2 Krønikebok 18

1 Då Josafat hadde vunne seg rikdom og æra, gjekk han i mågskap med Ahab.

Agora Jehoshaphat tinha riquezas e honra em abundância; e ele se aliou a Ahab.

2 Etter nokre år var lidne, drog han ned til Ahab i Samaria, og Ahab let slagta ei mengd med småfe og storfe for honom og mannskapet han hadde med seg; so lokka han honom til å draga upp mot Ramot i Gilead.

Depois de alguns anos, ele foi para Ahab, para Samaria. Ahab matou ovelhas e gado para ele em abundância, e para as pessoas que estavam com ele, e o levou a subir com ele para Ramoth Gilead.

3 For Israels-kongen Ahab sagde til Juda-kongen Josafat: «Vil du fara med meg til Ramot i Gilead?» Han svara honom: «Eg som du, og mitt folk som ditt folk, me vil vera med deg i striden.»

Acabe, rei de Israel, disse a Jehoshaphat, rei de Judá: “Você irá comigo para Ramoth Gilead? Ele lhe respondeu: “Eu sou como você é, e meu povo como seu povo”. Estaremos com vocês na guerra”.

4 Men Josafat sagde til Israels-kongen: «Spør like vel fyrst Herrens ord til råds!»

Jehoshaphat disse ao rei de Israel: “Por favor, pergunte primeiro pela palavra de Yahweh”.

5 Då stemde Israels-kongen saman profetarne, fire hundrad mann, og spurde deim: «Skal me draga ut og strida mot Ramot i Gilead, eller skal eg lata det vera?» Dei svara: «Drag dit upp! Gud vil gjeva byen i henderne på kongen.»

Então o rei de Israel reuniu os profetas, quatrocentos homens, e disse-lhes: “Devemos ir a Ramoth Gilead para a batalha, ou devo eu deixar de suportar? Eles disseram: “Suba, pois Deus o entregará nas mãos do rei”.

6 Men Josafat spurde: «Er det ikkje endå ein av Herrens profetar her, so me kunde spyrja gjenom honom?»

Mas Jehoshaphat disse: “Não há aqui além disso um profeta de Javé, para que possamos inquiri-lo?”

7 Israels-kongen sagde til Josafat: «Det er endå ein mann som ein kann spyrja Herren ved; men eg hatar honom, for di han spår meg aldri noko godt, men berre vondt alle sine dagar; det er Mika Jimlason.» Josafat sagde: «Soleis må ikkje kongen tala!»

O rei de Israel disse a Jeosafá: “Ainda há um homem por quem podemos perguntar a Javé; mas eu o odeio, pois ele nunca profetiza o bem a meu respeito, mas sempre o mal”. Ele é Micaías, o filho de Inlá”. Jehoshaphat disse: “Não deixe o rei dizer isso”.

8 Då kalla Israels-kongen på ein hirdmann og sagde: «Henta snøgt Mika Jimlason!»

Então o rei de Israel chamou um oficial e disse: “Traga rapidamente Micaías, o filho de Imla”.

9 Israels-kongen og Juda-kongen Josafat sat klædde i sine skrud kvar på sin kongsstol, dei sat på treskjevollen ved inngangen til byporten i Samaria, og alle profetarne spådde framfyre deim.

Now o rei de Israel e Jeosafá o rei de Judá sentaram-se cada um em seu trono, vestidos com suas vestes, e estavam sentados em um lugar aberto na entrada do portão de Samaria; e todos os profetas profetizavam diante deles.

10 Og Sidkia, son åt Kena’ana, gjorde seg horn av jarn og sagde: «So segjer Herren: «Med slike horn skal du stanga syrarane til du tyner deim.»»

Zedequias, filho de Chenaaná, fez-se chifres de ferro e disse: “Javé diz: 'Com estes empurrarás os sírios, até que sejam consumidos'”.

11 Og alle profetarne spådde på same måten og sagde: «Drag upp til Ramot i Gilead, so skal du få siger, og Herren vil gjeva byen i henderne på kongen.»

