< 2 Korintierne 11 >

1 Gjev de vilde tola ein grand dårskap av meg! Jau, de skal tola meg.
ⲁ̅ⲀⲘⲞⲒ ⲚⲀⲢⲈⲦⲈⲚⲚⲀⲈⲢⲀⲚⲈⲬⲈⲤⲐⲈ ⲘⲘⲞⲒ ⲚⲞⲨⲔⲞⲨϪⲒ ϦⲈⲚⲦⲀⲘⲈⲦⲀⲦϨⲎⲦ ⲀⲖⲖⲀ ⲰⲞⲨⲚϨⲎ ⲦⲚⲈⲘⲎⲒ.
2 For eg er åbryen på dykk med Guds åbryskap. For eg trulova dykk med ein mann, so eg kunde framstella ei rein møy for Kristus.
ⲃ̅ϮⲬⲞϨ ⲄⲀⲢ ⲈⲢⲰⲦⲈⲚ ϦⲈⲚⲞⲨⲬⲞϨ ⲚⲦⲈⲪⲚⲞⲨϮ ⲀⲒϨⲈⲦⲠ ⲐⲎⲚⲞⲨ ⲄⲀⲢ ⲚⲞⲨϨⲀⲒ ⲚⲞⲨⲰⲦ ⲚⲞⲨⲠⲀⲢⲐⲈⲚⲞⲤ ⲈⲤⲦⲞⲨⲂⲎⲞⲨⲦ ⲘⲠⲬⲢⲒⲤⲦⲞⲤ.
3 Men eg ottast for, at liksom ormen dåra Eva med si svikråd, soleis skal og dykkar tankar verta skadde og snudde burt frå den einfalde truskapen mot Kristus.
ⲅ̅ϮⲈⲢϨⲞϮ ⲆⲈ ⲘⲎⲠⲰⲤ ⲘⲪⲢⲎϮ ⲘⲠⲒϨⲞϤ ⲈⲦⲀϤⲈⲢϨⲀⲖ ⲚⲈⲨⲀ ϦⲈⲚⲦⲈϤⲘⲈⲦⲤⲈⲂ ⲚⲤⲈⲦⲀⲔⲞ ⲚϪⲈⲚⲈⲦⲈⲚⲘⲈⲨⲒ ⲈⲂⲞⲖ ϨⲒⲦⲈⲚ ϮⲘⲈⲦϨⲀⲠⲖⲞⲨⲤ ⲚⲈⲘ ⲠⲒⲦⲞⲨⲂⲞ ⲈⲦϦⲈⲚ ⲠⲬⲢⲒⲤⲦⲞⲤ.
4 For um det kjem ein og forkynner ein annan Jesus, som me ikkje hev forkynt, eller de fær ein framand ande, som de ikkje fyrr hev fenge, eller eit framandt evangelium, som de ikkje fyrr hev motteke, so vil de tola det godt!
ⲇ̅ⲒⲤϪⲈ ⲘⲈⲚ ⲄⲀⲢ ⲠⲈⲐⲚⲎⲞⲨ ϤⲚⲀϨⲒⲰⲒϢ ⲚⲰⲦⲈⲚ ⲚⲔⲈⲒⲎⲤⲞⲨⲤ ⲘⲠⲈⲚϨⲒⲰⲒϢ ⲘⲘⲞϤ ⲒⲈ ⲦⲈⲦⲈⲚⲚⲀϬ ⲒⲚⲔⲈⲠⲚⲈⲨⲘⲀⲘⲠⲈⲦⲈⲚϬⲒⲦϤ ⲒⲈ ⲔⲈⲈⲨⲀⲄⲄⲈⲖⲒⲞⲚ ⲘⲠⲈⲦⲈⲚϢⲞⲠϤ ⲔⲀⲖⲰⲤ ⲆⲈ ⲦⲈⲦⲈⲚⲚⲀⲈⲢⲀⲚⲈⲬ ⲈⲤⲐⲈ ⲠⲈ.
