2 Korintierne 10

1 Men eg, Paulus, legg dykk på hjarta ved Kristi spaklynde og godlynde, eg som framfor augo på dykk er audmjuk hjå dykk, men djerv mot dykk når eg er fråverande;

But I myself, Paul, entreat you by the meekness and gentleness of the Christ, who, as to appearance, [when present] [am] mean among you, but absent am bold towards you;

2 men eg bed um, at eg ved mitt nærvære må sleppa å vera djerv med det frimod som eg tenkjer hugheilt å fara fram med imot sume, som dømer oss som um me ferdast etter kjøtet.

but I beseech that present I may not be bold with the confidence with which I think to be daring towards some who think of us as walking according to flesh.

3 For um me ferdast i kjøtet, strider me då ikkje etter kjøtet.

For walking in flesh, we do not war according to flesh.

4 For våre stridsvåpn er ikkje kjøtlege, men megtige for Gud til å støyta ned festningar,

For the arms of our warfare [are] not fleshly, but powerful according to God to [the] overthrow of strongholds;

5 med di me støyter ned tankebygningar og all høgd som reiser seg imot kunnskapen um Gud, og tek all tanke til fange under lydnaden mot Kristus

overthrowing reasonings and every high thing that lifts itself up against the knowledge of God, and leading captive every thought into the obedience of the Christ;

6 og er ferdige til å refsa all ulydnad, når dykkar lydnad fyrst er fullkomen.

and having in readiness to avenge all disobedience when your obedience shall have been fulfilled.

7 De ser på det som ligg dykk for augo. Um nokon er viss med seg sjølv at han høyrer Kristus til, han døme då atter ifrå seg sjølv, at liksom han høyrer Kristus til, soleis me og.

Do ye look at what concerns appearance? If any one has confidence in himself that he is of Christ, let him think this again in himself, that even as he [is] of Christ, so also [are] we.

8 For um eg og vil rosa meg noko meir av vår magt, som Herren gav oss til å uppbyggja dykk og ikkje til å riva ned, so vilde eg ikkje verta til skammar,

For and if I should boast even somewhat more abundantly of our authority, which the Lord has given [to us] for building up and not for your overthrowing, I shall not be put to shame;

9 so ikkje eg skal synast liksom å vilde skræma dykk med brevi mine.

that I may not seem as if I was frightening you by letters:

10 For brevi, segjer dei, er myndige og djerve, men det likamlege nærværet er veikt, og talen ikkje vyrd.

because his letters, he says, [are] weighty and strong, but his presence in the body weak, and his speech naught.

11 Den som segjer slikt, han tenkje då, at slike som me fråverande er i ord i brevi, slike er me og nærverande i gjerning.

Let such a one think this, that such as we are in word by letters [when] absent, such also present in deed.

12 For me vågar ikkje å rekna oss til eller likna oss med sume som rosar seg sjølve; men når desse mæler seg med seg sjølve og liknar seg med seg sjølve, er dei fåvituge.

For we dare not class ourselves or compare ourselves with some who commend themselves; but these, measuring themselves by themselves, and comparing themselves with themselves, are not intelligent.

13 Men me vil ikkje rosa oss til umåte, men etter målet av det umkverve som Gud hev sett oss til mål: at me skulde nå radt fram til dykk.

Now we will not boast out of measure, but according to the measure of the rule which the God of measure has apportioned to us, to reach to you also.

14 For me tøygjer oss ikkje utyver vårt mål, som um me ikkje hadde nått fram til dykk - for me er då komne fram til dykk med Kristi evangelium -

For we do not, as not reaching to you, overstretch ourselves, (for we have come to you also in the glad tidings of the Christ; )

15 med di me ikkje rosar oss til umåte, av framandt arbeid, men hev von um, at når dykkar tru veks, skal me verta ovleg store hjå dykk etter vårt mål,

not boasting out of measure in other people's labours, but having hope, your faith increasing, to be enlarged amongst you, according to our rule, yet more abundantly

16 so me kann forkynna evangeliet på hi sida åt dykk, og ikkje i eit framandt umkverve rosa oss av det som alt er fullført.

to announce the glad tidings to that [which is] beyond you, not to be boasting in another's rule of things made ready to hand.

17 Men den som rosar seg, rose seg i Herren!

But he that boasts, let him boast in the Lord.

18 For ikkje den som prisar seg sjølv, held prøva, men den som Herren prisar.

For not he that commends himself is approved, but whom the Lord commends.