Todos os profetas profetizaram assim, dizendo: “Subam a Ramoth Gilead, e prosperem; pois Yahweh a entregará nas mãos do rei”.

12 Sendemannen som var gjengen og skulde henta Mika, sagde til honom: «Profetarne hev samrøystes lova kongen lukka, lat då ordi dine samstavast med deira, og lova lukka du og!»

O mensageiro que foi chamar Micaías falou com ele, dizendo: “Eis que as palavras dos profetas declaram o bem ao rei com uma só boca”. Que sua palavra, portanto, seja como uma delas, e fale bem”.

13 Men Mika svara: «So sant som Herren liver, vil eg berre tala det som min Gud segjer.»

Micaiah disse: “Como Yahweh vive, direi o que meu Deus diz”.

14 Då han no kom til kongen, sagde kongen til honom: «Mika, skal me draga av stad og strida um Ramot i Gilead, eller skal eg lata det vera?» Då sagde han: «Drag upp, so skal de få siger, og dei skal verta gjevne i dykkar vald.»

Quando ele chegou ao rei, o rei lhe disse: “Micaías, vamos a Ramoth Gilead para a batalha, ou devo eu resistir? Ele disse: “Suba, e prospere. Eles serão entregues em suas mãos”.

15 Men kongen sagde til honom: «Kor mange gonger skal eg taka deg i eid på at du ikkje vil segja meg anna enn sanningi i Herrens namn?»

O rei lhe disse: “Quantas vezes te conjuro que não fales comigo senão a verdade em nome de Iavé”?

16 Då sagde han: «Eg såg heile Israel spreidt utyver fjelli som ein saueflokk utan hyrding; og Herren sagde: «Dei der hev ingen herre, lat deim snu heim att i fred, kvar til sitt!»»

Ele disse: “Eu vi todo Israel espalhado pelas montanhas, como ovelhas que não têm pastor”. Yahweh disse: “Estas não têm dono”. Que cada um deles volte para sua casa em paz”.

17 Israels-kongen sagde til Josafat: «Sagde eg deg ikkje at han aldri varslar meg noko godt, berre vondt?»

O rei de Israel disse a Jehoshaphat: “Eu não te disse que ele não profetizaria o bem a meu respeito, mas o mal?”

18 Då sagde han: «So høyr då Herrens ord: Eg såg Herren sitja på sin kongsstol, og heile himmelheren stod på den høgre og den vinstre sida hans.

Micaías disse: “Portanto, ouçam a palavra de Javé: Vi Javé sentado em seu trono, e todo o exército do céu de pé à sua direita e à sua esquerda.

19 Og Herren sagde: Kven vil lokka Israels-kongen Ahab, so han dreg upp og fell ved Ramot i Gilead?» Då sagde ein so og ein annan so.

Yahweh disse: “Quem vai atrair Ahab, rei de Israel, para que ele suba e caia em Ramoth Gilead? Um falou dizendo desta maneira, e outro dizendo desta maneira.

20 Men då kom anden fram og stelte seg framfor Herren og sagde: «Eg skal lokka honom!» Herren spurde honom: «Korleis?»

Um espírito saiu, apresentou-se diante de Javé, e disse: 'Eu o seduzirei'. “Yahweh disse a ele, 'Como?

21 Han svara: «Eg vil ganga ut og verta ei ljugarånd i munnen på alle profetarne hans.» Og han sagde: «Ja, du skal lokka honom, og du skal og greida det. Gakk av stad, og gjer so!»

“Ele disse: “Eu irei e serei um espírito mentiroso na boca de todos os seus profetas”. “Ele disse: 'Vocês o seduzirão e prevalecerão também. Ide e fazei-o”.

22 Sjå no hev Herren lagt ei ljugarånd i munnen på desse profetarne dine, men Herren hev varsla ulukka yver deg.

“Agora, portanto, eis que Javé pôs um espírito mentiroso na boca destes vossos profetas; e Javé falou mal de vós”.