5 For eg tenkjer at eg ikkje i nokon ting er mindre mann enn dei ovstore apostlarne;
ⲉ̅ϮⲘⲈⲨⲒ ⲄⲀⲢ ϪⲈ ϮⲈⲢϦⲀⲈ ⲈϨⲖⲒ ⲀⲚ ⲈϨⲞⲦⲈ ⲚⲒⲀⲠⲞⲤⲦⲞⲖⲞⲤ ⲈⲐⲞⲨⲞⲦⲈⲂ.
6 men um eg enn er ulærd i talen, er eg det då ikkje i kunnskapen; me hev tvert imot alltid synt dykk honom i alle stykke.
ⲋ̅ⲒⲤϪⲈ ⲀⲚⲞⲔ ⲞⲨⲒⲆⲒⲰⲦⲎⲤ ϦⲈⲚⲠⲤⲀϪⲒ ⲀⲖⲖⲀ ϦⲈⲚⲠⲈⲘⲒ ⲀⲚ ⲀⲖⲖⲀ ϦⲈⲚϨⲰⲂ ⲚⲒⲂⲈⲚ ⲀⲚⲞⲨⲞⲚϨⲈⲚ ⲈⲢⲰⲦⲈⲚ ϦⲈⲚⲞⲨⲞⲚ ⲚⲒⲂⲈⲚ.
7 Eller gjorde eg synd, då eg audmykte meg sjølv so de kunde verta upphøgde, med di eg forkynte dykk Guds evangelium for inkje?
ⲍ̅ⲘⲎ ⲞⲨⲚⲞⲂⲒ ⲠⲈⲦⲀⲒⲀⲒϤ ⲈⲒⲐⲈⲂⲒⲞ ⲘⲘⲞⲒ ϨⲒⲚⲀ ⲚⲐⲰⲦⲈⲚ ⲚⲦⲈⲦⲈⲚϬⲒⲤⲒ ϪⲈ ⲀⲒϨⲒⲰⲒϢ ⲚⲰⲦⲈⲚ ⲚϪⲒⲚϪⲎ ⲘⲠⲒⲈⲨⲀⲄⲄⲈⲖⲒⲞⲚ ⲚⲦⲈⲪⲚⲞⲨϮ.
8 Andre kyrkjelydar hev eg skattlagt, med di eg tok løn til dykkar tenesta, og då eg var hjå dykk og noko vanta meg, var eg ingen til tyngsla;
ⲏ̅ⲀⲒⲔⲰⲖⲠ ⲚϨⲀⲚⲈⲔⲔⲖⲎⲤⲒⲀ ⲀⲒϬⲒ ⲞⲮⲰⲚⲒⲞⲚ ⲈⲐⲂⲈ ⲠⲈⲦⲈⲚϢⲈⲘϢⲒ.
9 for når eg vanta noko, hjelpte brørne som kom frå Makedonia, og i alt vara eg meg for å falla dykk til tyngsla.
ⲑ̅ⲞⲨⲞϨ ⲈⲒⲬⲎ ϦⲀⲦⲈⲚ ⲐⲎⲚⲞⲨ ⲈⲦⲀⲒⲈⲢϦⲀⲈ ⲘⲠⲒⲞⲨⲀϨⲂⲀⲢⲞⲤ ⲈϪⲈⲚ ⲞⲨⲀⲒ ⲘⲘⲰⲦⲈⲚ ⲠⲀϬⲢⲞϨ ⲄⲀⲢ ⲀⲨϪⲈⲔ ⲢⲰϤ ⲚϪⲈⲚⲒⲤⲚⲎ ⲞⲨ ⲈⲦⲀⲨⲒ ⲈⲂⲞⲖ ϦⲈⲚⲐⲘⲀⲔⲈⲆⲞⲚⲒⲀ ⲞⲨⲞϨ ϦⲈⲚϨⲰⲂ ⲚⲒⲂⲈⲚ ⲀⲒⲀⲢⲈϨ ⲈⲢⲞⲒ ⲈⲒⲞⲒ ⲚⲀⲦⲂⲀⲢⲞⲤ ⲈⲂⲞⲖ ϨⲀⲢⲰⲦⲈⲚ ⲞⲨⲞϨ ⲈⲒⲈⲀⲢⲈϨ ⲞⲚ.
