me i det som dei rosar seg av.
But what I am doing, I will continue to do, so that I may take away an opportunity from those who desire an opportunity by which they may glory, so as to be considered to be like us.
13 For desse er falske apostlar, svikfulle arbeidarar, som skaper seg til liksom dei var Kristi apostlar.
For false apostles, such as these deceitful workers, are presenting themselves as if they were Apostles of Christ.
14 Og det er ikkje underlegt, for Satan sjølv skaper seg um til ein ljosengel;
And no wonder, for even Satan presents himself as if he were an Angel of light.
15 difor er det ikkje noko stort um hans tenarar og skaper seg um til rettferds tenarar; men deira ende skal høva til deira verk.
Therefore, it is no great thing if his ministers present themselves as if they were ministers of justice, for their end shall be according to their works.
16 Atter segjer eg: Ingen halde meg for å vera uvitug, men um de gjer det, so tak då imot meg, um og som ein uvitug, so eg og må kunna rosa meg ein grand!
I say again. And let no one consider me to be foolish. Or, at least, accept me as if I were foolish, so that I also may glory a small amount.
17 Det eg her talar, talar eg ikkje etter Herrens vilje, men liksom i dårskap i denne tillitsame ros.
What I am saying is not said according to God, but as if in foolishness, in this matter of glorying.
18 Sidan mange rosar etter kjøtet, so vil eg og rosa meg.
Since so many glory according to the flesh, I will glory also.
19 For de toler gjerne uvitingarne, de som er so kloke.
For you freely accept the foolish, though you yourselves claim to be wise.
20 For de toler det, um nokon gjer dykk til trælar, um nokon et dykk upp, um nokon fangar dykk, um nokon upphøgjer seg yver dykk, um nokon slær dykk i andlitet.
For you permit it when someone guides you into servitude, even if he devours you, even if he takes from you, even if he is extolled, even if he strikes you repeatedly on the face.
21 Med skam segjer eg det, av di me hev vore veike; men det som nokon er djerv i - eg talar i dårskap - det er eg og djerv i.
I speak according to disgrace, as if we had been weak in this regard. In this matter, (I speak in foolishness) if anyone dares, I dare also.
22 Er dei hebræarar? eg og. Er dei israelitar? eg og. Er dei Abrahams ætt? eg og.
They are Hebrews; so am I. They are Israelites; so am I. They are the offspring of Abraham; so am I.
23 Er dei Kristi tenarar? - eg talar som ein galen mann -: eg er det endå meir. Eg hev havt større stræv, fenge fleire slag, vore oftare i fengsel, ofte i livsfåre.
They are the ministers of Christ (I speak as if I were less wise); more so am I: with many more labors, with numerous imprisonments, with wounds beyond measure, with frequent mortifications.
24 Av jødarne hev eg fem gonger fenge fyrti slag so nær som eitt.
On five occasions, I received forty stripes, less one, from the Jews.
25 Tri gonger vart eg hudflengd, ein gong steina, tri gonger leid eg skipbrot; eg hev vore eit døger i djupet.
Three times, I was beaten with rods. One time, I was stoned. Three times, I was shipwrecked. For a night and a day, I was in the depths of the sea.
26 Ofte var eg på ferder, i fårar i elvar, i fårar millom røvarar, i fårar millom landsmenner, i fårar millom heidningar, i fårar i by, i fårar i øydemark, i fårar på hav, i fårar millom falske brør,
I have made frequent journeys, through dangerous waters, in danger of robbers, in danger from my own nation, in danger from the Gentiles, in danger in the city, in danger in the wilderness, in danger in the sea, in danger from false brothers,
27 i strev og møda, ofte i nattevoka, i svolt og torste, ofte fastande, frosen og naken;
with hardships and difficulties, with much vigilance, in hunger and thirst, with frequent fasts, in cold and nakedness,
28 umfram alt det andre hev eg endå det daglege tillaup, umsuti for alle kyrkjelydarne.
and, in addition to these things, which are external: there is my daily earnestness and solicitude for all the churches.
29 Kven er veik utan at eg vert veik? Kven vert avstygd utan at det brenn i meg?
Who is weak, and I am not weak? Who is scandalized, and I am not being burned?
30 Um eg endeleg skal rosa meg, so vil eg rosa meg av det som høyrer mi vanmagt til.
If it is necessary to glory, I will glory of the things that concern my weaknesses.
31 Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, som er velsigna i all æva, han veit at eg ikkje lyg! (aiōn g165)
The God and Father of our Lord Jesus Christ, who is blessed forever, knows that I am not lying. (aiōn g165)
32 I Damaskus let kong Aretas’ landshovding vakta damaskenarbyen, då han vilde gripa meg;
At Damascus, the governor of the nation under Aretas the king, watched over the city of the Damascenes, so as to apprehend me.
33 og gjenom ein glugg i muren vart eg fira ned i ei korg og slapp ut or hans hender.
And, through a window, I was let down along the wall in a basket; and so I escaped his hands.

< 2 Korintierne 11 >