23 Då kom Sidkia, son åt Kena’ana, fram og slo Mika på kinni og sagde: «Kva veg hev då Herrens ande fare ifrå meg for å tala med deg?»

Então Zedequias, filho de Chenaaná, aproximou-se e bateu na bochecha de Micaías, e disse: “Para que lado o Espírito de Javé foi de mim para falar com você?

24 Men Mika sagde: «Det skal du få sjå den dagen då du rømer frå kove til kove og vil gøyma deg.»

Micaiah disse: “Eis que vereis naquele dia, quando entrardes em uma sala interior para vos esconderdes”.

25 Då sagde Israels-kongen: «Tak Mika og før honom til byhovdingen Amon og kongssonen Joas,

O rei de Israel disse: “Pegue Micaías e leve-o de volta para Amon, o governador da cidade, e para Joás, filho do rei;

26 og seg: «Kongen byd dykk at det skal kasta denne mannen i fangehuset og setja honom på snaud kost, til kongen kjem heim att med heilo!»»

e diga: 'O rei diz: “Ponha este companheiro na prisão e alimente-o com pão de aflição e com água de aflição, até que eu volte em paz'”.

27 Men Mika sagde: «Kjem du heim att med heilo, då hev ikkje Herren tala gjenom meg.» Og so sagde han: «Høyr, de folk, alle saman!»

Micaiah disse: “Se você voltar em paz, Yahweh não falou por mim”. Ele disse: “Ouçam, vocês, todos vocês!”

28 So drog då Israels-kongen og Josafat, Juda-kongen, upp til Ramot i Gilead.

Então o rei de Israel e Jeosafá, rei de Judá, subiram a Ramoth Gilead.

29 Men Israels-kongen sagde til Josafat: «Eg vil klæda meg ut fyrr eg gjeng inn i striden, men hav du dine klæde på deg!» Og Israels-kongen klædde seg ut, og so gjekk dei inn i striden.

O rei de Israel disse a Jeosafá: “Eu me disfarçarei e irei para a batalha; mas vocês vestem suas vestes”. Então, o rei de Israel se disfarçou; e eles foram para a batalha.

30 Men Syria-kongen hadde gjeve det bodet til hovdingarne for stridsvognerne sine at dei ikkje skulde taka på nokon, korkje liten eller stor, men berre på Israels-kongen.

Agora o rei da Síria havia comandado os capitães de suas carruagens, dizendo: “Não lute com pequenos ou grandes, exceto apenas com o rei de Israel”.

31 Då no hovdingarne fekk stridsvognerne fekk auga på Josafat, tenkte dei: «Det er visseleg Israels-kongen!» Og dei kringsette honom og vilde strida. Men Josafat sette i eit høgt rop, og Herren frelste honom; for Gud vende dei burt ifrå honom.

Quando os capitães das carruagens viram Jehoshaphat, disseram: “É o rei de Israel”! Por isso, voltaram-se para lutar contra ele. Mas Jeosafá gritou, e Javé o ajudou; e Deus os levou a se afastarem dele.

32 Og då hovdingarne for stridsvognerne merka at det ikkje var Israels-kongen, drog dei seg burt ifrå honom.

Quando os capitães das carruagens viram que não era o rei de Israel, voltaram atrás, deixando de persegui-lo.

33 Men ein mann som spente bogen og skaut på måfå, råka Israels-kongen millom brynjeskøytingarne og brynja. Då baud han vognstyraren sin: «Snu, og før meg ut or heren! for eg er såra.»

Um certo homem desenhou seu arco ao acaso, e atingiu o rei de Israel entre as articulações da armadura. Por isso ele disse ao motorista da carruagem: “Vire-se e me leve para fora da batalha, pois estou gravemente ferido”.

34 Men striden vart hardare og hardare den dagen, og Israels-kongen vart standande i vogni si imot syrarane like til um kvelden; og ved soleglad døydde han.

A batalha aumentou naquele dia. Entretanto, o rei de Israel se apoiou em sua carruagem contra os sírios até a noite; e por volta do pôr-do-sol, ele morreu.