10 So visst som Kristi sanning er i meg, so skal denne ros ikkje takast frå meg i Akaia-bygderne!
ⲓ̅ϮⲘⲈⲐⲘⲎⲒ ⲚⲦⲈⲠⲬⲢⲒⲤⲦⲞⲤ ⲤϢⲞⲠ ⲚϦⲢⲎⲒ ⲚϦⲎⲦ ϪⲈ ⲠⲀⲒϢⲞⲨϢⲞⲨ ϤⲚⲀϢⲐⲀⲘ ⲈⲢⲞⲒ ⲀⲚ ϦⲈⲚⲚⲒⲘⲀ ⲚⲦⲈϮⲀⲬⲀⲒⲀ.
11 Kvifor då? av di eg ikkje elskar dykk? Det veit Gud!
ⲓ̅ⲁ̅ⲈⲐⲂⲈⲞⲨ ϪⲈ ϮⲘⲈⲒ ⲘⲘⲰⲦⲈⲚ ⲀⲚ ⲪⲚⲞⲨϮ ⲠⲈⲦⲤⲰⲞⲨⲚ.
12 Men det eg gjer, det vil eg og gjera sidan, so eg kann avskjera deim tilhøve, som søkjer tilhøve, so dei må verta funne liksom me i det som dei rosar seg av.
ⲓ̅ⲃ̅ⲠⲈϮⲢⲀ ⲘⲘⲞϤ ⲆⲈ ϮⲚⲀⲀⲒϤ ⲞⲚ ϨⲒⲚⲀ ⲚⲦⲀϪⲈϪ ⲐⲖⲰⲒϪⲒ ⲚⲚⲎ ⲈⲐⲞⲨⲰϢ ⲈϪⲈⲚ ⲖⲰⲒϪⲒ ϨⲒⲚⲀ ⲚⲤⲈϪⲈⲘⲞⲨ ϦⲈⲚⲪⲎ ⲈⲦϢⲞⲨϢⲞⲨ ⲘⲘⲰⲞⲨ ⲚϦⲎⲦϤ ⲔⲀⲦⲀ ⲠⲈⲚⲢⲎϮ ϨⲰⲚ.
13 For desse er falske apostlar, svikfulle arbeidarar, som skaper seg til liksom dei var Kristi apostlar.
ⲓ̅ⲅ̅ⲚⲀⲒ ⲄⲀⲢ ⲘⲠⲀⲒⲢⲎϮ ϨⲀⲚⲀⲠⲞⲤⲦⲞⲖⲞⲤ ⲚⲚⲞⲨϪ ⲚⲈⲚⲈⲢⲄⲀⲦⲎⲤ ⲚⲬⲢⲞϤ ⲈⲨϢⲒⲂϮ ⲘⲘⲰⲞⲨ ⲘⲠⲤⲘⲞⲦ ⲚϨⲀⲚⲀⲠⲞⲤⲦⲞⲖⲞⲤ ⲚⲦⲈⲠⲬⲢⲒⲤⲦⲞⲤ.
14 Og det er ikkje underlegt, for Satan sjølv skaper seg um til ein ljosengel;
ⲓ̅ⲇ̅ⲞⲨⲞϨ ⲚⲞⲨϢⲪⲎⲢⲒ ⲀⲚ ⲦⲈ ⲚⲐⲞϤ ϨⲰϤ ⲠⲤⲀⲦⲀⲚⲀⲤ ϤϢⲒⲂϮ ⲘⲘⲞϤ ⲘⲠⲤⲘⲞⲦ ⲚⲞⲨⲀⲄⲄⲈⲖⲞⲤ ⲚⲦⲈⲪⲞⲨⲰⲒⲚⲒ.
15 difor er det ikkje noko stort um hans tenarar og skaper seg um til rettferds tenarar; men deira ende skal høva til deira verk.
ⲓ̅ⲉ̅ⲚⲞⲨⲚⲒϢϮ ⲀⲚ ⲞⲨⲚ ⲠⲈ ⲒⲤϪⲈ ⲚⲈϤⲔⲈⲆⲒⲀⲔⲰⲚ ⲤⲈϢⲒⲂϮ ⲘⲘⲰⲞⲨ ⲘⲠⲤⲘⲞⲦ ⲚϨⲀⲚⲆⲒⲀⲔⲰⲚ ⲚⲦⲈϮⲘⲈⲐⲘⲎⲒ ⲚⲀⲒ ⲈⲦⲈ ⲦⲞⲨϦⲀⲈ ⲚⲀϢⲰⲠⲒ ⲔⲀⲦⲀ ⲚⲞⲨϨⲂⲎⲞⲨⲒ.
16 Atter segjer eg: Ingen halde meg for å vera uvitug, men um de gjer det, so tak då imot meg, um og som ein uvitug, so eg og må kunna rosa meg ein grand!
ⲓ̅ⲋ̅ⲠⲀⲖⲒⲚ ϮϪⲰ ⲘⲘⲞⲤ ⲘⲎⲠⲰⲤ ⲚⲦⲈⲞⲨⲀⲒ ⲘⲈⲨⲒ ⲈⲢⲞⲒ ϪⲈ ⲀⲚⲞⲔ ⲞⲨⲀⲦϨⲎⲦ ⲘⲘⲞⲚ ⲔⲀⲚ ⲘⲪⲢⲎϮ ⲚⲞⲨⲀⲦϨⲎⲦ ϢⲞⲠⲦ ⲈⲢⲰⲦⲈⲚ ϨⲒⲚⲀ ⲚⲦⲀϢⲞⲨϢⲞⲨ ⲘⲘⲞⲒ ϨⲰ ⲚⲞⲨⲔⲞⲨϪⲒ.
17 Det eg her talar, talar eg ikkje etter Herrens vilje, men liksom i dårskap i denne tillitsame ros.
ⲓ̅ⲍ̅ⲠⲈϮⲤⲀϪⲒ ⲘⲘⲞϤ ⲚⲀⲒϪⲰ ⲘⲘⲞϤ ⲀⲚ ⲔⲀⲦⲀ ⲠϬⲞⲒⲤ ⲀⲖⲖⲀ ϨⲰⲤ ϦⲈⲚⲞⲨⲘⲈⲦⲀⲦϨⲎⲦ ⲚϨⲢⲎⲒ ϦⲈⲚⲠⲀⲒϢⲒ ⲚⲦⲈⲠⲀⲒϢⲞⲨϢⲞⲨ.
18 Sidan mange rosar etter kjøtet, so vil eg og rosa meg.
ⲓ̅ⲏ̅ⲈⲠⲒⲆⲎ ⲞⲨⲞⲚ ⲞⲨⲘⲎϢ ϢⲞⲨϢⲞⲨ ⲘⲘⲰⲞⲨ ⲔⲀⲦⲀ ⲤⲀⲢⲜ ⲀⲚⲞⲔ ϨⲰ ϮⲚⲀϢⲞⲨϢⲞⲨ ⲘⲘⲞⲒ.
19 For de toler gjerne uvitingarne, de som er so kloke.
ⲓ̅ⲑ̅ϨⲎⲆⲎⲰⲤ ⲄⲀⲢ ⲦⲈⲦⲈⲚⲈⲢⲀⲚⲈⲬⲈⲤⲐⲈ ⲚⲚⲒⲀⲦϨⲎⲦ ⲚⲐⲰⲦⲈⲚ ϨⲀⲚⲤⲀⲂⲈⲨ.
20 For de toler det, um nokon gjer dykk til trælar, um nokon et dykk upp, um nokon fangar dykk, um nokon upphøgjer seg yver dykk, um nokon slær dykk i andlitet.
ⲕ̅ⲦⲈⲦⲈⲚⲈⲢⲀⲚⲈⲬⲈⲤⲐⲈ ⲄⲀⲢ ⲘⲪⲎ ⲈⲦⲒⲢⲒ ⲘⲘⲰⲦⲈⲚ ⲘⲂⲰⲔ ⲪⲎ ⲈⲐⲞⲨⲰⲘ ⲘⲘⲰⲦⲈⲚ ⲪⲎ ⲈⲦϬⲒ ⲚⲦⲈⲚ ⲐⲎⲚⲞⲨ ⲪⲎ ⲈⲦϬⲒⲤⲒ ⲘⲘⲞϤ ⲚⲈⲘ ⲪⲎ ⲈⲦϨⲒⲞⲨⲒ ϦⲈⲚⲠⲈⲦⲈⲚϨⲞ.
21 Med skam segjer eg det, av di me hev vore veike; men det som nokon er djerv i - eg talar i dårskap - det er eg og djerv i.
ⲕ̅ⲁ̅ⲔⲀⲦⲀ ⲞⲨϢⲰϢ ϮϪⲰ ⲘⲘⲞⲤ ϪⲈ ⲀⲚϢⲰⲚⲒ ⲀⲚⲞⲚ ⲪⲎ ⲈⲦⲈ ⲞⲨⲞⲚ ⲞⲨⲀⲒ ⲚⲀⲈⲢⲦⲞⲖⲘⲀⲚ ⲚϦⲎⲦϤ ⲀⲒϪⲰ ⲘⲘⲞⲤ ϦⲈⲚⲞⲨⲘⲈⲦⲀⲦϨⲎ ⲦϮⲚⲀⲈⲢⲦⲞⲖⲘⲀⲚ ϨⲰ.
22 Er dei hebræarar? eg og. Er dei israelitar? eg og. Er dei Abrahams ætt? eg og.
ⲕ̅ⲃ̅ϨⲀⲚϨⲈⲂⲢⲈⲞⲤ ⲚⲈⲀⲚⲞⲔ ϨⲰ ϨⲀⲚⲤⲢⲀⲎ ⲖⲒⲦⲎⲤ ⲚⲈⲀⲚⲞⲔ ϨⲰ ϨⲀⲚϪⲢⲞϪ ⲚⲦⲈⲀⲂⲢⲀⲀⲘ ⲚⲈⲀⲚⲞⲔ ϨⲰ.
23 Er dei Kristi tenarar? - eg talar som ein galen mann -: eg er det endå meir. Eg hev havt større stræv, fenge fleire slag, vore oftare i fengsel, ofte i livsfåre.
ⲕ̅ⲅ̅ϨⲀⲚⲆⲒⲀⲔⲰⲚ ⲚⲦⲈⲠⲬⲢⲒⲤⲦⲞⲤ ⲚⲈⲀⲒⲤⲀϪⲒ ϦⲈⲚⲞⲨⲤⲒϨⲒ ⲚϨⲎⲦ ⲀⲚⲞⲔ ⲚϨⲞⲨⲞ ⲚϦⲢⲎⲒ ϦⲈⲚϨⲀⲚϦⲒⲤⲒ ⲚϨⲞⲨⲞ ⲚϦⲢⲎⲒ ϦⲈⲚϨⲀⲚϢⲎϢⲒ ⲚϨⲞⲨⲞ ⲚϦⲢⲎⲒ ϦⲈⲚϨⲀⲚϢⲦⲈⲔⲰⲞⲨ ϦⲈⲚⲞⲨⲘⲈⲦϨⲞⲨⲞ ϦⲈⲚϨⲀⲚⲘⲞⲨ ⲚⲞⲨⲘⲎϢ ⲚⲤⲞⲠ.
24 Av jødarne hev eg fem gonger fenge fyrti slag so nær som eitt.
ⲕ̅ⲇ̅ⲈⲂⲞⲖ ϨⲒⲦⲞⲦⲞⲨ ⲚⲚⲒⲒⲞⲨⲆⲀⲒ ⲀⲒϬⲒ Ⲉ- ⲄⲀⲢ ⲚⲘⲚϢⲀϢ ϢⲀⲦⲈⲚ ⲞⲨⲀⲒ.
25 Tri gonger vart eg hudflengd, ein gong steina, tri gonger leid eg skipbrot; eg hev vore eit døger i djupet.
ⲕ̅ⲉ̅ⲀⲨⲞⲨⲈϢⲞⲨⲰϢⲦ ⲘⲠϢⲂⲰⲦ ⲚⲄ ⲚⲤⲞⲠ ⲀⲨϨⲒⲰⲚⲒ ⲈϪⲰⲒ ⲚⲞⲨⲤⲞⲠ ⲀⲠϪⲞⲒ ⲂⲒϪⲒ ϦⲀⲢⲞⲒ ⲚⲄ ⲚⲤⲞⲠ ⲀⲒⲈⲢ ⲞⲨⲈϨⲞⲞⲨ ⲚⲈⲘ ⲞⲨⲈϪⲰⲢϨ ϦⲈⲚⲠϢⲰⲔ ⲘⲪⲒⲞⲘ.
26 Ofte var eg på ferder, i fårar i elvar, i fårar millom røvarar, i fårar millom landsmenner, i fårar millom heidningar, i fårar i by, i fårar i øydemark, i fårar på hav, i fårar millom falske brør,
ⲕ̅ⲋ̅ϦⲈⲚ ϨⲀⲚⲘⲞϢⲒ ϨⲒ ⲪⲘⲰⲒⲦ ⲚⲞⲨⲘⲎ ϢⲚⲤⲞⲠ ⲀⲒϨⲰϢ ϦⲈⲚϨⲀⲚⲒⲀⲢⲰⲞⲨ ⲀⲒϨⲰϢ ⲚⲦⲈϨⲀⲚⲤⲒⲚⲰⲞⲨⲒ ⲀⲒϨⲰϢ ⲚⲦⲈⲚⲀ ⲠⲀϢⲖⲰⲖ ⲀⲒϨⲰϢ ⲚⲦⲈϨⲀⲚⲈⲐⲚⲞⲤ ⲀⲒϨⲰϢ ϦⲈⲚϨⲀⲚⲂⲀⲔⲒ ⲀⲒϨⲰϢ ϨⲒ ⲠϢⲀϤⲈ ⲀⲒϨⲰϢ ϦⲈⲚⲪⲒⲞⲘ ⲀⲒϨⲰϢ ⲚⲦⲈϨⲀⲚⲤⲚⲎⲞⲨ ⲚⲚⲞⲨϪ.
27 i strev og møda, ofte i nattevoka, i svolt og torste, ofte fastande, frosen og naken;
ⲕ̅ⲍ̅ϦⲈⲚ ϨⲀⲚϦⲒⲤⲒ ⲚⲈⲘ ϨⲀⲚⲘⲔⲀⲨϨ ϦⲈⲚϨⲀⲚϢⲢⲰⲒⲤ ⲚⲞⲨⲘⲎϢ ⲚⲤⲞⲠ ϦⲈⲚϨⲀⲚϨⲔⲞ ⲚⲈⲘ ⲞⲨⲒⲂⲒ ϦⲈⲚϨⲀⲚⲚⲎⲤⲦⲒⲀ ⲚⲞⲨⲘⲎϢ ⲚⲤⲞⲠ ϦⲈⲚϨⲀⲚϪⲀϤ ⲚⲈⲘ ϨⲀⲚⲂⲰϢ.
28 umfram alt det andre hev eg endå det daglege tillaup, umsuti for alle kyrkjelydarne.
ⲕ̅ⲏ̅ⲬⲰⲢⲒⲤ ⲚⲎ ⲈⲦⲤⲀⲂⲞⲖ ⲈϤϨⲒϪⲰⲒ ⲘⲘⲎ ⲚⲒ ⲚϪⲈⲪⲢⲰⲞⲨϢ ⲚⲚⲒⲈⲔⲔⲖⲎⲤⲒⲀ ⲦⲎⲢⲞⲨ.
29 Kven er veik utan at eg vert veik? Kven vert avstygd utan at det brenn i meg?
ⲕ̅ⲑ̅ⲚⲒⲘ ⲈⲦϢⲰⲚⲒ ⲞⲨⲞϨ ϮϢⲰⲚⲒ ⲀⲚ ⲚⲒⲘ ⲈⲦⲈⲢⲤⲔⲀⲚⲆⲀⲖⲒⲌⲈⲤⲐⲈ ⲞⲨⲞϨ ϮⲢⲰⲔϨ ⲀⲚ.
30 Um eg endeleg skal rosa meg, so vil eg rosa meg av det som høyrer mi vanmagt til.
ⲗ̅ⲒⲤϪⲈ ⲤⲈⲘⲠϢⲀ ⲚⲦⲀϢⲞⲨϢⲞⲨ ⲘⲘⲞⲒ ⲀⲒⲚⲀϢⲞⲨϢⲞⲨ ⲘⲘⲞⲒ ϦⲈⲚⲚⲀⲘⲈⲦϪⲰⲂ.
31 Gud og vår Herre Jesu Kristi Fader, som er velsigna i all æva, han veit at eg ikkje lyg! (aiōn g165)
ⲗ̅ⲁ̅ⲪⲚⲞⲨϮ ⲞⲨⲞϨ ⲪⲒⲰⲦ ⲘⲠⲈⲚϬⲞⲒⲤ ⲒⲎⲤⲞⲨⲤ ⲠⲬⲢⲒⲤⲦⲞⲤ ⲈⲦⲤⲰⲞⲨⲚ ⲪⲎ ⲈⲦⲤⲘⲀⲢⲰⲞⲨⲦ ϢⲀ ⲚⲒⲈⲚⲈϨ ϪⲈ ⲚϮⲚⲀϪⲈⲘⲈⲐⲚⲞⲨϪ ⲀⲚ. (aiōn g165)
32 I Damaskus let kong Aretas’ landshovding vakta damaskenarbyen, då han vilde gripa meg;
ⲗ̅ⲃ̅ϪⲈ ⲚϨⲢⲎⲒ ϦⲈⲚⲆⲀⲘⲀⲤⲔⲞⲤ ⲠⲀⲢⲬ ⲰⲚ ⲚⲦⲈⲚⲒⲈⲐⲚⲞⲤ ⲚⲦⲈⲀⲢⲈⲦⲀ ⲠⲞⲨⲢⲞ ⲚⲀϤⲀⲢⲈϨ ⲈⲐⲂⲀⲔⲒ ⲚⲦⲈⲚⲀ ⲆⲀⲘⲀⲤⲔⲞⲤ ⲈϤⲞⲨⲰϢ ⲈⲦⲀϨⲞⲒ.
33 og gjenom ein glugg i muren vart eg fira ned i ei korg og slapp ut or hans hender.
ⲗ̅ⲅ̅ⲞⲨⲞϨ ⲀⲨⲬⲀⲦ ⲈⲠⲈⲤⲎⲦ ϦⲈⲚⲞⲨϢⲞⲨϢⲦ ϦⲈⲚⲞⲨⲤⲀⲢⲄⲀⲚⲎ ⲈⲂⲞⲖ ϨⲒϪⲈⲚ ⲠⲒⲤⲞⲂⲦ ⲀⲒⲚⲞϨⲈⲘ ⲈⲂⲞⲖ ϦⲈⲚⲚⲈϤϪⲒϪ.

< 2 Korintierne 11 >